Show simple item record

dc.contributor.authorEide, Nina E.
dc.contributor.authorUlvund, Kristine
dc.contributor.authorKleven, Oddmund
dc.contributor.authorLanda, Arild
dc.contributor.authorFlagstad, Øystein
dc.date.accessioned2020-12-14T14:03:02Z
dc.date.available2020-12-14T14:03:02Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4688-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2719248
dc.description.abstractEide, N. E., Ulvund, K., Kleven, O., Landa. A. & Flagstad, Ø. 2020. Fjellrev i Norge 2020. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 1913. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten gir en statusbeskrivelse for fjellreven i Norge i 2020, med oversikt over pågående tiltak og bestandsutvikling for utvalgte delbestander de siste 15 årene. Fjellreven er oppført som kritisk truet på den norske rødlista (Henriksen & Hilmo 2015). Overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, da den første handlingsplanen kom, og er nå forankret i den nye handlingsplanen for fjellrev (2017-2021). Overvåkingen bygger på årlig kon-troll av kjente fjellrevhi og kartlegging av antall individer gjennom DNA. Totalt ble det dokumentert 43 ynglinger av fjellrev i Norge i 2020. Av disse ble 15 ynglinger dokumentert lengst sør i Norge (Hardangervidda 5, Finse 10), 8 rundt Dovrefjell (Reinheimen 1, Snøhetta 6, Knutshø 1), 14 i Midt-Norge (Kjølifjellet/Sylane 3, Blåfjellet 3, Hestkjølen 2, Junkeren 2, Saltfjellet 4), og 6 nord i Troms og Finnmark (Indre Troms 1, Varangerhalvøya 5). Det har virkelig slått til i sør på Finse og Hardangervidda, der antall ynglinger er det meste som er dokumentert i denne regionen på mange tiår. Fem ynglinger på Varangerhalvøya er også det meste som er dokumentert den tiden systematisk overvåking har pågått. Disse tre delbestandene er alle reetablerte gjennom utsetting av valper fra Avlsprogrammet for fjellrev. Sammenhengen med forekomst av smågnagere og yngling er ikke like tydelig til stede i år, som andre år, da det i flere av fjellområdene med dokumenterte ynglinger er rapportert om bunnår. Slik sett var det overraskende at det skulle slå til over hele landet, med yngling i 12 delbestander (selv om antall kull var få og kullstørrelsen i flere områder var lav). I Midt-Norge, hvor smågnagerbestandene etter all sannsynlighet var helt i bunn, kan de 14 ynglingene muligens forklares av at det var noe smågnagere helt tidlig i sesongen, som siden forsvant under vårvinteren. Men kanskje kan de intensive støttefôringstiltakene også påvirke reproduksjonen? Å oppnå yngling i år med lite smågnagere, vil være veldig positivt for den videre bestandsutviklingen. Det ble i 2020 identifisert 174 unike individer av fjellrev fra innsamlet DNA-materiale. I noen av delbestandene var andelen nye individer markert høyere enn i andre delbestander. Dette kan tyde på at man i noen områder ikke klarer å finne alle ynglingene, eller at det er innvandring fra omkringliggende bestander som er i vekst, slik vi f.eks. ser i flere av grensebestandene i Midt-Norge. Antall individer som ble identifisert fra DNA er noe lavere enn i 2019, men den nye bestandsmodellen fastslår jevn vekst i bestanden. Bestandsestimatet siste treårsperiode (2018-2020) er anslått til å ligge mellom 273 og 338 voksne fjellrever (midtpunkt 302), som er en firedobling siden 2008. Modellen viser at det har vært en jevn økning i bestandene i Sør- og Midt-Norge, mens de nordligste delbestandene har vært preget av stagnasjon og bestandsnedgang. Her ser vi imidlertid konturene av en forsiktig vekst de siste årene, først og fremst knyttet til utsetting av fjellrev på Varangerhalvøya, som har hatt positiv effekt på flere omkringliggende delbestander både i Norge, Sverige og Finland. Selv om det er en svakt positiv bestandsutvikling lengst i nord, med økende grad av utveksling mellom delbestandene som har støttefôring, er situasjonen nord for Saltfjellet vurdert som kritisk, fordi delbestandene er svært små. Det trengs trolig betydelig vekst i flere delbestander for å oppnå en funksjonell metapopulasjon, slik man gjennom tiltak har oppnådd i Midt-Norge. Den observerte utvandringen fra Varangerhalvøya til Kolahalvøya denne våren, kan på sikt gi håp om å knytte den norske fjellrevbestanden til den mer kontinuerlige utbredelsen av fjellrev på den russiske tundraen.en_US
dc.description.abstractEide, N. E., Ulvund, K., Kleven, O., Landa. A. & Flagstad, Ø. 2020. Arctic fox in Norway 2020. Results from the national monitoring programme for arctic fox. NINA Report 1913. Norwe-gian Institute for Nature Research. This report describes the status for the arctic fox in Norway 2020, summarizing current management actions and population trends for Norway, regions of Norway and selected sub-populations over the past 15 years. The arctic fox is listed as critically endangered on the Norwegian red list (Henriksen & Hilmo 2015). As part of the first action plan for the arctic fox, the national monitoring programme was established in 2003, and is today rooted in the running action plan (2017-2021). The monitoring programme is based on annual monitoring of known arctic fox dens and collection of DNA samples for individual identification. A total of 43 arctic fox litters was documented in Norway in 2020. Of these, 15 were recorded in southern Norway (Hardangervidda (5), Finse (10), Reinheimen (1), Snøhetta (6), Knutshø (1)), 14 in central Norway (Kjølifjellet/Sylane (3), Blåfjellet (3), Hestkjølen (2), Junkeren (2), Saltfjellet (4)), and six in northern Norway (Indre Troms (1), Varangerhalvøya (5). In southern Norway, the number of litters is the highest documented in this region in several decades. Similarly, the five breedings at Varangerhalvøya is the highest on record since the national monitoring programme was established. These three subpopulations are all re-established through release of arctic foxes from the captive breeding programme. The correlation between abundance of ro-dents and number of arctic fox litters has not been so evident this year, as several breed-ings were documented in mountain areas that had but low densities of rodents. Considering this, breeding in 12 of the subpopulations was not expected, although number of breedings and litter size in Central-Norway was low. It could be that autumn/early winter densities of rodents were increasing, followed by an early decrease in spring. The documented reproductions could however also be a result of the systematic supplemental feeding. Successful breedings in years with low rodent abundance can be very positive for further population development. In 2020, 174 unique individuals were identified from collected DNA-samples. The number of new individuals was skewed between sub-populations, suggesting a lack of documentation of all lit-ters or immigration from surrounding areas. The latter was observed in several sub-populations in central Norway, along the border between Norway and Sweden. The overall number of individuals identified from DNA was lower in 2020 than in 2019, but the new population model re-veals a continued growth in the population. The estimate for the Norwegian population over the last three-year period (2018-2020) is estimated to be between 273 to 338 adult foxes (mid-point 302), which is a quadrupling of the population since 2008. The model results indicate an even growth in the populations in south- and central Norway, while the northern populations are characterized by stagnation and population decline. However, we have observed a small in-crease in one of these subpopulation, related to the release of foxes on Varangerhalvøya, having positive effect on subpopulations in Norway, Sweden and Finland. Although there is a weak positive population development in the far north, with an increasing degree of exchange between the subpopulations subject to supplemental feeding, the situation for the arctic fox north of Saltfjellet is critical, as the subpopulations here remain very small. Significant growth is probably needed in several subpopulations to achieve a functional metapopulation, as has been achieved through targeted measures in central Norway. The observed migration from Varangerhalvøya to the Kola Peninsula this spring may in the long run give hope of linking the Norwegian arctic fox population to the more continuous distribution of arctic foxes on the Russian tundra.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1913
dc.subjectFjellreven_US
dc.subjectAlopex lagopusen_US
dc.subjectYnglingen_US
dc.subjectbestandsovervåkingen_US
dc.subjectDNA-analyseren_US
dc.subjectArctic foxen_US
dc.subjectreproductionen_US
dc.subjectpopulation monitoringen_US
dc.subjectDNA analysisen_US
dc.titleFjellrev i Norge 2020. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellreven_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber56en_US
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1859|2020en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2275]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record