Show simple item record

dc.contributor.authorSandvik, Hanno
dc.date.accessioned2020-12-09T13:49:29Z
dc.date.available2020-12-09T13:49:29Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2716065
dc.description.abstractSandvik, H. 2020. Metoder for horisontskanning og risikovurdering av dørstokkarter. NINA Rapport 1860. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter utgjør en av de viktigste antropogene truslene mot det globale og lokale naturmangfoldet. Bekjempelsen av fremmede arter har en større effekt og suksessrate, jo tidligere i invasjonsprosessen bekjempelsen finner sted. Størst samfunnsøkonomisk kostnadseffektivitet får man derfor om man kan forebygge at potensielt skadelige fremmede arter i det hele tatt introduseres og etablerer seg. Forvaltninga i Norge har på denne bakgrunn bestemt seg for å øke innsatsen på tiltak som kan forebygge introduksjonen og etableringa av fremmede arter. Fremmede arter som per i dag ikke er etablert i Norge, men som antas å kunne etablere seg i nær framtid, omtales som dørstokkarter. Forvaltningas fokus medfører behovet for en økt innsats på risikovurdering av dørstokkarter. Selve risikovurderinga av fremmede arter i Norge skjer etter GEIAA-protokollen (Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species). Før man kan risikovurdere dørstokkarter, må man imidlertid identifisere de artene som kan antas å kunne etablere seg i nær fremtid. Denne utvelgelsen av dørstokkartene som skal gjennomgå en full risikovurdering, omtales som horisontskanning. Rapporten foreslår en metode for horisontskanning (kapittel 2), anbefaler metodiske tilpasninger i GEIAA som legger bedre til rette for risikovurderinger av dørstokkarter (kapittel 3), og foreslår tilsvarende tilpasninger i applikasjonen som risikovurderingene gjennomføres i (FremmedArtsBasen; kapittel 4). Horisontskanninga bør bruke to kriterier, etableringspotensial og økologisk effekt. Etableringspotensial kan evalueres med GEIAAs A-kriterium, og en fremmed art bør gå videre til full risikovurdering om den får en skår på 3 eller 4 på dette kriteriet. Med en lavere skår bør arten likevel risikovurderes om den, til tross for lavt etableringspotensial, vil kunne ha en vesentlig økologisk eller genetisk effekt på stedegne arter. GEIAAs grunnstruktur er like anvendelig for dørstokkarter som for etablerte fremmede arter. Det kan imidlertid gjøres enkelte tilpasninger som vil forenkle risikovurderinga for dørstokkarter. Dette gjelder spesielt A- og B-kriteriet (hhv. bestandens levetid og ekspansjonshastighet), som kan baseres på et ekspertanslag på hvor mange forekomster arten vil kunne ha etablert 10 år etter at den for første gang ble introdusert til norsk natur. Det er utarbeida et forslag til å konvertere dette anslaget direkte til skår for A- og B-kriteriet. De øvrige kriteria vil fungere uten spesielle tilpasninger til dørstokkarter. Det foreslås videre enkelte tilpasninger i FremmedArtsBasen. Den viktigste er at man bør oppgi artens etableringsstatus i tråd med internasjonal klassifisering, der dørstokkarter vil kunne ha etableringsstatus A til C1. For forvaltningsmyndighetene er det f.eks. essensielt å vite om en dørstokkarter allerede fins i Norge – f.eks. som hageplante (B2), i veksthus (B1) e.l. – eller om den aldri har vært observert her til lands (A).en_US
dc.description.abstractSandvik, H. 2020. Methods for horizon scanning and risk assessment of door-knocker species. NINA Report 1860. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species constitute a major anthropogenic threat to global and local biodiversity. The success rates of management measures against alien species are higher when the invasion process can be interrupted in its early stages. The highest cost efficiency is thus obtained when it is possible to prevent the introduction and establishment of potentially harmful alien species altogether. For this reason, Norwegian management authorities intend to prioritise preventive measures against alien species. Alien species that are not currently established in Norway, but may be expected to do so in the near future, are referred to as door-knocker species. As a consequence of the priorities set by the management authorities, there is a need to risk-assess more door-knocker species. In Norway, impact assessments of alien species follow the GEIAA protocol (Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species). Before risk-assessing door-knocker species, however, one needs to identify those species that have a high likelihood of establishing in the near future. This screening of species is referred to as horizon scanning. The present report suggests a method for horizon scanning (chapter 2); recommends methodological adjustments to GEIAA, which enhance the impact assessment of door-knocker species (chapter 3); and proposes some modifications in the assessment application (the Alien Species Database, chapter 4). It is recommended to base the horizon scanning on two criteria, viz. the establishment potential and the ecological effect. Establishment potential can be evaluated using GEIAA's criterion A, where an alien species should undergo full impact assessment if it obtains a score of 3 or 4. If the score is lower, the species should still undergo impact assessment if it is likely to have a substantial ecological or genetic effect on native species. Whereas GEIAA's structure is equally applicable to door-knocker species and established alien species, some adjustment in estimation methods may contribute to simplifying the assessments of door-knocker species. One such suggestion is to base criteria A and B (population lifetime and expansion speed, respectively) on an expert judgement of the number of occurrences an alien species may have established within ten years, provided it had been introduced in the wild. The remaining criteria of GEIAA do not require specific adjustments for door-knocker species. A few modifications are suggested in the Alien Species Database. An important addition is to record the establishment category of alien species according to the "unified framework", in which door-knocker species may obtain any category from A to C1. For management authorities, it is critical to know whether a door-knocker species is already present in Norway, e.g. as a garden plant (B2) or in a greenhouse (B1), or whether it has never been recorded (A).en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1860
dc.subjectDørstokkarteren_US
dc.subjectfremmede arteren_US
dc.subjecthorisontskanningen_US
dc.subjectinvasjonspotensialen_US
dc.subjectrisikovurderingen_US
dc.subjectAlien speciesen_US
dc.subjectdoor-knocker speciesen_US
dc.subjecthorizon scanningen_US
dc.subjectrisk assessmenten_US
dc.subjectinvasion potentialen_US
dc.subjectscreeningen_US
dc.titleMetoder for horisontskanning og risikovurdering av dørstokkarteren_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber24en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2273]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record