Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolberg, Ingrid
dc.contributor.authorAronsen, Tonje
dc.contributor.authorHanssen, Øyvind Kanstad
dc.contributor.authorLamberg, Anders
dc.contributor.authorNæsje, Tor
dc.coverage.spatialTrøndelagen_US
dc.date.accessioned2020-06-15T12:18:38Z
dc.date.available2020-06-15T12:18:38Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4616-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2658087
dc.description.abstractSolberg, I., Aronsen, T., Hanssen, Ø.K., Lamberg, A. & Næsje, T. 2020. Overvåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Nordskag og Heggvika i 2019. NINA Rapport 1850. Norsk institutt for naturforskning. Det ble igangsatt ekstra overvåking i enkelte vassdrag i Trøndelag høsten 2019 på grunn av rømminger fra SalMar ASA sin oppdrettslokalitet, Nordskag i Frøya kommune i mai 2019, og Mowi Norway ASA sin lokalitet, Heggvika i Hitra kommune i august 2019. Ved rømmingstidspunktet var gjennomsnittsstørrelsen på fisken som rømte fra Nordskag 5 kg, mens fisken som rømte fra Heggvika var 2,4 kg. Variasjonen i størrelsen på fisken er ikke kjent. Forventet gjennomsnittslengde til disse oppdrettslaksene vil henholdsvis være ca. 75-85 cm og 60-65 cm. Rømmingene var av ukjent omfang, men Fiskeridirektoratet vurderte det slik at det ikke var usannsynlig at noen tusen fisk rømte fra begge lokaliteter. Det antas at en ukjent andel av fisken vil være kjønnsmoden og vil kunne gå opp i elver og gyte med villaks, og da spesielt de større individene. Fiskeridirektoratet påla derfor ekstra overvåking i følgende elver høsten 2019: Stordalselva, Norddalselva, Oldenelva, Teksdalselva og Lakselva på Hitra. NINA organiserte et høstfiske med stang før villaksens antatte gytetid i Teksdalselva, Oldenelva, Stordalselva og Nord-dalselva, og utførte lysfiske på høsten i Lakselva på Hitra. NINA hadde også et overordnet ansvar for å koordinere den pålagte overvåkingen med andre planlagte og pågående aktiviteter i vassdragene. Annen type overvåkingsdata som ble samlet inn fra de aktuelle elvene om sommeren og høsten 2019 innbefattet skjellprøver fra sportsfiske i alle elvene utenom Lakselva på Hitra, samt visuelle data i form av videoovervåking i Stordalselva og Norddalselva og drivtelling i Teksdalselva. Analysen av videoopptak fra Norddalselva for 2019 var ikke ferdigstilt ved utarbeidelse av denne rapporten, men en stor del av oppvandringen var kartlagt, og foreløpige tall blir presentert. Som et supplement til overvåkingen i elvene ble det også foretatt en gjennomgang av data fra skjellprøver tatt under kilenotovervåking i Trondheimsfjorden og Namsfjorden. Totalt ble det sendt inn skjellprøver fra 528 laks fra overvåkingen utført med stang (n = 435 fra sportsfiske og n = 93 fra høstfiske) og blant disse var det 8 oppdrettslaks (1,5 %). I tillegg ble det tatt seks skjellprøver av et utvalg av den observerte laksen under lysfiske i Lakselva, alle disse var av villaks. Fra den visuelle overvåkingen ble det observert fem oppdrettslaks av totalt 4156 laks (0,1 %) i videoovervåkingen i Støvelfossen i Stordalselva, og én oppdrettslaks blant 115 laks under drivtellingen i Teksdalselva (0,9 %). I videoovervåkingen i Norddalselva har så langt seks oppdrettslaks av 2600 oppvandrende laks (0,2 %) blitt registrert (merk at noe analyse av videoopptakene gjenstår). Hverken Norddalselva eller Oldenelva hadde fangst av oppdrettslaks i sportsfiske eller høstfiske i 2019, men merk at skjellmaterialet fra Oldenelva var begrenset med kun 14 prøver fra sportsfiske og fire fra høstfiske. Begge