dc.contributor.author | Hagen, Ingerid Julie | |
dc.contributor.author | Karlsson, Sten | |
dc.coverage.spatial | Nidelva, Agder, Vestfold, Telemark, Arendal, Grimstad, Froland, Åmli, Nissedal | en_US |
dc.date.accessioned | 2020-07-02T11:28:17Z | |
dc.date.available | 2020-07-02T11:28:17Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-4595-1 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2660499 | |
dc.description.abstract | Hagen, I.J. & Karlsson, S. 2020. Genetiske analyser av Nidelva (Arendalsvassdraget) og om-kringliggende vassdrag. NINA Rapport 1835. Norsk institutt for naturforskning.
Den opprinnelige laksebestanden i Arendalsvassdraget (heretter Nidelva) i Agder gikk tapt som følge av forsuring av vassdraget over en lang periode på 1900-tallet. I løpet av 1990-tallet førte kalking og mindre sur nedbør til at laks igjen kunne etablere seg i vassdraget. Re-etablering av laks i Nidelva har hovedsakelig skjedd ved at vassdraget har mottatt individer fra andre omkring-liggende bestander. Videre har noe øyerogn av laks fanget i Storelva (Vegårsvassdraget) blitt plantet i Nidelva.
I denne rapporten har vi kartlagt bestandsstrukturen til laksen i 11 bestander på Sørlandet og Østlandet. Ved hjelp av denne informasjonen har vi forsøkt å identifisere hvilke bestander som bidrar til reetablering av bestanden i Nidelva. Videre har vi estimert graden av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Nidelva og omkringliggende vassdrag. Vi har benyttet til sammen 177 nøyt-rale og funksjonelle genetiske markører til å kartlegge genetiske likheter og forskjeller mellom bestandene, beregne slektskap ut i fra stikkprøvene og til å estimere grad av innkrysning både på individnivå og bestandsnivå.
Resultatene som er presentert i rapporten tilsier at Nidelva sannsynligvis har blitt reetablert av individer med opphav i vassdrag som ligger i geografisk nærhet til Nidelva. Storelva, Mandals-elva, Otra og til en viss grad Tovdalselva har små genetiske forskjeller mot Nidelva på nøytrale markører og tilsvarende allelfrekvens på markører i to gener som har vist stor grad av lokal tilpasning. Dette tilsier at disse bestandene sannsynligvis har bidratt til re-etableringen av Ni-delva. Videre tilsier resultatene på at Nidelva ikke er utsatt for noen stor grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks, eller at den mottar mye villaks som har opphav i rømt oppdrettslaks fra andre vassdrag. Kvina var den eneste av bestandene inkludert i rapporten hvor det ble funnet signifikant innkrysning. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk institutt for naturforskning (NINA) | en_US |
dc.relation.ispartofseries | NINA Rapport;1835 | |
dc.subject | NINA Rapport | en_US |
dc.subject | Villaks | en_US |
dc.subject | Reetablering | en_US |
dc.subject | Nidelva | en_US |
dc.subject | Genetikk | en_US |
dc.subject | Laksebestand | en_US |
dc.subject | Innkrysning | en_US |
dc.title | Genetiske analyser av Nidelva (Arendalsvassdraget) og omkringliggende vassdrag | en_US |
dc.type | Research report | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.rights.holder | © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480 | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Basale biofag: 470::Genetikk og genomikk: 474 | en_US |
dc.source.pagenumber | 22 | en_US |