| dc.description.abstract | Holthe, E., Bergan, M.A., Foldvik, A., Solem, Ø., Jensås, J. & Bremset, G. 2020. Helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Delplan for Gaula nedstrøms Støren. NINA Rapport 1763. Norsk institutt for naturforskning.
Fylkesmannen i Trøndelag sendte i juni 2018 en tilbudsforespørsel til utvalgte forskningsinstitusjoner om å utarbeide en helhetlig tiltaksplan for nedre deler av Gaulavassdraget. Bakgrunnen er at det for tida foregår omfattende veiarbeider i Gauldalen, noe som gjør det naturlig å se på tidligere og framtidige vassdragsinngrep i sammenheng. Ved en helhetlig tilnærming til ulike former for fysiske inngrep i vassdraget, kan man redusere risiko for utilsiktete effekter på fiskebestandene. Samtidig er det mulig å avbøte tidligere inngrep gjennom en miljøtilpasset bruk av overskuddsmasser fra de pågående veiprosjektene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i januar 2019 i oppdrag å utarbeide tiltaksplanen, som består av til sammen fire leveranser i perioden 2019-2020. Denne rapporten er den tredje leveransen og omhandler Gaula nedstrøms Støren. Gaulavassdraget er et av de største og mest vannrike vassdragene i Trøndelag, med et samlet nedbørfelt på 3 653 km². Det finnes naturlige forekomster av laks, ørret, røye, trepigget stingsild, skrubbe og ål. I tillegg har de fremmede artene ørekyt og sik blitt innført til de øvre delene av vassdraget. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på mer enn 20 mil strekninger i hovedelva, sidevassdrag og tilløpsbekker. Gaula er en av de viktigste elvene for sportsfiske etter laks i Norge og Europa, med stor økonomisk og sosiokulturell betydning for lokalsamfunn og regionalt reiseliv. Historisk har også sjøørretfiske hatt stor betydning i Gaula, men det har skjedd en dramatisk nedgang i mengden sjøørret i løpet av de siste tiårene. I perioden 2013-2019 har det vært gjennomført årlige ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. De laveste forekomstene av eldre laksunger har blitt registrert i de nedre delene av vassdraget. Svært dårlig bestandsstatus for sjøørret og lav forekomst av laksunger kan i stor grad kan relateres til en rekke menneskeskapte påvirkningsfaktorer. De største fysiske inngrepene i nedre deler av vassdraget har vært grusgraving i elveløpet, andre uttak av elvemasser og omfattende forbygningsaktivitet. I perioden 1950-1988 ble det fjernet om lag fire millioner kubikkmeter elvemasser i form av grus og elvestein fra Gaula, hvorav om lag to millioner kubikkmeter på strekningen mellom Gaulfossen og Udduvollbrua. Dette har ført til at elvebunnen ble senket med inntil to meter på deler av denne elvestrekningen. De store uttakene av elvemasser har økt behovet for erosjonssikring i form av elveforbygninger og bunnplastringer. På den om lag 37 kilometer lange strekningen mellom Støren og Udduvoll er det registrert i overkant av 36 kilometer med sikringstiltak. Disse fysiske inngrepene har medført store endringer i hydromorfologiske forhold, som i neste omgang har medført endringer i fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold. Gaulavassdraget er påvirket av vassdragsregulering gjennom en rekke kraftverk i ulike deler av vassdraget. Når det gjelder de nedre delene av vassdraget er vannføringsforholdene påvirket av kraftverksdrift i Lundesokna, samt overføring av vann fra flere tilløpselver ved Singsås til Lundesoknavassdraget. På grunn av disse overføringene er det redusert vannføring på en om lag fem mil lang elvestrekning i Gaula. Som følge av kraftverksdrift i Lundesokna kan vannføringen i Gaula variere med inntil 18 m3/s. Slike vannføringsenderinger har betydelige følger for vannføring og vannstand i nedre deler av Gaula i perioder med midlere og lav vannføring. Potensialet for negative effekter på fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold er spesielt stort når vannføringsendringene skjer raskt. For å kompensere for smolttap som følge av negative reguleringseffekter, har regulanten et pålegg om årlige utsettinger av 15 000 laksesmolt.
