Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status?
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2687745Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2373]
Sammendrag
Nowell, M., Krange, O., Bakkestuen, V,. & Ruud, A. 2020. Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status? NINA Rapport 1896. Norsk Institutt for naturforskning.
WWF har krav de mener bør stilles til norske vindkraftutbygginger på land. WWF mener at det ikke skal bygges vindkraft i følgende tilfeller:
1.Dersom det reduserer mengden av inngrepsfri natur (områder lokalisert mer enn 1 kmfra tyngre tekniske inngrep)
2.Dersom det forringer: verneområder, naturtyper av nasjonal verdi (A), utvalgte naturtyper, truede naturtyper, nasjonalt viktige friluftsområder samt utvalgte kulturlandskap
3.Dersom det skaper oppstykking av viktige leveområder eller trekkområder for ansvarsarter eller truede og prioriterte arter
4.Dersom reduksjon av karbonutslipp som følge av bygging av vindkraftutbyggingen erliten i forhold til tapet av karbonlager og lagring
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert i hvilken grad eksisterende vindkraftkonse-sjoner tilfredsstiller WWFs kriterier. Vi har i arbeidet skilt mellom de etablerte anleggene som er bygget og i drift, de som er under bygging, og de som er under planlegging, men der konsesjon er gitt. Alle disse er inkludert, men vår kartlegging og analyse inkluderer ikke meldte eller foreslåtte prosjekt som er under vurdering.
Den endelige vurderingen opp mot WWF-kriteriene besto av å gi en poengsum til hvert vindkraftområde basert på hvor mange av kriteriene som ble brutt. Vindkraftområder med poengsummen 0 oppfylte alle kriteriene, mens de med høyere poengsum ble vurdert å stride mot et eller flere av WWFs kriterier. Av totalt 101 analyserte vindkraftområder oppfylte bare 12 alle kriteriene, men sju av disse ligger offshore og er derfor ikke vurdert nærmere. Vi står igjen med fem landbaserte konsesjoner som oppfyller samtlige kriterier. Vi presentere to gode eksempler; Dalsbygda og Ånstadblåheie.
De fleste vindkraftområder bryter ett eller to kriterier. Bare to bryter alle. Av de fire kriteriene, var det kriterium 3 som oftest ble brutt. Kun 28 av de 101 vindkraftområdene oppfylte dette kriteriet. I sum viser analysen at de aller fleste av konsesjonene er forbundet med konsekvenser for naturmangfold som er store nok at de burde vært avslått om man legger WWFs kriterier til grunn. Vi presenterer Haram vindkraftområde som bryter mange av WWF sine kriterier.
WWFs kriterier anses som et konstruktivt innspill på et politikkområde som i økende grad er preget av meningsmotsetninger og konflikter. Vi kjenner få eksempler på utbyggingsplaner som ikke møter noen grad av motstand lokalt. Hele systemet med vindkraftkonsesjoner står oppe i legitimitetsutfordringer, og det får konsekvenser for etableringen av nye anlegg. Dette er utfordringer som hefter ved vindkraftutbygginger og konsesjonssystemet, og som neppe blir mindre selv om WWF skulle få fullt gjennomslag for sine kriterier. Vi vet imidlertid lite om hvordan befolkningen vurderer den pågående utviklingen på dette feltet. Til dette trengs brede holdningsundersøkelser om befolkningen meninger om - og potensiell støtte til - vindkraftutbygging i norsk natur. Nowell, M., Krange, O., Bakkestuen, V,. & Ruud, A. 2020. Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status? NINA Rapport 1896. Norwegian Institute for Nature Research.
WWF has requirements that they believe should be made for Norwegian on-shore wind power developments. WWF believes that wind power should not be built in the following cases:
1.If it reduces the amount of non-invasive nature (areas located more than 1 km fromheavier technical interventions.
2.If it deteriorates: protected areas, habitats of national value (A), selected habitats, endangered habitats, nationally important outdoor areas and selected cultural land-scapes.
3.If it creates fragmentation of important habitats or migration areas for responsible species or endangered and priority species.
4.If the reduction or carbon emissions as a result of the construction of the wind powerdevelopment is small compared to the loss of carbon storage
The Norwegian Institute for Natural Research (NINA) has assessed the extent to which existing wind power licenses satisfy WWF's criteria. In our work, mapping and analysis has been done for the established wind farms that are built and in operation, those that are under construction and those that are under planning, but where a license has been granted.
The final assessment against the WWF criteria consisted of giving a score to each wind power area based on how many of the criteria were violated. Wind power areas with a score of 0 met all the criteria, while those with a higher score were considered to be in conflict with one or more of the WWF's criteria. Of a total of 101 wind power areas analyzed, only 12 met all the criteria, but seven of these are offshore and have therefore not been assessed further. We are left with five land-based licenses that meet all the criteria. We present two examples of good placement according to the WWF criteria; Dalsbygda and Ånstadblåheie.
Most wind power areas violate one or two criteria. Only two violate all. Of the four criteria, the third criterion was the one that was most often violated. Only 28 of the 101 wind power areas met this criterion. In sum, the analysis shows that the vast majority of licenses are associated with consequences for natural diversity that are large enough that they should have been rejected if WWF's criteria are used as a basis. We present the Haram wind farm as an example of poor placement, where three of WWF's criteria are not met.
WWF's criteria are regarded as a constructive input in a policy area that is increasingly characterized by disagreements and conflict. We know few examples of development plans that do not meet any degree of resistance locally. The entire system of wind power licenses is up for legitimacy challenges, and this has consequences for the establishment of new facilities. These are challenges that are related to wind power developments and the licensing system, and which are unlikely to be less even if WWF were to have full effect of the criteria. However, we know little about how the population assesses the ongoing development in this field. This requires broad attitude surveys about the population's opinions on - and potential support for - wind power development in Norwegian nature.