Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2686068Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Sammendrag
Jakobsson, S. & Pedersen, B. (red.) 2020. Naturindeks for Norge 2020. Tilstand og utvikling for biologisk mangfold. NINA Rapport 1886. Norsk institutt for naturforskning.
Naturindeksen måler tilstanden til og utviklingen av biologisk mangfold i Norge, med vekt på bestandsutvikling til arter. Et etablert og fleksibelt rammeverk sammenfatter tilstanden for det biologiske mangfoldet i sju hovedøkosystemer: hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpent lavland. Ved å samle et stort utvalg av indikatorer for biologisk mangfold innenfor det samme rammeverket bidrar Naturindeksen også til å identifisere viktige kunnskapsbehov for forbedret overvåking av norsk natur. Naturindeks 2020 sammenfatter informasjon om 260 indikatorer, tilrettelagt av eksperter fra norske faginstitusjoner, og er beregnet for årene 1990, 2000, 2010, 2014 og 2019.
For hvert økosystem har det blitt spesifisert en referansetilstand som gjenspeiler en teoretisk intakt natur, med lite menneskelig aktivitet og gitt klimaet og stedegne arter i perioden 1961–1990 (klimanormalen), dvs. et biologisk mangfold som er karakteristisk for disse forholdene. For semi-naturlige økosystemer, som er formet av langvarig tradisjonell menneskelig påvirkning, er referansetilstanden definert med bakgrunn i et økosystem i god hevd, og med minimale andre typer av menneskelig påvirkning. Basert på denne referansetilstanden estimeres en referanseverdi for hver indikator (for hvert område). Alle indikatorverdier normaliseres ved bruk av denne referanseverdien (indeksverdi 1), og skaleres til en verdi mellom 0 og 1. Naturindeksverdiene beregnes som et veid gjennomsnitt av alle indikatorer som inngår i en indeks, for eksempel for et hovedøkosystem, der vekten avhenger av tilhørighet til de funksjonelle grupper som inngår og datagrunnlagets geografiske dekning.
Naturindeks for Norge 2020 viser en betydelig variasjon mellom økosystemer med hensyn til det biologiske mangfoldet, og at tilstanden for norske økosystemer i 2020 er til dels betydelig lavere enn referansetilstanden. Lavest verdi har Naturindeks for skog med 0,41, åpent lavland med 0,44, og fjell med 0,56. Målt med Naturindeksen er tilstanden for våtmark og ferskvann bedre, med indeksverdier på henholdsvis 0,68 og 0,74. Naturindeksverdien for havområdene er 0,70 og for kystvann 0,67. Variasjonen er større mellom økosystemer enn mellom regioner og havområder innenfor hvert økosystem.
Fra 2000 og utover ser vi en svak positiv utvikling for skog og ferskvann, mens utviklingen er svakt negativ for fjell. For åpent lavland er det en klar nedgang. De andre økosystemene har vært nokså stabile, men med mindre fluktuasjoner mellom år og regioner.
Ved å bruke en enkel analyse gir Naturindeksen et oversiktlig bilde av de viktigste negative påvirkningene i norske økosystemer. Betydningen av hvilke påvirkningsfaktorer som har størst negativ effekt på Naturindeksens verdi, varierer mellom økosystemene. For eksempel er en majoritet av indikatorene i mange av de terrestriske økosystemene og ferskvann følsomme for arealbruk og fysiske inngrep, mens klima og beskatning/høsting er sterkere påvirkningsfaktorer i de marine økosystemene.
Naturindeksen er den mest omfattende kvantitative sammenstillingen av data om det biologiske mangfoldet i Norge. Hovedtrekkene i det metodiske rammeverket ble laget før lansering av den første Naturindeks for Norge i 2010, men forslag og implementering av forbedret rammeverk, datagrunnlag og indikatorutvalg for enkelte økosystemer har blitt utviklet etter dette. Det er fremdeles stort potensial for å bedre datagrunnlaget ved å øke overvåkingen av natur, samt å utvikle modeller som inkluderer større deler av økosystemenes areal, og ved å differensiere indikatorverdier geografisk i større grad. Jakobsson, S. & Pedersen, B. (Eds.) 2020. The Nature Index for Norway 2020. State and trends for Norwegian biodiversity. NINA Report 1886. Norwegian Institute for Nature Research.
The Norwegian Nature Index estimates the state and trends of biodiversity in seven main ecosystems in Norway: the ocean, coast, freshwater, wetland, forest, mountain and open lowland ecosystems. In total, 260 indicators summarise the state of biodiversity in Norway for the years 1990, 2000, 2010, 2014 and 2019, and identify important data and knowledge gaps concerning Norway’s biodiversity.
The framework behind the index builds largely on the concept of a reference condition. For each ecosystem, a reference condition that correspond to a theoretical intact nature is defined: a state with negligible human impact, with given climatic conditions and species distributions in the climate normal period (1961–1990). For semi-natural systems, the human impact factor is relaxed, accounting for the long-time low-intensive management shaping these ecosystems (but without substantial other human impact). Based on this conceptual reference condition, a reference value is defined for each indicator (and given area), against which the observed values are nor-malised. The reference value represents the normalised value 1. Prior to aggregation of indicator values, e.g. as an overall ecosystem index, each indicator value is scaled to a value between 0 and 1 (i.e. normalised vales > 1 are truncated to value 1). Aggregated index values are calculated as a weighted mean, where weights are based on functional group belonging and geographical coverage of data.
The Norwegian Nature Index 2020 shows substantial variation in biodiversity between ecosystems, where some ecosystems show far lower index values than the reference condition. The lowest index value is found for the forest ecosystem (0.41), followed by the open lowland (0.44) and mountain ecosystems (0.56). The Nature Index for the wetland and freshwater ecosystems are 0.68 and 0.74, respectively. In the marine realm, the ocean ecosystem has an index value of 0.70, and the coast ecosystem 0.67.
From 2000 to 2020, there has been a weak positive trend in the Nature Index for the forest and freshwater ecosystems, whereas the trend is slightly negative in the mountain ecosystem. The open lowland ecosystem index has seen the most drastic and continuous decline. The marine, coast and wetland ecosystems show relatively stable index values over time. An expert-judgement based analysis of pressures behind these trends show that deviations from the reference condition in the terrestrial and freshwater ecosystems are mainly driven by impact from land use and infrastructure. In contrast, climate and direct exploitation seem to be the main pressures on the Nature Index in the marine ecosystems.
The Norwegian Nature Index is the most comprehensive summary of data on biodiversity in Norway, and results in English can be studied by visiting www.naturindeks.no. The main methodological framework was developed prior to the first release in 2010. Since then, major improvements in terms of data and indicators have been developed. However, there is still need for improved data in order to seek better spatio-temporal representation of the state and trends of biodiversity in Norwegian ecosystems.