En tredje hovedtype av påvirkningsfaktorer med negativ påvirkning av fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold, er ulike former for menneskeskapte inngrep som påvirker vannkvalitet og økologisk tilstand. Historisk sett er avrenninger fra gruvevirksomhet i øvre deler av vassdraget, gjennom utslipp av kobber, sink og andre tungmetaller, den påvirkning som har hatt aller størst betydning for Gaulavassdraget sett under ett. Høye nivåer av tungmetaller er akutt giftig for både fisk og bunndyr, mens lavere nivåer vil medføre redusert vekst og overlevelse hos en rekke vannlevende organismer. Så sent som på midten av 1980-tallet var en tre mil lang elvestrekning oppstrøms Eggafossen i Holtålen helt fisketom. Det er gjennomført en del tiltak for å avbøte de negative effektene fra tidligere gruvevirksomhet. Imidlertid er det knyttet betydelig usikkerhet til nåværende status for avrenning og påvirkning, siden pågående overvåkningsvirksomhet er for begrenset til å kunne avdekke avrenningsvariasjoner i tid og rom.
Enkelte påvirkningsfaktorer som vei, jernbane, industri, jordbruk, skogbruk og bebyggelse har effekter både på hydromorfologiske forhold, vannkvalitet og økologisk status. I forbindelse med bygging av vei og jernbane blir det etablert steinfyllinger i vannkanten som har samme negative effekter på hydromorfologi som elveforbygninger. I tillegg medfører vei og jernbane redusert konnektivitet, det vil si at naturlige forbindelser mellom vannforekomster fjernes eller forringes, samtidig som det skjer utslipp av ulike kjemiske forbindelser til vannforekomstene. I forbindelse med jordbruk og skogbruk skjer det ulike former for habitatdegradering, blant annet gjennom utfyllinger, gjenfyllinger, arealreduksjoner, avrenning, fjerning av kantvegetasjon og avsnøring av vannforekomster. I forbindelse med industri, bebyggelse og annen urbanisering blir både stillestående vannforekomster og rennende vann påvirket gjennom fysiske inngrep og vannforurensning. Sumeffektene av alle de ulike påvirkningsfaktorene medfører en stor samlet belastning på vannforekomster og økosystemer i Gaulavassdraget.
Av forhold som påvirker bestandene av laks og sjøørret i Gaulavassdraget, er det noen som er så betydelige at de utgjør såkalte flaskehalser for fiskeproduksjon. I nedre deler av Gaula er begrenset tilgang på egnete oppvekstområder, begrenset tilgang på egnete gyteområder, og kombinasjonen av disse vurdert som habitatmessige flaskehalser for fiskeproduksjon. Gaula nedstrøms Lundesokna er forholdsvis ensartet med tanke på bunnsubstrat og skjul, og elvebunnen er jevnt over dominert av fine substratkategorier som grus og småstein. Habitatkartlegging har vist gjennomsnittverdier på mindre enn tre skjulenheter per arealenhet, noe som tilsier at området har lav skjulkapasitet for eldre ungfisk av laks og ørret. De senere års registreringer av gytegroper har vist begrenset gyteaktivitet nedstrøms Kvålsbrua, og det er til dels store avstander mellom områder der det er årlig gyteaktivitet. Generelt sett er det ugunstig om det er for store avstander mellom gyteområder og oppvekstområder, slik at det får en uheldig sumeffekt på fiskeproduksjon dersom et vassdragsavsnitt har begrenset tilgang både på gyteområder og oppvekstområder.
Det finnes en rekke tiltak som kan gjennomføres i Gaula for å avbøte negative påvirkningsfaktorer og øke framtidig produksjon av laks og sjøørret. Generelt sett er det aller viktigst å forhindre nye inngrep som har store negative effekter på hydromorfologi, vannkvalitet og økologisk status. Når det gjelder avbøtende tiltak mot eksisterende inngrep foreslår vi flytting av elveforbygninger, åpning av tidligere flomløp, etablering av skjul for ungfisk, etablering av gyteområder for voksenfisk, tiltak for å øke konnektivitet, restaurering av oppvekstområder for ungfisk, bevaring og reetablering av kantvegetasjon og tiltak mot vannforurensning. Ut fra begrenset kunnskapsgrunnlag for noen av disse påvirkningsfaktorer, er det ikke mulig å konkretisere tiltak uten forutgående kunnskapsinnhenting. Dette gjelder i første rekke ulike former for vannforurensning. Når det gjelder fysiske habitattiltak er det konkretisert hvordan man kan flytte elveforbygninger, øke konnektivitet, restaurere og bevare kantvegetasjon, restaurere oppvekstområder for ungfisk, etablere oppvekstområder for ungfisk og gyteområder for voksenfisk. I tillegg er det gjennomført en nærmere beskrivelse av habitattiltak i fire tiltaksområder i Gaula, inkludert beregninger av massebehov og kostnadskalkyler.