disse elvene er elver som vi har lite informasjon om angående rømt oppdrettslaks fra tidligere år og høstfiske ble arrangert for første gang i 2019 i begge vassdragene. Det ble ikke observert eller fanget oppdrettslaks under lysfisket i Lakselva (andel rømt oppdrettslaks 0 %). Lakselva på Hitra er også et vassdrag som det generelt foreligger lite informasjon om angående rømt oppdrettslaks. NINA har ikke tidligere utført lysfiske i denne elven. I Stordalselva ble det fanget én oppdrettslaks i sportsfisket som ga en andel på 0,4 %, andelen har ellers vært null de siste årene (2016-2018). Andelen rømt oppdrettslaks i høstfiske, som ble arrangert for første gang i 2019, var 5 % (2 av 40). Fem av totalt åtte oppdrettslaks fanget i elvene ble tatt i sportsfisket i Teksdalselva. Andelen var 6,3 %, noe som er innenfor samme størrelsesorden som i de tre foregående årene (2016-2018). Ingen oppdrettslaks ble fanget under høstfisket, men antallet innsendte skjellprøver var lavt (n = 14). Ettersom det årlig fanges en del oppdrettslaks i Teksdalselva, er dette en elv som inngår som en av de overvåkede elvene i det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks. I overvåkingen i sjø var andelen rømt oppdrettslaks i kilenotfisket i Namsfjorden og i Trondheimsfjorden henholdsvis 4,6 % (71 oppdrettslaks av 1550 laks) og 4,3 % (24 oppdrettslaks av 565 laks), noe som er innenfor samme størrelsesorden som i tidligere år. Vekstmønsteret i skjellet kan gi informasjon om hvor lenge oppdrettslaksen har vært i sjøen etter rømming. Fravær av vintersoner med lav vekst i skjellene indikerer at oppdrettslaksen har rømt samme år som den ble fanget. Oppdrettslaksen som rømte fra Nordskag og Heggvika i 2019 vil ha skjell som er definert som «nyrømt» uten vintersoner. Skjellanalysen av de totalt åtte opp-drettslaksene fanget i elvefisket indikerte at alle hadde rømt inneværende år. Basert på fangst-tidspunkt, lengde og vekt kan det ikke utelukkes at fire av dem stammet fra Nordskag og de resterende fire fra Heggvika. Fra overvåkingen i kilenøtene i sjøen var det en stor andel av den fangede oppdrettslaksen som potensielt kan ha stammet fra både Nordskag og Heggvika. Basert på skjellanalysen hadde over 60 % av oppdrettslaksen fanget i Namsfjorden (43 av 71 oppdrettslaks) rømt inneværende år, og over en tredjedel av disse (n = 15) kan, basert på fangsttidspunkt, lengde og vekt, ha stammet fra rømmingen ved Nordskag. Videre ble mange små, nyrømte opp-drettslaks fanget etter 8. august (da rømmingen ved Heggvika skjedde), og minimum 14 individer kan ha stammet fra denne rømmingen. I Trondheimsfjorden kunne 46 % av alle fangede oppdrettslaks (11 av 24) ikke utelukkes å tilhøre enten Nordskag (7 av 11) eller Heggvika (4 av 11) basert på fangsttidspunkt, vekt og lengde (i tillegg til skjellanalysen). Basert på fiskens lengde i merdene som det rømte fisk fra og rømmingstidspunktet, vil trolig en høyere andel av laksen som rømte fra Nordskag enn Heggvika kjønnsmodnes i 2019. Selv om både moden og umoden oppdrettslaks kan vandre opp i vassdrag, kan vi anta at en større andel av fisken som rømte fra Heggvika vil vandre opp i vassdrag først i 2020.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1850
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectrømt oppdrettslaksen_US
dc.subjectovervåkingsrapporten_US
dc.titleOvervåking av rømt oppdrettslaks i Trøndelag etter rømminger fra lokalitetene Nordskag og Heggvika i 2019en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber28en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel