Habitatkartlegging og el-fiskeundersøkelser i Flagstadelva 2019 - 2020
Research report
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2683924Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2384]
Sammendrag
Olstad, K., Dokk, J.G., Johnsen, S.I. & Myrvold, K.M. 2020. Habitatkartlegging og el-fiskeundersøkelser i Flagstadelva 2019 – 2020. NINA Rapport 1885. Norsk institutt for naturforskning.
NINA gjennomførte i løpet av høsten 2019 og våren 2020 undersøkelser på en strekning fra Flagstadmyrene til Vang vannverk i Flagstadelva, Hamar kommune. Fokus for arbeidet har vært 1)å gjennomføre en kartlegging av gyte- og oppvekstområder som skal ligge til grunn for planlegging og detaljregulering av flomsikringstiltak i et område i tilknytning til Hamar Næringsparkog 2) å vurdere av eventuelle arts- og størrelsesspesifikke barriereeffekter av terskelen som harblitt anlagt ved Flagstadmyrene.
De to mest sentrale fiskeartene på den aktuelle strekningen er ørret og harr. Begge disse artene vil kunne ha tilgang til viktige gytehabitater i området. For mjøsørret er Flagstadelva en viktig gyte- og oppvekstelv. Det er noe usikkerhet knyttet til i hvilket omfang harr bruker Flagstadelva som gyteområde. Det er imidlertid sannsynlig at det forekommer harrgyting i elva, og at gytemoden harr vandrer oppover elva i løpet av våren. Utgytt harr vil trolig raskt vende tilbake til Mjøsa, og den nyklekkede harryngelen vil antakeligvis raskt drifte med strømmen ut i Åkersvika og Mjøsa allerede første leveåret. Disse artene vil derfor potensielt være berørt både av flomsikringstiltak og av den etablerte terskelen i området.
Habitatkartleggingen viste at det er gode oppvekstområder for ørret på strekningen fra øvre del av Flagstadmyrene og opp til Vang vannverk. Det ble ikke påvist større sammenhengende gyteområder for ørret på strekningen, og det vurderes til at gyteområdene er små og spredt. I sum ble det konkludert med at Flagstadelva har et potensiale som høyt produktivt ørrethabitat på den undersøkte strekningen.
Kartleggingen har ikke avdekt definerte og avgrensede områder hvor det bør utvises spesielle hensyn med tanke på aktivitet i forbindelse med flomsikring. Generelt bør det imidlertid tas hensyn til å sikre overlevelse for ørretrogn som er nedgravd i grusen. Flomsikringsarbeidet bør derfor ikke legges til perioder av året mellom gyting på høsten (begynnelsen av oktober) og frem til klekking i løpet av våren (midten av mai).
Det ble ikke påvist gytefisk under el-fisket, verken harr eller ørret. Fra tidligere undersøkelser er det imidlertid sikre observasjoner av at mjøsørret kan ta seg forbi terskelen på Flagstadmyrene, og at denne derfor ikke utgjør noe absolutt barriere for ørreten ved normal vannføring. Etter gjentatte stedlige befaringer er det konkludert med at terskelen i sin nåværende form heller ikke utgjør et selektivt hinder hva angår kjønn eller størrelsesgrupper av gytevandrende ørret fra Mjøsa.
Det ble konkludert med at det er liten grunn til å anta at terskelen ved Flagstadmyrene utgjør noe absolutt hinder for oppvandrende harr ved intermediære vannføringer. Også for harr er det konkludert med at terskelen og terskelområdet i sin nåværende form generelt ikke utgjør et selektivt hinder hva angår kjønn eller størrelsesgrupper. Det er imidlertid en mulighet for at eventuelle lengre perioder med lav eller høy vannføring i løpet av våren vil medføre en forsinkelse eller enkelte år også hindring for en eventuell oppvandring.