For å forhindre nye skadelige inngrep er det viktig med en bevisstgjøring blant beslutningstakere og de ulike aktørene i Gaulavassdraget, slik at hensynet til fiskesamfunn og øvrig biologisk mangfold er høyt på dagsorden i alle planprosesser. Like viktig er det med bevisstgjøring, økt ansvarsforståelse og samarbeid mellom alle sentrale aktører innenfor sektorer som samferdsel, kraftproduksjon, jordbruk, skogbruk og samfunnsplanlegging. I og med at laksebestanden i Gaula har fått en særskilt lovmessig beskyttelse gjennom status som nasjonalt laksevassdrag, påligger det alle aktuelle påvirkere et ekstra ansvar for ikke å påvirke laksebestanden i Gaula i nevneverdig grad. Beskyttelsesregimet gjelder blant annet vannuttak, drenering, grøfting, vassdragsregulering, lukking av sidevassdrag, elveforbygning, utfyllinger, flomsikring, kanalisering, utslipp til vann, grusgraving, flatehogst og fjerning av kantvegetasjon.
Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag innebærer at det ikke er tillatt med nye inngrep som kan være til skade for laksen. I forbindelse med ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag, er det en gjennomgang av inngrep og aktiviteter som kan påvirke laksebestander. Som hovedregel er inngrep som påvirker laks i nevneverdig grad ikke tillatt i nasjonale laksevassdrag, mens inngrep som ikke gir påviselig negativ effekt kan tillates under gitte forutsetninger eller etter nærmere tillatelser. Eksempelvis er det ikke tillatt med elveforbygning og kanalisering dersom inngrepene forkorter elveløpet eller fører til økt bunnerosjon. Det er heller ikke tillatt å lukke deler av lakseførende sidevassdrag dersom påvirket strekning overstiger 20 meter. I den grad det likevel må iverksettes fysiske inngrep, skal disse så langt som mulig utformes slik at hensynet til laksen ivaretas.
I forbindelse med bygging av ny E6 foregår det anleggsvirksomhet langs Gaulavassdraget mellom Ulsberg og Melhus. Det er Nye Veier AS som er byggherre for dette veiprosjektet, og er i likhet med andre sentrale aktører representert i en referansegruppe for Gaulavassdraget. Nye Veier AS har signalisert vilje til å bidra med tilgjengelige ressurser i området for å bedre produksjonsforholdene for laksefisk i Gaulavassdraget. Alle overskuddsmasser av naturlig stein i størrelsen 5-50 cm anbefales grovsortert og tatt vare på for framtidig bruk i habitattiltak i Gaula. Som byggherre har Nye Veier AS et stort ansvar for å ikke påføre Gaula ytterligere negative effekter i prosessen med ny E6. Det bør derfor planlegges gjennomføring av habitatforbedrende tiltak i forbindelse med inngrep som likevel må gjennomføres i anleggsperioden. Blant annet vil kjente gytefelt ved Røskaft og Kvål bli sterkt berørt av brobygging i forbindelse med den nye veien.
De ulike tiltakene i tiltakskatalogen er så pass forskjellige med hensyn til innretning, omfang, juridiske forhold og økonomiske kostnader, at det er naturlig å implementere de anbefalte tiltakene i ulike faser av et helhetlig restaureringsprogram. Vi anbefaler at det så snart som praktisk mulig gjennomføres følgende tiltak; sikring og bevaring av kantvegetasjon, etablering av oppvekstområder for ungfisk, restaurering av oppvekstområder for ungfisk, etablering av gyteområder for voksenfisk, modifisering av kulverter og stikkrenner, overvåkingsprogram for gruveavrenning, strakstiltak mot industriutslipp, strakstiltak mot veiavrenning og sanering av kloakkavløp. Noen tiltak må av ulike grunner implementeres i senere faser av et helhetlig restaureringsprogram for Gaula. Tiltak som trolig krever en forutgående kartlegging og planleggingsperiode vil være; flytting av elveforbygninger, reetablering av kantvegetasjon, åpning av elveforbygninger, åpning av tidligere flomløp og andre tiltak for å øke konnektivet, samt langsiktige tiltak mot vannforurensning. | en_US |
