| dc.description.abstract | Karlsson, S., Barlaup, B. T., Diserud, O. H. & Normann, E. S. 2020. Vossolaksen – genetisk status. NINA Rapport 1907. Norsk institutt for naturforskning.
Redningsaksjonen for Vossolaksen startet i 2010 og blir formelt avsluttet i 2020. I den forbindelse ønsker forvaltningen en oppsummering av kunnskapen om den genetiske statusen til laksen i vassdraget. I henhold til kvalitetselementet «genetisk integritet» i «Kvalitetnormen for ville bestander av laks» har laksebestanden i Vossovassdraget stor grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks og er klassifisert som svært dårlig tilstand (rødt). I dette prosjektet har vi gjennomgått eksisterende data av voksen laks for å se hvordan innkrysning har forandret seg over tid og på forskjeller i innkrysning mellom kultivert og naturlig produsert laks. I tillegg har vi analysert et stort materiale av laksunger med alder 0+ (laksyngel) og 1+ innsamlet i Bolstadelva og Vosso i 2019 for å undersøke grad av innkrysning og for å beregne effektivt antall gytefisk. Resultatene indikerer at det allerede tidlig på 90-tallet var en del innkrysning med oppdrettslaks. Estimater av innkrysning viser en betydelig mindre grad av innkrysning i kultivert fisk sammenliknet med naturlig produsert fisk og viser effekten av skjellanalyser og genetiske analyser av stamfisk for å luke ut rømt oppdrettslaks og avkom etter rømt oppdrettslaks. De siste 10 årene viser en mulig økning i innkrysning av oppdrettslaks blant den naturlig produserte fisken og en mulig nedgang i den kultiverte laksen.
Årsyngel (0+) viste en stor grad av innkrysning i Bolstadelva og i Vosso på henholdsvis 12,7 % og 11,6 % mens det var en betydelig mindre og ikke signifikant grad av innkrysning i aldersgruppe 1+ fra Bolstadelva (7,0 %) og Vosso (2,5 %). Vi kan ikke konkludere med hvorvidt denne forskjellen skyldes ulike gyteår med forskjellig innslag av rømt oppdrettslaks eller innkryssede individer i de ulike gyteårene eller en mye høyere dødelighet hos innkryssede individer fra 0+ til 1+. Estimater av innkrysning ved de ulike innsamlingsstasjonen viste ingen tydelig tendens til at noen områder i vassdraget genererer avkom med en større grad av innkrysning enn andre områder. Ved å identifisere hel- og halvsøsken beregnet vi effektivt antall gytefisk og det var høyere effektivt antall gytefisk i Vosso (58 i 0+ og 64 i 1+) enn i Bolstadelva (40 i 0+ og 47 i 1+). Familiestrukturen var forholdsvis flat med høyst to, og i de fleste tilfeller én, representanter fra de ulike helsøskengruppene. Det var ingen tydelig forskjell i antall avkom avhengig av sannsynlighet for opphav i villaks (versus oppdrettslaks).
Så lenge utsatt laks i Vossovassdraget utgjør en stor andel av bestanden, viser våre resultater at kultivering av laks der stamfisken har blitt kontrollert for oppdrettsopphav kan redusere omfanget av innkrysning i bestanden. Ved en nedtrapping av utsatt fisk bør derfor bestanden nøye overvåkes og så langt det er mulig bør rømt oppdrettslaks tas ut fra vassdraget. Muligheten å ta ut innkryssede individer, etter genetisk kontroll av opphav bør også vurderes. Det er også viktig å overvåke den effektive bestandsstørrelsen som direkte kan relateres til tap av genetisk variasjon og innavl. Analysene av effektivt antall gytefisk og familiestruktur i dette prosjektet, basert på ungfiskprøver, kan være en god måte å overvåke bestanden på og vil kunne gi oppdaterte tall på bestandsstatus. | en_US |
