Bruk av lyd til overvåking av norsk natur. En mulighetsstudie

Abstract

Rosten, C. M. & Fossøy, F. 2020. Bruk av lyd til overvåking av norsk natur. En mulighetsstudie. NINA Rapport 1925. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer den første vurderingen av akustisk overvåking som metode for naturovervåking i Norge. Akustikk er en ny metode og et nytt virkemiddel for å kunne overvåke både terrestriske og akvatiske miljøer på en rask og enkel måte. Et lydopptak fra et økosystem kan være nok for å kunne påvise fremmede eller trua arter, beskrive artsfenologi, eller dokumentere endringer i økologisk tilstand. Som en første introduksjon til akustisk overvåking presenterer vi her en kunnskapssammenstilling, samt resultater og erfaringer fra et pilot prosjekt og anbefalinger for veien videre. Akustisk overvåking av arter, økosystemer og menneskelig aktivitet er en lovende metode for å effektivisere naturovervåking generelt, men også for å innhente ny kunnskap som øker forståelsen for hvordan naturen påvirkes av antropogene effekter. Metoden kan samle inn data kontinuerlig i sanntid, noe som for eksempel muliggjør tidlig oppdagelse av fremmede arter. Lydloggerne kan implementeres som et autonomt system der data blir sendt gjennom mobilnettverket enten preprosessert eller som rådata. Et autonomt system krever ikke hyppig vedlikehold eller gjentatte besøk for innhenting av data og fremstår derfor som en ikke-invasiv metode. Akustisk overvåking fungerer også ved dårlig sikt, noe som gjør at metoden fungerer svært bra for overvåking i grumsete vann, tett skog, i tåke eller på natta. Bruksområdene er mangfoldige, men vi deler ofte studier inn i to kategorier, enten overvåking av enkeltarter (bioakustikk) eller overvåking av hele økosystemer (økoakustikk). Erfaringer fra et pilotprosjekt basert på ikke-autonome lydloggere viser at utregning av økosystem indekser fra relativt enkle lydopptak varierer mellom habitater, årstider og tid på døgnet. Ulike indekser kan belyse ulike økologiske problemstillinger, men er som oftest knyttet til diversitet av lyd, og antar at et variert lydsignal er knyttet til et mer variert økosystem. En indeks som viser menneskelyd relativt til naturlig lyd er noe høyere i seminaturlig mark sammenlignet med skog, og de fleste økoakustikk indeksene er i samsvar med biodiversitet resultater fra DNA-metastrekkoding av insekter fra Malaisefeller fra de samme habitatene. Praktiske erfaringer fra felt og logistikk viser at ikke-autonome systemer er svært sårbare for menneskelige feil, og at de krever forholdsmessig mye manuelt arbeid for behandling av dataene. Den store utviklingen i datateknologi, digitalisering og kunstig intelligens gir store muligheter for å videreutvikle og komplettere dagens metoder for datainnsamling og analyser. Vi erfarer imidlertid at finansieringsmulighetene til slik metodeutvikling er begrenset. Som en ny metode, er det behov for en del utvikling for å tilpasse akustisk overvåkning til norsk naturforvaltning. Behovet for utvikling er hovedsakelig (i) å få på plass en fungerende pipeline med en teknisk autonom løsning inkludert datahåndtering, (ii) å utvikle analysemetoder relevant for Norge, inkludert hensyn til personvern, (iii) å utvikle et standardisert overvåkingsdesign tilpasset norske forhold, og (iv) øke antall lydopptak av norske nøkkelarter i referansedatabaser. I denne rapporten har vi lagt frem anbefalinger for hvordan utviklingen bør skje og presentert en oversikt over hvor mye en slik utvikling vil koste. Akustiske metoder kan allerede nå tas i bruk i stor skala til overvåking og forvaltning i Norge. Tilnærmingene bioakustikk og økoakustikk kan nå anvendes som verktøy for overvåking av både arter og økosystemer. Anbefalingene vi presenterer viser veien videre for å utvikle akustisk overvåking som en metode tilpasset behovet til norske naturovervåkingsprogrammer.