Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020. Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen

Abstract

Nilsen, E.B., Rød-Eriksen, L. 2020. Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020: Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen. NINA Rapport 1869. Norsk institutt for naturforskning. I denne rapporten har vi benyttet data samlet inn via linjetakseringsprogrammet for lirype (Lagopus lagopus) – koordinert gjennom prosjektet Hønsefuglportalen – til å estimere trender i bestandsstørrelsen for perioden 2009-2020. Datasettet er stort og omfattende, og totalt er mer enn 40 000 observasjoner av mer enn 200 000 ryper inkludert i analysene. Takseringene dekker hovedsakelig Øst-, Midt- og Nord-Norge. Dette gir et unikt datamateriale for å beregne trender i bestanden. Vi utviklet et sett med hierarkiske distance sampling (HDS) modeller, og benyttet disse til å 1) beregne bestandens vekstrate (basert på en dynamisk HDS-modell), 2) årlige endringer i tetthet av voksenfugl (representerer hekkefuglbestanden) og totalbestanden for områdene som dekkes av programmet, samt 3) en bestandsindeks som tar høyde for at takserings-innsatsen er ujevnt fordel utover i landet (basert på en random-effects HDS-modell). Resultatene av våre analyser viser at den norske rypebestanden har økt i perioden 2009-2020. Gjennomsnittlig tetthet av fugl langs takseringslinjene har økt gjennom perioden, og bestandsvekstraten basert på den dynamiske HDS-modellen viser en bestandsvekst i størrelsesorden 7% pr år, mens veksten i bestandsindeksen er på omtrent 5% pr år i perioden, både for hekkefuglbestanden og for totalbestanden. I tillegg til en presentasjon av de samlede datamaterialet i Hønsefuglportalen har vi i vedlegg til denne rapporten vurdert to komplementære analyser av datamaterialet, samt presentert regionale trender. Vi diskuterer mulige feilkilder og områder for videre utvikling av modellrammeverket. Vi konkluderer med at det samlede datamaterialet i Hønsefuglportalen er godt egnet til å belyse trender i lirypebestanden, og at fortsatt kontinuerlig årlig overvåkning av bestanden er av avgjørende betydning for en kunnskapsbasert forvaltning av en art med stor økologisk og kulturell betydning.

Nilsen, E.B., Rød-Eriksen, L. 2020. Trends in the size of the Norwegian willow ptarmigan population 2009-2020: Analyses based on data in Hønsefuglportalen. NINA Report 1869. Norwegian Institute for Nature Research. In this report we have used the complete data material collected through the line transect survey program for willow ptarmigan (Lagopus lagopus) – coordinated through the project Hønsefuglportalen – and estimated trends in the abundance for the period 2009-2020. The dataset is extensive, and in the study period more than 40.000 observations of more than 200.000 ptarmigans were included in the analyses. This provides a unique opportunity to estimate trends in the abundance. We developed a set of hierarchical distance sampling (HDS) models, and used these to 1) estimate annual growth rate (based on an dynamic open population formulation of the model), 2) annual estimates of adult population density (representing the breeding population), 3) the total population density, and 4) a population index that better take into account the heterogenous sampling effort across the ptarmigan distribution in Norway (based on a random effects HDS model). The results of our analysis reveal that the Norwegian willow ptarmigan pop-ulation has been increasing in the period 2009-2020. During the study period, the mean density of ptarmigan in the covered areas increased, the growth rate based on the dynamic (open pop-ulation) HDS model shows an annual growth of about 7%, whereas the mean annual growth in the population index was estimated at around 5% in the same period. I addition to analyses of the complete data set for the period 2009-2020, we have also presented two sets of complementary analysis as well as regional trends in appendixes to the main report. We discuss possible sources of error and uncertainty, and potential for further development of the analytical frame-work. We conclude that the data collected through the project Hønsefuglportalen is useful for assessing the trend in the Norwegian willow ptarmigan population, and that a continued annual monitoring of the population is essential to provide the basis for evidence-based management of a species with high ecological and cultural value.