Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJensen, Thomas Correll
dc.contributor.authorBækkelie, Knut Andreas E.
dc.coverage.spatialSandebukta landskapsvernområde, Adalstjern naturreservaten_US
dc.date.accessioned2020-12-11T08:41:59Z
dc.date.available2020-12-11T08:41:59Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-2865-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2717066
dc.description.abstractJensen, T.C & Bækkelie, K.A.E. 2020. Undersøkelser av invertebratfaunaen i små vannforekomster i Vestfold. Smådammer i Sandebukta landskapsvernområde og Adalstjern i Adalstjern naturreservat. NINA Rapport 1892. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapport presenterer en undersøkelse av invertebratfaunaen i små vannforekomster i tidligere Vestfold fylke, dels tre små dammer i Sandebukta landskapsvernområde og dels fra Adalstjern i Adalstjern naturreservat. I Sandebukta landskapsvernområde finnes det flere små vannforekomster, heretter kalt dammer. Dammer er generelt regnet som viktige landskapsøkologiske elementer, de er viktige levesteder for mange dyr og planter, og bidrar med flere naturgoder som mennesker nyter godt av. Mange smådammer i kulturlandskapet er næringsrike og gror naturlig igjen over tid. Derfor kan skjøtsel være aktuelt for å opprettholde dampreget. Formålet med undersøkelsene i verneområdet var å supplere kunnskapsgrunnlaget om småkrepsfaunen i tre dammer før evt. tiltak ifm. skjøtsel av dammene. Artsmangfoldet av småkreps i de tre dammene i Sandebukta landskapsvernområde var lavt, men innenfor det spekter som tidligere er observert i dammer i Lier. Artssammensetningen var kjennetegnet av arter som typisk assosieres med små, næringsrike dammer, noe som stemmer overens med høye målinger av ledningsevne som kan knyttes høye konsentrasjoner av næringsstoffer og dammenes nærhet til sjøen. Flere av de registrerte arter er også arter med høyere toleranse for salt, og som ofte forekommer i små rock pools langs kysten. De fleste av de registrerte artene er forholdsvis vanlige, men hoppekrepsen skittendamshops Diacyclops bisetosus er forholdsvis sjelden og har status som nær truet (NT) på den norske rødliste for arter. Å bevare dammene i verneområdet vil være formålstjenlig. Skjøtselstiltak, som f.eks. graving, vil kunne påvirke artssammensetningen i dammene kortvarig, men faunaen vil sannsynligvis raskt vende tilbake til situasjonen før tiltaket, særlig hvis tiltakene gjennomføres skånsomt. Adalstjern er sammen med myrene rundt en viktig del av Adalstjern naturreservat. Det er et næringsfattig myrtjern og er regnet for å være naturlig fisketomt. Det skal være satt ut fremmed fisk i tjernet; suter og sørv. Begge arter er oppført på fremmedartslisten som henholdsvis fremmed for Norge og regionalt fremmed. Innføring av fremmede fiskearter til nye vannforekomster, regnes som en alvorlig trussel mot artsmangfoldet. I naturlig fisketomme lokaliteter kan innføring av fisk gå hardt ut over spesielt amfibier og invertebrater. Formålet med undersøkelsen i Adal-stjern var å dokumentere invertebratfaunaen i tjernet forut for en eventuell fjerning av fisk. Småkrepssamfunnet i Adalstjern var noe atypisk for små myrtjern, som ofte er dominert av for-suringstolerante arter. Det ble ikke registrert noen svært forsuringstolerante arter i tjernet. Det ble derimot funnet flere forsuringsfølsomme arter samt noen moderat forsuringstolerante arter. Forekomsten av forsuringsfølsomme arter forklares antakelig med forholdsvis høy pH/kalsium-konsentrasjon fordi tjernet ligger under marin grense. Krepsdyrfaunaen i Adalstjern hadde likheter med den i andre vann der det finnes sørv med dominans av forholdsvis små arter, sannsynligvis fordi predasjon fra sørv har redusert forekomsten av større arter. Bunndyrundersøkelsene i Adalstjern resulterte i registering av 28 bunndyrtaksa. Det ble ikke registrert rødlistede arter, eller arter på fremmedartslisten. Bunndyrfaunaen var omtrent som forventet basert på tilgjengelig substrat og habitat, men kanskje noe overraskende var tilstedeværelsen av flere moderat forsuringsfølsomme arter i et myrtjern med store flytetorvbredder. Alle de registrerte artene er funnet i nærliggende lokaliteter i tidligere undersøkelser. Hvordan en eventuell fjerning av fisk fra Adalstjern med rotenon vil påvirke invertebratfaunaen er usikkert, men undersøkelser fra andre innsjøer viser forholdsvis rask reetablering etter behandling. Effekt av en eventuell rotenonbehandling på invertebratfaunaen i Adalstjern vil kunne følges opp med etterundersøkelser to til tre år etter evt. behandling.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Report;1892
dc.subjectSmåkrepsen_US
dc.subjectbunndyren_US
dc.subjectKartleggingen_US
dc.subjectDammeren_US
dc.subjectMyrtjernen_US
dc.subjectRestaureringen_US
dc.subjectSkjøtselen_US
dc.subjectFremmed fiskearteren_US
dc.titleUndersøkelser av invertebratfaunaen i små vannforekomster i Vestfold. Smådammer i Sandebukta landskapsvernområde og Adalstjern i Adalstjern naturreservat.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber29en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2340]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel