Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling. En feltstudie og en GIS-modell

Abstract

Evju, M., Hedger, R., Nowell, M., Vistad, O.I., Hagen, D., Jokerud, M., Olsen, S.L., Selvaag, S.K. & Wold, L.C. 2020. Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling. En feltstudie og en GIS-modell. NINA Rapport 1880. Norsk institutt for naturforskning. Sykling på sti er en populær friluftslivsaktivitet. Friluftsmeldingen (Meld. St. 18 (2015-2016)) foreslår å fjerne restriksjoner på sykling i en del verneområder, og i Regjeringens handlingsplan for friluftsliv fra 2018 er det en uttalt målsetning å revidere verneforskriftene for nasjonalparker og landskapsvernområder innen 2020, slik at det i større grad blir lovlig å sykle innenfor områdene. Forvaltningsmyndighetene skal samtidig kunne regulere sykling dersom det kan komme i konflikt med verneformålet. Derfor trengs mer kunnskap om forholdet sykling og verneverdier. Vi vurderer stiers egnethet for sykling fra to perspektiver: sensitivitet for slitasje (naturens egnethet) og egnethet for stisyklister. Prosjektet omfatter 1) en feltstudie av stislitasje som sammenligner sykling og ferdsel til fots og 2) utvikling av en GIS-modell for å vurdere hvor egnet stier innenfor et verneområde er for sykling. Modellen er testet i Langsua og Sjunkhatten nasjonalparker. En nettbasert brukerundersøkelse blant stisyklister har kartlagt stisyklisters forståelse av egnethet. Feltstudien ble gjennomført langs to stier på Vestlandet og to på Østlandet, en sykkelsti og en gåsti i hvert område. Gjennom kontakt med lokale turlag og sykkelmiljøer oppfordret vi til ferdsel på stiene sommeren 2019. Mellom 1500 og 3300 passeringer ble registrert, og andelen som syklet, var høy på sykkelstiene (i snitt 47 %) og lav på gåstiene (13 %). Slitasje (stibredde, tråkkpåvirket sone og stidybde) ble registrert gjennom hele sommeren. Stiene ble ikke dypere, sannsynligvis fordi underlaget allerede var sammenpresset og derfor lite utsatt for erosjon. Stiene ble bredere med økende bruk. I gjennomsnitt økte stibredden lite gjennom sesongen, men det var stor variasjon som kan forklares med vegetasjon og jordsmonn: Økt bruk ga bredere stier i hovedsak i fuktig terreng. Effekten av økende bruk på stibredde generelt – og på stibredde i fuktig terreng spesielt – var større når en stor andel av brukerne var syklister. Feltstudien viser altså at det kan forventes mer stislitasje dersom syklister utgjør en større andel av bruken, særlig i fuktig terreng. Brukerundersøkelsen fikk 866 svar og fanget mest erfarne stisyklister, hvorav en liten andel hadde el-sykler. Syklistenes preferanser for stiens utforming og holdninger til tilretteleggingstiltak varierte, dels relatert til erfaring. Undersøkelsen bekrefter at el-syklister sykler fortere og lengre enn vanlige stisyklister. El-sykler øker dermed tilgjengeligheten, men effekten på vegetasjon og dyreliv sammenlignet med vanlig sykkel er ikke undersøkt vitenskapelig. GIS-modellen er et verktøy for gjennomføring av egnethetsanalyser av stier for sykling. Modellen er basert på fritt tilgjengelige, landsdekkende kartlag, og vi har vurdert relevansen av en rekke kartlag. Vegetasjonskart og topografisk fuktighetsindeks ble brukt for å modellere vegetasjonens sensitivitet, og digitale terrengmodeller for å modellere hvor utsatt stien er for erosjon. Gjennom å kombinere data for vegetasjonen og terreng kan stienes egnethet for ferdsel modelleres som lite, middels eller potensielt godt egnet for ferdsel. Innspill fra syklister, resultater fra brukerundersøkelsen og tilgjengelige kartlag ble brukt for å modellere stienes egnethet for stisyklister ift. tilgjengelighet og vanskelighetsgrad. Forvaltningen kan bruke egnethetsmodellen for å identifisere stier med særlig sensitiv vegetasjon og terreng på områdenivå, der slitasjeeffekter fra ferdsel kan forventes å være store. Modellen viser stienes tilgjengelighet for bruk, som kan indikere hvor bruk og ev. økninger vil være størst og kan skje først. Gjennom å identifisere stienes vanskelighetsgrad indikerer modellen hvilken type syklister forvaltningen kan forvente. Modellen erstatter ikke lokal kunnskap om natur, naturverdier og brukere, men kan være et nyttig supplement i arbeidet med besøksforvalt-ning i nasjonalparkene.

Evju, M., Hedger, R., Nowell, M., Vistad, O.I., Hagen, D., Jokerud, M., Olsen, S.L., Selvaag, S.K. & Wold, L.C. 2020. Trail erosion and trail suitability for mountain biking. A field study and a GIS model. NINA Report 1880. Norwegian Institute for Nature Research. Mountain biking is a popular recreational activity. In the White paper on outdoor recreation (Friluftsmeldingen) current restrictions on biking have been suggested to be modified in national parks. The Action plan for outdoor recreation from 2018 aims at revising regulations for protected areas to ensure that biking is allowed to a larger degree within the areas. However, the management authorities should restrict biking if it conflicts with defined protection values. Thus, more knowledge on the relationship between biking and protection values is needed. In this project trail suitability for biking is assessed from two perspectives: sensitivity of vegetation and terrain (nature suitability) and suitability for mountain bikers. The project comprises a field study of effects of biking and hiking on trails, and the development of a GIS-model of suitability of trails. The GIS-model is tested on Langsua and Sjunkhatten national parks. A survey among mountain bikers was carried out to increase knowledge on mountain bikers and their perception of suitability. The field study was carried out on two trails in Western and two in Eastern Norway, one biking and one hiking trail in each site. Through contact with local hiking and biking groups we encouraged the use of the trails during the summer of 2019. Between 1500 and 3300 passes were registered, and the proportion of bikers was high on the biking trails (47% on average) and low on the hiking trails (13%). We recorded trail erosion as trail width and depth throughout the summer. Trail depth did not increase, probably because of already highly compacted soils, but trails widened with increasing use. On average the increase in trail width was small, but there was large variation related to environmental conditions. Increased use resulted in trail widening particularly in moist vegetation. The effect of increased use on trail width in general – and on trail width in moist terrain in particular – was larger when a large proportion of the users were mountain bikers. The field study thus shows that trail degradation can be expected to increase more if mountain bikers constitute a large proportion of the users, particularly in moist vegetation. The web-based survey received 886 responses, mainly experienced mountain bikers, of which a low proportion had electric mountain bikes (e-MTBs). Their preferences for suitable trails and attitudes towards management actions varied, partly related to experience. The survey confirms that e-MTBs travel faster and longer than ordinary MTBs. E-MTBs thus increase accessibility, but the effect on vegetation and wildlife compared to ordinary MTBs is not scientifically studied yet. The GIS-model is a tool for completing suitability analyses of trails for mountain biking. The model is based on freely accessible, nationwide map layers, and we have assessed the relevance of multiple map layers. Vegetation map and a topographic wetness index were used to model vegetation sensitivity and digital terrain models were used to model erosion risk. By com-bining data for vegetation and terrain, the suitability of trails can be modelled as unsuitable, in-termediate suitability and potentially well suited for recreation. Contributions from mountain bikers, results from the survey and accessible map layers were used to model trail suitability for mountain bikers in terms of accessibility and level of difficulty. Management authorities can use the suitability model to identify trails with particularly sensitive vegetation and terrain, where trail degradation from recreation can be expected to be large. The model identifies trail accessibility and thus can indicate which trails will receive high (and increasing) use. Through identifying trail difficulty, the model indicates the type of users to be expected on the trails. The model does not replace local knowledge of nature, nature values and users, but is a useful supplement in the management of recreation in the national parks.