| dc.description.abstract | Selvaag, S.K., Wold, L.C. & Gundersen, V. 2020. Lokalbefolkningsundersøkelse på Hardangervidda. Bruk og meninger om forvaltning blant hytteeiere, rettighetshavere og lokale. NINA Rapport 1855. Norsk institutt for naturforskning.
Denne rapporten oppsummerer resultater fra spørreundersøkelse til lokalbefolkning, rettighets-havere og hytteeiere i kommunene rundt Hardangervidda villreinområde. NINA gjennomførte omfattende undersøkelser blant brukerne av Hardangervidda i 2017. Innbyggere i de 10 lokal-kommunene tilknyttet Hardangervidda (villreinområde og nasjonalpark) utgjorde i dette materia-let kun 3% av totalt antall respondenter. Denne andelen er for liten til å si noe om lokalbefolk-ningens bruk og syn på forvaltningen av Hardangervidda. Derfor ble det i styringsgruppa for prosjektet bestemt at det skulle gjennomføres en undersøkelse som kun henvendte seg til de med lokal tilknytning til Hardangervidda. Temaene i undersøkelsen favner bredt. En del av spørs-målene er de samme som ble stilt i 2017-undersøkelsen, en annen del av undersøkelsen handler om å få mer kunnskap om de lokale sin bruk og preferanser for forvaltningen av området, mens den tredje og siste delen setter fokus på næringsutvikling i bygdene rundt Hardangervidda. Spør-reskjemaet er omfattende og rapporten er lagt opp slik at den både skal gi rom for fordypning og være oppsummerende.
Vår undersøkelse viser at de aller fleste med lokal tilhørighet føler en sterk tilhørighet til fjellom-rådene på Hardangervidda, og de har vært i området mange ganger før. De med lokal tilhørighet, og spesielt lokalbefolkningen, bruker i større grad alle deler av vidda, mens de besøkende for det meste holder seg på merkede stier/veier. De tilreisende går i all hovedsak fottur, mens hyt-teeierne bruker området noe mer variert. Sistnevntes aktiviteter på Hardangervidda er i relativt stor grad knyttet til typiske rekreasjonsaktiviteter som fottur, skiturer og toppturer, men også en del til bærplukking og fiske. Lokalbefolkningen har den mest varierte bruken og blant dem står høstingsaktivitetene spesielt sterkt, i tillegg til fot- og skiturer. Mange driver også med aktiviteter knyttet til landbruk/næring.
Lokalbefolkningen reagerer i langt større grad negativt på søppel ved parkeringsplasser, slitasje på stier og trengsel i form av for mange folk i enkelte områder under høysesongen enn hva de tilreisende gjør. Lokalbefolkningen er også mer skeptiske til bruk av sykkel langs stiene. Det er derimot entydig stor aksept blant lokalbefolkningen rundt hele Hardangervidda om bruk av mo-toriserte kjøretøy når det gjelder nytteformål som vare-/persontransport og vedlikehold. Alle bru-kergruppene må sies å være positivt innstilt til forvaltningstiltak som går ut på å omlegge og nedlegge stier, men de med lokal tilhørighet (både hytteeiere og lokalbefolkningen) er mer posi-tive til nedleggelse av stier enn det de tilreisende er. De tilreisende er derimot positive til nesten samtlige tilretteleggingstiltak, mens lokalbefolkningen for det meste er negative til alle tiltakene med unntak av klopper/bruer over bekker.
Interessen for villreinforvaltning var stor både blant hytteeiere og lokalbefolkning og begge grup-per mener at de viktigste formålene for forvaltningen er å bevare levedyktige bestander og å sikre jaktbare ressurser for å opprettholde gamle høstingstradisjoner. Både hytteeiere og lokal-befolkningen er av den oppfatning at Hardangervidda vil være viktig for fremtidig næringsutvik-ling i bygdene rundt. Brukerne av Hardangervidda har mest tro på næringsutvikling med utgangs-punkt i mat og matopplevelser, åpen seter og besøkssenter, små-skala overnatting og aktiviteter som bygger på bruk av tradisjonelt landbruk, kulturlandskap, samt jakt og fiske. | en_US |
