Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWestergaard, Kristine Bakke
dc.contributor.authorEndrestøl, Anders
dc.contributor.authorHanssen, Oddvar
dc.contributor.authorOften, Anders
dc.contributor.authorBartlett, Jesamine
dc.contributor.authorÅström, Jens
dc.contributor.authorFossøy, Frode
dc.contributor.authorStaverløkk, Arnstein
dc.date.accessioned2020-12-04T13:49:08Z
dc.date.available2020-12-04T13:49:08Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4664-4
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2711997
dc.description.abstractWestergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2020 og databasert identifisering av potensielle dørstokkarter. NINA Rapport 1891. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold, de kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det andre året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen om litteraturgjennomgang knyttet til kildepopulasjoner og potensielle dørstokkarter. Målet har vært å bruke databasen over blindpassasjerer med importerte hageplanter opparbeidet gjennom årene 2014-2019 til å fokusere på de viktigste eksportlandene (kildepopulasjonene), det potensielle artstilfanget og mulige risikoarter blant disse, samt evaluere disse artenes spredningspotensiale og potensielle effekter. I 2020 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til plantesenter på Østlandet. På grunn av restriksjoner som følge av koronapandemien ble det tatt prøver av 12 av 15 planlagte vareleveranser. Bankeprøvene av importerte planter fra 2019 og 2020 er gjennomgått, og en god del edderkopper, nebbmunner og spretthaler er artsbestemt. Lysfellene fanget som vanlig en rekke artsgrupper hvorav sommerfugler og nebbmunner er artsbestemt, mens store mengder tovinger er sortert ut for mulig framtidig DNA-metastrekkoding. Identifisering av fremtidige invaderende arter før de blir et problem har lenge vært en stor utfordring innen invasjonsbiologien, og arter som aldri har vært registrert som fremmede tidligere er en stor utfordring for målrettede forvaltningstiltak. Før man kan risikovurdere dørstokkarter må de identifiseres som arter av interesse. Ved å filtrere datasettet av 700 473 levende invertebrater og karplanter identifisert i jordprøvene fra importerte hageplanter til Norge i 2014-2019 har vi identifisert 64 potensielle dørstokkarter til Norge. I tillegg har vi også identifisert >300 stedegne norske arter samt >100 fremmede arter som representerer en potensiell intraspesifikk kryptisk invasjon til Norge; en type invasjon som fører til innførsel av fremmede genotyper. Listen over potensielle dørstokkarter er manuelt gjennomgått, og leveres Artsdatabanken for videre oppfølging i relevante ekspertgrupper for eventuell økologisk risikovurdering. Kildepopulasjonene for stedegne, fremmede og potensielle dørstokkarter som følger med importerte hageplanter som ‘forurensing’ inkluderer arter fra hele verden som lever i plantejord eller på plantedeler. Dette, i tillegg til en ukjent internasjonal logistikk i planteindustrien, kompliserer jobben med å innhente kunnskap om kildepopulasjonene betraktelig, og påvirker hvordan vi kan modellere og analysere forekomst og deteksjonsevne for eksportland enkeltvis. Et av overvåkingsprosjektets delmål er å kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken, herunder bruke ny teknologi for å videreutvikle overvåkingen. Dette krever dedikerte ressurser, og vi ser fortsatt at det er svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2021.en_US
dc.description.abstractWestergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Bartlett, J., Åström, J., Fossøy, F., Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2020, and a data-based identification of potential doorknocker species. NINA Report 1891. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity, they may lead to large ecological and socioeconomic costs, and are often very expensive to eradicate. The most cost effective measures to reduce their dispersal are through the monitoring of their pathways, and early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the second year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a costeffectively way. In addition, we report an additional literature study on source populations and potential door-knocker species. The aim has been to use the database on hitchhikers imported with horticultural plants built during 2014-2019 to focus on the most important exporting countries (source populations), the potential species arriving through the pathway and possible risk species among these, and evaluate the dispersal potential and effects these species might have. In 2020 we have continued the basic monitoring program established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps in a plant center in South-East Norway. Due to restrictions during the COVID-19 pandemic, we only sampled 12 out of the 15 planned plant deliveries. Spiders, hemipteran and collembolas shaken from the imported plants in 2019 and 2020 have been determined to species. The light traps caught a number of species groups, of which butterflies and hemipterans have been determined to species, and a large number of diptera have been sorted for potential future DNA-metabarcoding. Identification of future invasive species before they become a problem has been a long-lasting challenge for invasion biology, and species never registered as alien before are a big challenge for targeted management measures. Before doorknocker species can be risk assessed, they need to be identified as species of interest. By filtering the dataset of 700,473 live invertebrates and vascular plants identified in soil samples from imported horticultural plants to Norway in 2014-2019, we identified 64 potential doorknocker species to Norway. In addition, we identified >300 native Norwegian species and >100 known alien species, which represent a potential intraspecific cryptic invasion to Norway; an invasion leading to introduction of alien genotypes. The list of potential doorknockers has been manually processed, and will be delivered to Artsdatabanken and their relevant expert groups for potential full risk assessment. Source populations for native, alien and potential doorknocker species, includes species from all over the world. These species hitchhike with imported horticultural plants as ‘contaminants’, living in plant soil or on the plants themselves. This, in addition to an unknown logistic in the international horticultural business, complicates the work of gathering knowledge on source populations. It also affects how we can model and analyse species presence and detection capability for separate exporting countries. One of the sub-goals of the monitoring program is to continuously improve the monitoring methodology, including the use of new technology to further develop monitoring processes. This requires dedicated resources, which can only be done if the planned add-on for use of new technology will be initiated in 2021.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1891
dc.subjectFremmede arteren_US
dc.subjectdørstokkarteren_US
dc.subjectkarplanteren_US
dc.subjectinvertebrateren_US
dc.subjectplanteimporten_US
dc.subjectjordprøveren_US
dc.subjectfeltundersøkelseren_US
dc.subjectkryptisk invasjonen_US
dc.subjectNon-native speciesen_US
dc.subjectdoorknocker speciesen_US
dc.subjectvascular plantsen_US
dc.subjectinvertebratesen_US
dc.subjectplant importen_US
dc.subjectsoil samplesen_US
dc.subjectfield surveysen_US
dc.subjectcryptic invasionsen_US
dc.titleOvervåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2020 og databasert identifisering av potensielle dørstokkarteren_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber45en_US
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1857 | 2020en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2049]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel