Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Ingerid Julie
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.coverage.spatialNidelva, Agder, Vestfold, Telemark, Arendal, Grimstad, Froland, Åmli, Nissedalen_US
dc.date.accessioned2020-07-02T11:28:17Z
dc.date.available2020-07-02T11:28:17Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4595-1
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2660499
dc.description.abstractHagen, I.J. & Karlsson, S. 2020. Genetiske analyser av Nidelva (Arendalsvassdraget) og om-kringliggende vassdrag. NINA Rapport 1835. Norsk institutt for naturforskning. Den opprinnelige laksebestanden i Arendalsvassdraget (heretter Nidelva) i Agder gikk tapt som følge av forsuring av vassdraget over en lang periode på 1900-tallet. I løpet av 1990-tallet førte kalking og mindre sur nedbør til at laks igjen kunne etablere seg i vassdraget. Re-etablering av laks i Nidelva har hovedsakelig skjedd ved at vassdraget har mottatt individer fra andre omkring-liggende bestander. Videre har noe øyerogn av laks fanget i Storelva (Vegårsvassdraget) blitt plantet i Nidelva. I denne rapporten har vi kartlagt bestandsstrukturen til laksen i 11 bestander på Sørlandet og Østlandet. Ved hjelp av denne informasjonen har vi forsøkt å identifisere hvilke bestander som bidrar til reetablering av bestanden i Nidelva. Videre har vi estimert graden av innkrysning av rømt oppdrettslaks i Nidelva og omkringliggende vassdrag. Vi har benyttet til sammen 177 nøyt-rale og funksjonelle genetiske markører til å kartlegge genetiske likheter og forskjeller mellom bestandene, beregne slektskap ut i fra stikkprøvene og til å estimere grad av innkrysning både på individnivå og bestandsnivå. Resultatene som er presentert i rapporten tilsier at Nidelva sannsynligvis har blitt reetablert av individer med opphav i vassdrag som ligger i geografisk nærhet til Nidelva. Storelva, Mandals-elva, Otra og til en viss grad Tovdalselva har små genetiske forskjeller mot Nidelva på nøytrale markører og tilsvarende allelfrekvens på markører i to gener som har vist stor grad av lokal tilpasning. Dette tilsier at disse bestandene sannsynligvis har bidratt til re-etableringen av Ni-delva. Videre tilsier resultatene på at Nidelva ikke er utsatt for noen stor grad av innkrysning av rømt oppdrettslaks, eller at den mottar mye villaks som har opphav i rømt oppdrettslaks fra andre vassdrag. Kvina var den eneste av bestandene inkludert i rapporten hvor det ble funnet signifikant innkrysning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1835
dc.subjectNINA Rapporten_US
dc.subjectVillaksen_US
dc.subjectReetableringen_US
dc.subjectNidelvaen_US
dc.subjectGenetikken_US
dc.subjectLaksebestanden_US
dc.subjectInnkrysningen_US
dc.titleGenetiske analyser av Nidelva (Arendalsvassdraget) og omkringliggende vassdragen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480en_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Basale biofag: 470::Genetikk og genomikk: 474en_US
dc.source.pagenumber22en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2316]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record