Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC). Technical protocol version 2
Research report
View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Abstract
Jepsen, J.U., Arneberg, P., Ims, R.A., Siwertsson, A., Yoccoz, N.G. 2020. Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC) – Technical protocol version 2. NINA Report 1890. Norwegian Institute for Nature Research.
Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC) is a new structured protocol for assessing the condition of an ecosystem relative to a given reference condition. This report describes in detail how each step of the assessment should be performed. The assessment is done by a panel of scientists with openings for stakeholder involvement. As a basis for the assessment, a set of ecosystem characteristics are defined, that together capture key aspects of structure and processes in the system and covering both biotic and abiotic parts of the ecosystem. The protocol consists of four phases: scoping, analysis, assessment and reporting & peer review. First, the scoping phase identifies a set of indicators used to assess the condition of each of the ecosystem characteristics. The second step is the formulation of formalized expectations (termed phenomena) describing expected directional changes in each of the indicators away from the reference condition as a result of relevant drivers in the system. Phenomena are thus the equivalent of a scientific hypothesis formulated prior to a scientific study. The validity of each
phenomenon is assessed, reflecting how well we understand the links between drivers and indicator, how well the indicator reflects the condition of the ecological characteristics and the wider ecological significance of the phenomenon. Data sources are identified and data coverage in time and space are described for each indicator. The analysis phase consists of statistical analyses of the underlying data to permit an evaluation of the level of evidence for each phenomenon. In the assessment phase, the condition of each ecosystem characteristic is evaluated by taking into account phenomenon validity, evidence and data coverage across all phenomena within the characteristic. Based on this, an overall assessment for the ecosystem as a whole is done. The final step is an independent peer review of the assessment report with the aim of continuous improvements of the evidence base for phenomena and other elements of the assessment. Jepsen, J.U., Arneberg, P., Ims, R.A., Siwertsson, A., Yoccoz, N.G. 2020. Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC) – Technical protocol version 2. NINA Rapport 1890. Norsk institutt for naturforskning.
Panelbasert vurdering av økologisk tilstand, også betegnet Fagpanelmetoden (engelsk: Panelbased Assessment of Ecosystem Condition (PAEC)) er en ny strukturert protokoll for å vurdere tilstanden i et økosystem sammenlignet med en gitt referansetilstand. Denne rapporten beskriver i detalj hvordan hvert steg i vurderingen skal gjøres. Vurderingen gjøres av et forskerpanel med mulighet for involvering av interessenter. Som et utgangspunkt for vurderingen blir det definert et sett av økosystemegenskaper som til sammen dekker de viktigste strukturene og prosessene i systemet og som omfatter både biotiske og abiotiske deler av økosystemet. Protokollen er bygget opp rundt fire faser: En innledende kartleggingsfase (‘Scoping’), en analysedel, en vurderingsdel, samt rapportering og ekstern fagfellevurdering av prosessen. I kartleggingsfasen blir det først identifisert et sett av indikatorer som skal brukes til å vurdere tilstand for hver av økosystemegenskapene. Det neste steget er å formulere formaliserte forventninger (kalt fenomener) som beskriver forventede retningsbestemte endringer i hver av indikatorene bort fra referansetilstanden som et resultat av relevante påvirkningsfaktorer i systemet. Fenomener tilsvarer altså
vitenskapelige hypoteser som blir formulert før et vitenskapelig studium. Gyldigheten til hvert fenomen blir vurdert. Dette skal reflektere hvor godt vi forstår sammenhengen mellom indikator og påvirkningsfaktorer, hvor godt indikatoren gjenspeiler tilstanden til økosystemegenskapen den tilhører, samt den økologiske betydningen til fenomenet. Datakilder identifiseres og datadekning i tid og rom beskrives for hver indikator. I analysefasen blir det gjort statistiske analyser av dataene for å vurdere evidensen for at de ulike fenomenene har inntruffet. I vurderingsfasen blir tilstanden for hver økosystemegenskap vurdert på tvers av fenomenene innen egenskapen på bakgrunn av gyldighet, evidens og datadekning for hvert fenomen. Basert på dette gjøres det en samlet vurdering av tilstand for økosystemet som helhet. Det siste steget er en uavhengig fagfellevurdering av tilstandsrapporten, hvor målet er å bedre kunnskapsgrunnlaget for fenomenene og andre elementer av vurderingen.