Ungfiskundersøkelser i Steinkjervassdraget, Steinkjer kommune, i 2020
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2688852Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Sammendrag
Holthe, E., Ulvan, E.M, Havn, T.B & Rikstad, A. 2020. Ungfiskundersøkelser i Steinkjervassdraget, Steinkjer kommune, i 2020. NINA Rapport 1868. Norsk institutt for naturforskning. I august-september 2020 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser på 14 stasjoner med et samlet areal på 1 601 m2 i Steinkjervassdraget. Åtte av stasjonene var lokalisert nedstrøms Støafossen, mens seks var lokalisert oppstrøms Støafossen. Tetthetene av ungfisk av begge arter i Ogna var svært lave sammenliknet med det som kan forventes i normalt produktive, lite berørte vassdrag i regionen. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks i Ogna var 9,2 individer per 100 m2, mens gjennomsnittlig av eldre laksunger var 13,4 individer per 100 m2. Det ble funnet vesentlig høyere tettheter av laks i Byaelva. Gjennomsnittlig tetthet hos årsyngel av laks var opp mot 200 individer per 100 m2, og for eldre laksunger var estimert tetthet 52 individer per 100 m2. Tettheten av ørretunger var lav i både Ogna og Byaelva. Det kan være flere årsaker til at tetthetene er så pass forskjellige i to ulike avsnitt av Steinkjervassdraget. De to vassdragsavsnittene er forskjellige med hensyn til blant annet vannføringsforhold, oppvandringsmuligheter og vannkvalitet. Mens Byaelva er reguleringspåvirket og mangler naturlige vandringshindre, er Ogna uregulert med flere vandringshindre som påvirkes av nedbørsforhold. Lengre perioder med lav vannføring og høye temperaturer i Ogna, kan ha en negativ innvirkning på ungfisksamfunnet. Det er begrenset kunnskap om vannkvalitet i ulike deler av Steinkjervassdraget. I 2018 ble det gjennomført vannkvalitetsundersøkelser på to stasjoner i Ogna. Konklusjonen var at Ogna hadde svært god økologisk tilstand og god samlet biologisk tilstand. Slike begrensete undersøkelser i tid og rom gir imidlertid et øyeblikksbilde av situasjonen i vassdraget, og det anbefales derfor at det vurderes en grundigere vannkvalitetsundersøkelse med flere måletidspunkt i gjennom året. Vannkvalitet, vannføring og vanntemperatur kan, både som enkeltfaktorer og i kombinasjon, bidra til å begrense produksjonsevnen i vassdraget.