Hammerbekken, Buvika (Skaun kommune). Fiskebiologiske undersøkelser i anadrom strekning og oppfølging av ras-sikringstiltak i Hammerdalen i 2020

Abstract

Bergan, M. A. & Solem, Ø. 2020. Hammerbekken, Buvika (Skaun kommune). Fiskebiologiske undersøkelser i anadrom strekning og oppfølging av ras-sikringstiltak i Hammerdalen i 2020. NINA Rapport 1904. Norsk institutt for naturforskning. I forbindelse med gjennomføring av ras-sikringstiltak i Hammerdalen og Hammerbekken, Buvika, har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomført problemkartlegging, bunndyrundersøkelser, ungfisktellinger og gytegroptaksering/gytefisktellinger vår og høst 2020. Undersøkelsene er gjennomført for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag for vannforekomsten, og for å bistå med faglige vurderinger knyttet til de planlagte sikringstiltakene i bekken. Denne NINA-rapporten presenterer resultater og vurderinger knyttet til undersøkelsene høsten 2020. Resultater fra vårundersøkelsen er presentert i et separat NINA prosjektnotat vedlagt denne rapporten. På bakgrunn av ungfiskundersøkelsene i Hammerbekken våren og høsten 2020 konkluderer vi med at vassdraget i dag er et svært viktig sjøørretvassdrag til indre del av Trondheimsfjorden og Gaulosen. Vassdraget har imidlertid store hydromorfologiske utfordringer. Da det ikke foreligger flerårige data fra Hammerbekken, er kunnskapsgrunnlaget for vagt til å konkludere hvorvidt status for fiskebestanden i 2020 er representativt for vassdraget over tid. Sikringsarbeidet i Hammerbekken har ivaretatt hensyn til fisk på tiltakstrekningen, og faglige innspill fra NINA- prosjektnotat 227 er langt på vei er tatt til følge ut fra de forutsetningene som forelå for sikringen. Naturlig storstein er lagt tilbake i elveløpet, og nye kulverter i overkant av tiltaksområdet er godt nedsenket, slik at vandringsforholdene for fisk er vesentlig forbedret fra før tiltaket. Bekkeløpet er hevet og flyttet noe, men følger naturlig vannvei, og utformet i tråd med retningslinjer, med noe grad av variasjon dybde i strykstrekningene på partiet. Avrenning av finkornede sedimenter ifbm sikringstiltaket har ført til uheldige effekter nedstrøms i Hammerbekken, med fare for å påvirke gyte- og oppvekstområdene her negativt. Det ble derfor besluttet å tilføre rikelig med naturlig elvestein i gytestørrelser på tdiligere kjente gyteområder, for å heve kvaliteten på gyteområdene umiddelbart. Dette avbøtende tiltaket ser foreløppig ut til å ha hatt svært positiv effekt for gyting allerede høsten 2020. NINA vurderer at Hammerbekken har behov for ytterligere tiltak for å oppfylle miljømål etter vannforskriften. Dette ansees som strengt nødvendige tiltak, som gjør at vannforekomsten får tilbake tapte vassdragskvaliteter, som igjen gir grunnlag for en økt og mer livskraftig sjøørretbestand. Etter flere tiår med inngrep og endringer i bekkeløpet, har bekken stort underskudd av naturlig elvestein, gytesubstrat og dypområder/kulper. Dette gjelder spesielt bekkepartiene nedstrøms E6 og Snøfuglveien. Disse kvalitetene var til stede i Hammerbekken før den ble kanalisert, steinsatt og endret etter veibygging og urbanisering i området. Hammerbekken videre sterkt påvirket av vannkraftregulering og det er fraført vann fra anadrom strekning. Det er oppført demninger i nedbørfeltet, hvorav minst en av disse ikke synes å ha minstevannsføringslipp til bekkestrekninger nedstrøms. Et av de viktigste tiltakene for sjøørreten i Hammerbekken vil være å etablere en helårs minstevannsføring på minimum 20 liter i sekundet nedstrøms demningen ved Nydammen. I dag synes tilfeldige lekkasjer i demningen, anslagsvis noen få liter i sekundet, å være årsaken til at sjøørret overlever og det er mulig å opprettholde det biologiske mangfoldet i nedre del av bekken. Avslutningsvis ønsker vi å framheve at Hammerbekken er et viktig rekreasjons- og friluftsområde for lokalbefolkningen i Buvika, der turstier nær bekken anvendes hyppig av turgåere, samt skole- og barnehagebarn. NINA anbefaler at status for Hammerbekken følges opp i minimum tre år, med oppstart allerede i 2021. Dett for å følge opp gjennomførte tiltak i forbindelse med ras-sikring, innhente gode data forut for nye tiltak som er foreslått eller er under planlegging, og eventuelt avklare eller avdekke problemstillinger som må utbedres i vassdraget.