Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLarsen, Bjørn Mejdell
dc.coverage.spatialHammerbekken, Trondheim kommune, Trøndelagen_US
dc.date.accessioned2020-10-19T07:57:02Z
dc.date.available2020-10-19T07:57:02Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683508
dc.description.abstractLarsen, B.M. 2020. Reetablering av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune. Resultater fra tiltaksovervåking i 2020. NINA Rapport 1875. Norsk institutt for naturforskning. Bestanden av elvemusling var sterkt truet i Hammerbekken, og antall gjenværende muslinger var utfra undersøkelser i 2008–2010 mindre enn 30 voksne individer til sammen. I 2015 og 2020 ble det bare gjenfunnet henholdsvis 20 og 16 muslinger større enn 70 mm. Av disse sto henholdsvis 11 og 8 individer i nedre del av Hammerbekken (mellom Hammer gård og Jonsvatnet) på strekningen der elvemusling er forsøkt reetablert. Elvemusling har et obligatorisk parasittisk larvestadium på gjellene til ørret i Hammerbekken. I et forsøk på å bevare og styrke bestanden av elvemusling ble dette utnyttet, og til sammen 3655 en-somrige ørretunger, som var infestert med muslinglarver på gjellene, ble satt ut om høsten fordelt på årene 2008, 2009 og 2010 (beskrevet i NINA Rapport 807). I løpet av denne treårs-perioden ble det estimert at Hammerbekken mottok nær nitti tusen ferdig utviklede muslinglarver. Det var imidlertid store forskjeller mellom de tre ulike årene og hele åtti prosent kom fra utsettingen høsten 2009. Vannkvaliteten i Hammerbekken ble regnet som god, og lav tilførsel av næringsstoff, moderat innhold av humus, lav turbiditet og god oksygentilførsel i substratet gjorde at oppvekstforholdene for de små muslingene syntes å være tilfredsstillende. Forutsetningen for å lykkes med en reetablering av elvemusling i Hammerbekken var derfor til stede. For å overvåke og evaluere det treårige reetableringsprosjektet ble det gjennomført en første tiltaks-overvåking i 2015 (beskrevet i NINA Rapport 1201) og på nytt nå i 2020, der resultatene beskrives i denne rapporten. For å påvise de unge muslingene ble det gravd i grusen på utvalgte områder i Hammerbekken. I 2015 ble det funnet fire, fem og seks år gamle individer (9–20 mm lange) nedgravd i grusen på tre av de ni stasjonene som ble undersøkt. Av de 28 muslingene som ble funnet stammet 24 av dem (86 %) fra fiskeutsettingen i 2009. Basert på lengdefordelingen ble det antatt at det var to individer fra hver av de to andre årsklassene. I 2020 ble det funnet 41 små muslinger til sammen, hvorav 34 individer ble funnet på fem av de ti «gravestasjonene» som ble undersøkt. Nå ble om lag en tredel av muslingene funnet synlige i overflaten og ble oppdaget ved direkte observasjon (uten å grave i grusen). Dette gjorde også at det ble funnet noen muslinger ved direkte observasjon på elvebunnen mellom «gravestasjonene». Lengden av de små muslingene som ble funnet i 2020 varierte mellom 31 og 47 mm, med et gjennomsnitt på 39 mm. Dette gir en gjennomsnittlig lengdeøkning på 25 mm på fem år, tilsvarende en årlig lengdeøkning på fem millimeter fra muslingene var 4–6 år i 2015 til de ble 9–11 år i 2020. Tiltaksovervåkingen i 2015 og 2020 har nå bekreftet at det faktisk er etablert en ny generasjon muslinger i Hammerbekken. Utbredelsen av elvemusling og antall individer som ble funnet økte fra 2015 til 2020, ettersom flere individer nå var kommet opp fra substratet og var synlige ved direkte observasjon. Ettersom muslingene blir større og eldre vil de bli lettere å oppdage og en stadig mindre andel vil være nedgravd i substratet. Når muslingene blir 50–60 mm lange og nærmere 15 år gamle, vil de oppnå kjønnsmoden alder. Da vil bestanden raskt kunne øke ytterligere ved at vi får en naturlig infektering av muslinglarver på gjellene til ørretungene over flere år i Hammerbekken. På lenger sikt er det derfor viktig å opprettholde den gode bestanden av ørret i bekken. Det er ønskelig å følge opp tiltaksovervåkingen i 2025 med en ny kartlegging av muslingbestanden (utbredelse, antall og lengdefordeling), men der det også undersøkes tetthet av ørret og infestering av muslinglarver på gjellene til de ettårige ørretungene. Tiltaksovervåkingen i Hammerbekken viser med all tydelighet at å redde en truet art som elvemusling krever systematisk og tålmodig arbeid i mange år før man kan se om iverksatte tiltak har hatt den ønskede effekten.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1875
dc.subjectElvemuslingen_US
dc.subjectreetableringen_US
dc.subjecttiltaksovervåkingen_US
dc.subjectFreshwater pearl musselen_US
dc.subjectreestablishmenten_US
dc.subjectmonitoringen_US
dc.titleReetablering av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim. Resultater fra tiltaksovervåking i 2020en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel