| dc.description.abstract | Bergan, M.A. & Aanes, K.J. 2020. Vannøkologiske undersøkelser i sidevassdraget Lynga til Gaula i Trøndelag. Undersøkelser av kvikksølv i sediment, bunndyrfauna og ungfisk i 2020 etter hogst og nydyrking av myr i øvre del av nedbørfeltet. NINA Rapport 1911. Norsk institutt for naturforskning.
NINA gjennomførte i 2020 undersøkelser av vannmiljøet i Lynga, som er et sidevassdrag med bestander av laks og sjøørret i Gaulavassdraget ved Lundamo. Bakgrunnen for undersøkelsene var et pålegg om å kartlegge eventuell risiko for forurensning, etter at det var utført ulike aktiviteter i nedbørfeltet i 2019. Ungfiskundersøkelser høsten 2020 viste en positiv tendens og utvikling i ungfiskbestanden i vassdraget. I tillegg til en fåtallig bestand av laksunger i nedre deler av Lynga, er det en tallrik ørretbestand med ungfisk av flere aldersklasser og lengdegrupper nedstrøms naturlig vandringsbarriere. Ungfiskbestanden har en kraftig dominans av årsyngel, mens det er et lite innslag av individer lengre enn 13 cm. Begge disse forholdene tilsier at ørretbestanden har et stort innslag av sjøvandrende individer. Registreringer av gytegroper viste god gyteaktivitet på høsten 2020, med i størrelsesorden 20-30 registrerte gytegroper. De viktigste gyteområdene er knyttet til bekkepartier i øvre del av anadrom strekning, som også har mest intakt vassdragsnatur, i nærheten av naturtilstand. Bekkebunnen på anadrom strekning var mer nedslammet høsten 2020 enn i tidligere år, noe som kan relateres til perioder med økt partikkelbelastning. Lynga hadde høsten 2020 et stort artsmangfold av bunndyr på hele bekkestrekningen ned til Gaula, med høy bunndyrproduksjon og et betydelig innslag av hensynskrevende taksa. Det er en viss reduksjon i tilstand som kan knyttes til partikkelforurensning og nedslamming. Likevel er miljømål med bunndyr som kvalitetselement fortsatt oppfylt, samtidig som bunndyr-samfunnet gir et tilfredsstillende næringstilbud for ungfisk av ørret og laks i vassdraget.
Resultatene fra undersøkelsen av bekkesedimentene i Lynga viste lave konsentrasjoner av total kvikksølv og innhold av organisk materiale på alle stasjoner høsten 2020. Prøvene er samlet inn om lag ett år etter at skogsdriften var avsluttet, noe som kan ha påvirket resultatet. En eventuell lekkasje av Hg-forbindelser fra hogstområdet til vassdraget kan også ha fulgt med/hengt på humus-forbindelser i avrenningsvannet. Dette er svært fine organiske partikler som i liten grad vil kunne sedimentere i vannforekomster der vannet er i bevegelse, slik som i bekker og elver. Ut fra analyseresultatet så er det derfor vanskelig å si om aktivitetene i øvre deler av nedbørfeltet til Lynga (nydyrking og hogst) har påvirket vassdraget, og/eller vassdragsavsnitt i Gaula, med kvikksølv. Vi kan hverken fastslå eller anslå om, og i hvilken grad, kvikksølvtilførsel har funnet sted. Aktivitetene har trolig økt den «naturlige» avrenningen av kvikksølv noe fra området, uten at dette antas å ha hatt noen større påvirkning på biologiske forhold i Lynga eller hovedresipien-ten i Gaula nedstrøms samløpet.
Samlet sett viser alle undersøkelser av fisk, bunndyr og sedimenter som ble gjennomført i 2020, at økt partikkelforurensning og nedslamming siden 2019 trolig ikke har hatt alvorlig negative effekter på rekruttering og gyting hos sjøørret og annet biologisk mangfold på kort sikt. Eventuelle langsiktige konsekvenser må fanges opp av framtidig overvåking. Resipientvurderinger av hele Lynga med tilsigsbekker tilsier at vassdragets resipientkapasitet og selvrensningsevne er godt på vei til å håndtere den økte partikkelforurensningen og nedslammingen som oppsto høsten 2019. For at denne situasjonen skal vedvare er det en forutsetning at det ikke skjer en økning i den samlete belastningen i årene som kommer. | en_US |
