Show simple item record

dc.contributor.authorSolberg, Ingrid
dc.contributor.authorAronsen, Tonje
dc.contributor.authorGjertsen, Vemund
dc.contributor.authorMoe, Karina
dc.contributor.authorLamberg, Anders
dc.contributor.authorNæsje, Tor
dc.coverage.spatialTrøndelagen_US
dc.date.accessioned2020-10-15T10:54:27Z
dc.date.available2020-10-15T10:54:27Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4626-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683048
dc.description.abstractSolberg, I., Aronsen, T., Gjertsen, V., Moe, K., Lamberg, A. & Næsje, T. 2020. Sluttrapport for overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Geitryggen og Austvika i 2018. NINA Rapport 1859. Norsk institutt for naturforskning. På grunn av rømminger av et anslått antall på totalt 106 700 oppdrettslaks fra Marine Harvest ASA (nå Mowi Norway AS) sine oppdrettslokaliteter Geitryggen og Austvika i Trøndelag i februar 2018 ble det igangsatt ekstra overvåking av rømt oppdrettslaks i elver i Trøndelag i 2018 og i 2019. Det ble i henhold til pålegget gitt av Fiskeridirektoratet, utført overvåking i følgende elver: Namsen (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske), Årgårdsvassdraget (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske), Aursunda (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske), Bogna (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske), Oksdøla (skjellprøver fra sportsfiske og lysfiske om høsten), Steinsdalselva (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske), Salvassdraget (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske) og Nordfolla (skjellprøver fra sportsfiske og høstfiske). Det er også gjennomført video-overvåkning i Steinsdalselva, Salvassdraget og Nordfolla. I tillegg er skjellprøver fra laks fanget i kilenotovervåking i Namsfjorden og ved Kvaløya ved Vikna inkludert i overvåkingen. Overvåkningen i 2018 er beskrevet i mer detalj i en egen rapport (Aronsen mfl 2019). 1.1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019 med sammenligning av resultater fra 2018 Totalt ble det sendt inn skjellprøver fra 2206 laks i de overvåkede vassdragene fra sports- og høstfiske (inkludert uttaksfiske). Blant disse var det 143 oppdrettslaks, hvilket gir en andel rømt oppdrettslaks på 6,5 %. Mesteparten av oppdrettslaksen ble fanget i Salvassdraget som utgjorde over 63 % av det totale antallet (91 av 143 individer), dernest fulgte Namsen med 21 % (30 av 143 individer) og Steinsdalselva med 14 % (20 av 143 individer). I de andre vassdragene ble det fanget én eller ingen oppdrettslaks under sport- og høstfisket. I Namsen ble det fanget 25 oppdrettslaks i sportsfisket som ga en andel på 2,2 %. Dette er i samme størrelsesorden som i tidligere år (i 2018 var andelen 2,1 %). I høstfisket var andelen lav; 1,8 % (5 av 275), hvilket er en lavere andel sammenlignet med resultater fra perioden 2014-2017 (variasjon 8, 0 – 15,8 %), og noe lavere enn i 2018 der andelen var 3,2 %. I Bogna, Aursunda og Årgårdsvassdraget ble det ikke fanget noen oppdrettslaks, hverken i sportsfisket eller høstfisket. Antall skjellprøver innsendt per undersøkelse varierte fra 22 (høstfiske i Aursunda) til 176 (sportsfiske i Årgårdsvassdraget). I 2018 ble det heller ikke fanget noen oppdrettslaks i Bogna og Aursunda, mens i Årgårdsvassdraget ble det til sammen fanget fem oppdrettslaks (fire i sportsfisket og en i høstfisket). I 2019 ble det observert en oppdrettslaks ved videoovervåkning i Berrefossen i Årgårdsvassdraget, mens det i 2018 ikke ble observert oppdrettslaks under videoovervåkningen. I Oksdøla ble det fanget én oppdrettslaks i sportsfisket. Merk at antall skjellprøver av laks fra dette fisket var lavt (n = 12). Ingen rømte oppdrettslaks ble observert eller fanget under høstfisket som ble utført som et lysfiske der ca. 80 % av den anadrome strekningen ble undersøkt (totalt 78 laks ble observert og 18 skjellprøver ble tatt av et utvalg av den observerte fisken). Det finnes ingen informasjon om rømt oppdrettslaks i Oksdøla fra 2018. I Nordfolla var det ingen fangst av oppdrettslaks i sportsfisket, men én oppdrettslaks ble fanget i høstfisket. Merk at antall skjellprøver av laks fra Nordfolla var svært lavt (n = 9 fra sportsfisket og n = 4 fra høstfisket). Skjellmaterialet fra sport- og høstfiske var begrenset også i 2018. I videoovervåkingen fra 2019 og 2018 ble det registrert henholdsvis tre og syv oppdrettslaks, hvilket utgjorde 6 % og 8,4 % av den registrerte laksen. Fangstene og observasjonen av rømt oppdrettslaks i Nordfolla i 2018 og 2019 gir grunnlag for å overvåke Nordfolla med hensyn til rømt oppdrettslaks i fremtiden, da det kan være et vassdrag som tiltrekker seg oppdrettslaks. Salvassdraget er et vassdrag som i de fleste år har høye innslag av rømt oppdrettslaks, og i 2019 ble det gjennomført flere ulike undersøkelser i vassdraget (sportsfiske, uttaksfiske med harpun, kilenotfiske, garnfiske og høstfiske). NINA fikk totalt tilsendt 214 skjellprøver og Veterinærinstituttet 23 skjellprøver av laks fra vassdraget, hvorav 91 var oppdrettslaks basert på skjell-analyse. Ved utregning av andel rømt oppdrettslaks i sportsfiske er kilenotfiske i Salvatnet inkludert, og i 2019 var denne andelen på 35,6 % mot 29,8 % i 2018. I høstfiske i 2019 ble det fanget fire oppdrettslaks i Moelva og fem i Sakstjønna (samlet andel rømt oppdrettslaks på 31 %), mens andelen oppdrettslaks i garnfisket i Sakstjønna i 2018 var 14,2 % (2 av 14). Resultater fra videoovervåkning i Moelva i 2019 var ikke ferdigstilt ved utarbeidelse av denne rapporten, men foreløpige tall tyder på at andelen er i størrelsesorden 10-20 %. Blant 491 laks registrert på oppvandring i videoovervåkningen i Moelva i 2018 ble 428 klassifisert som villaks og 63 som oppdrettslaks (12,8 % rømt oppdrettslaks). Andelen rømt oppdrettslaks i Steinsdalselva var 2,1 % i sportsfisket (2 av 94) og 18,9 % i høstfisket (18 av 95). I 2018 var andelene betydelig høyere både i sportsfisket (11,5 %) og i høstfisket (35,6 %) der det totalt ble fanget 46 rømte oppdrettslaks. Steinsdalselva er et vassdrag som også tidligere har tiltrukket seg mye rømt oppdrettslaks spesielt om høsten, og ettersom hovedtyngden av høstfisket foregår i nedre del av elven, er den estimerte andelen trolig ikke representativ for hele vassdraget. Undersøkelsene i 2019 bar imidlertid preg av større fiskeinnsats i øvre deler av elven enn hva som er blitt gjort i tidligere år, noe som kan være årsaken til at andelen rømt oppdrettslaks i høstfisket var lavere i 2019. I videoovervåkingen i fisketrappa i Normelandsfossen ble det registrert tre oppdrettslaks av totalt 2541 laks i 2019. 1.2 Rømt oppdrettslaks i sjøovervåkingen i 2019 Innsig av oppdrettslaks i Namsfjorden og ute ved kysten ved Kvaløya ble overvåket i kilenøter gjennom sommeren og deler av høsten. Andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfisket i Namsfjorden var 4,6 %, noe som er innenfor samme størrelsesorden som tidligere år. Ved Vikna ble det fanget hele 184 oppdrettslaks som ga en svært høy andel i 2019 (30,5 %) sammenlignet med 2018 (7,2 %). 1.3 Rømthistorikk for fanget oppdrettslaks med skjellprøve i 2019 Analyse av vekstmønsteret i skjellet kan fortelle oss om den fangede oppdrettslaksen er rømt inneværende år (ingen vintersoner), eller om den har vært ett eller flere år i sjøen etter rømming. Vekstmønsteret i skjellene kan også fortelle oss om oppdrettslaksen har rømt på et tidlig stadium (smolt/postsmolt < 30 cm) eller etter lengre tid i sjømerdene. Oppdrettslaksen som rømte fra Geitryggen og Austvika i 2018 vil være laks som sannsynligvis rømte ved en størrelse på > 30 cm og som hadde tilbragt ett år i sjøen siden rømming. Antall vintre i sjøen etter rømming kunne bestemmes for 91 av de 143 oppdrettslaksene fanget i elvene. Majoriteten av disse (71 av 91) ble vurdert som nyrømte dvs. rømt i 2019, og det er lite sannsynlig at disse stammer fra rømmingene fra Geitryggen/Austvika. Basert på antall vintersoner i skjellet var det syv individer som hadde rømt i 2018 og som kan ha kommet fra disse lokalitetene. Disse oppdrettslaksene ble fanget i Namsen. Også mesteparten av oppdrettslaksen som ble fanget i kilenøtene i sjøovervåkingen hadde rømt inneværende år. Antall vintre i sjøen etter rømming kunne bestemmes for 53 av de 71 fangede oppdrettslaksene i Namsfjorden og for 149 av 184 fanget ved Vikna, og henholdsvis over 80 % og 95 % av disse manglet vintersoner i skjellene og stammer derav lite trolig fra Geitryggen/Austvika. Basert på skjellanalysen (vintersoner i skjell og estimert lengde ved rømming) var det til sammen ni individer som ble fanget i sjøovervåkingen som kan ha stammet fra rømmingene fra Geitryggen og Austvika i 2018. Flesteparten av disse ble fanget i Namsfjorden. Det er relativt stor usikkerhet i størrelsen til den rømte fisken ved rømningstidspunktet, og trolig var det stor variasjon i lengden på fisken som rømte. Blant oppdrettslaksen der antall vintre i sjøen etter rømming ikke kunne bestemmes, hadde over 70 % av individene fanget i elv (38 av 52), og tilnærmet 100 % av oppdrettslaksen fanget i sjø (51 av 53) rømt etter smoltstadiet (rømningslengde > 30 cm). Disse oppdrettslaksene kan ikke utelukkes å ha kommet fra røm-mingene ved Geitryggen/Austvika basert på estimert rømningslengde. På rømmingstidspunktet i 2018 var sannsynligvis de fleste av fiskene umodne, og ville først kjønnsmodnes i sjøen i 2019. Det var kun elver relativt nær rømmingslokalitetene som ble undersøkt. Vi kan derfor ikke utelukke at oppdrettslaks fra rømmingene som ble kjønnsmoden i 2019 vandret opp i elver som ikke ble undersøkt i den pålagte undersøkelsen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1859
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectrømt oppdrettslaksen_US
dc.subjectlaksevassdragen_US
dc.subjectovervåkingsrapporten_US
dc.titleSluttrapport for overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Geitryggen og Austvika i 2018en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber43en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1780]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record