Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorEide, Nina E.
dc.coverage.spatialSvalbarden_US
dc.date.accessioned2020-06-05T08:59:09Z
dc.date.available2020-06-05T08:59:09Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4598-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2656924
dc.description.abstractHagen, D., Vistad, O.I. & Eide, N.E. 2020. Regelverksendringer for ferdsel på Svalbard. Faglig vurdering av sårbarhet for vegetasjon NINA Rapport 1838. Norsk institutt for naturforskning. Miljødirektoratet skal vurdere endringer i dagens miljøregelverk for besøksforvaltning på Svalbard sett i lys av relativt stor vekst i antall tilreisende siden dagens regelverk ble utarbeidet. Som del av kunskapsgrunnlaget har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utført en ekspert-vurdering for sårbarhet av vegetasjon på Svalbard, med utgangspunkt i eksisterende kunnskap. Rapporten inneholder en generell vurdering av sårbarhet for vegetasjon på Svalbard og omtaler konsekvenser ved økt ferdsel og økt omfang av ilandstigning. Rapporten bygger på kunnskap fra prosjekter som NINA har gjennomført de siste 10 årene som omhandler ferdsel og effekter av ferdsel på vegetasjon, samt sårbarhetsvurderinger av ilandstigningslokaliteter. Vegetasjonens sensitivetet er karakterisert av slitestyrke og evne til gjenvekst. De tre viktigste enkeltfaktorene som påvirker slitestyrken, er jordas vanninnhold, innholdet av finstoff i jorda (leire og silt) og terrengets helling. Dersom det oppstår slitasje i sensitiv vegetasjon, kan det oppstå erosjon som forverres også ved opphør av bruk. Det er en rekke parametere som er egnet til å måle effekter av ferdsel på arter, vegetasjonstyper, terrengoverflate og landskap. Det foregår i dag ikke overvåking av vegetasjonsslitasje eller effekter av ferdsel på Svalbard. Forholdet mel-lom antall som ferdes og slitasjeeffekter på vegetasjon varierer mye med lokale miljøforhold. Generelt er det grunn til å tro at økt ferdsel gir økt omfang av synlig slitasje, spesielt der det er sensitiv vegetasjon, men det finnes lite data om det direkte forholdet mellom bruk og effekter på Svalbard. Kanalisering av ferdsel til stier i mye brukte lokaliteter konsentrerer slitasjen til selve stien og reduserer slitasjen utenom stien. I lokaliteter med lite ferdsel og robust vegetasjon kan spredt ferdsel hindre dannelse av stier. På Svalbard foregår en svært stor del av ferdselen i organiserte grupper og med guide, og dette gir spesielt gode forutsetninger for kanalisering eller andre former for styring av ferdselen, sammenliknet med for eksempel ferdsel i nasjonalparker på fastlandet. En stor del av barmarksferdselen på Svalbard er konsentrert til ilandstigningslokaliteter rundt kysten av hele øygruppa, og disse lokalitetene er derfor er en relevant skala for sårbarhtsvurdering. Det er utviklet en modell for sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter som omfatter vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Så langt er anslagsvis 50-60 ilandstigningslokaliteter på Svalbard sårbarhetsvurdert. Dette datasettet gir grunnlag for klassifisering av lokaliteter i robust, middels og sårbar og bruken av et slikt klassifikasjonssystem kan være et grunnlag for prioritering av hvor det er behov for aktive forvaltningstiltak. I rapporten beskrives det hvordan avbøtende tiltak kan redusere sårbarheten i en ilandstigningslokalitet. Det finnes mange ulike forvaltningstiltak, med regulering og forbud som de klart strengeste. Regulering eller andre former for tiltak bør ha en målbar effekt og bør oppleves som rimelige og forståelige for brukere og næringsliv for å være legitime og ikke øke konfliktnivået. Noen konkrete bidrag til kunnskapsbasert forvaltning av vegetasjon på Svalbard er a) å gjennomføre sårbarhetsvurdering av alle ilandstigningslokaliteter med årlig besøk og gruppere dem i robust, middels sårbar og sårbar, b) evaluere betydningen av stedspesifikke retningslinjer (site-specific guidelines) nå etter 10 år, c) gjennomføre effektstudier av de få ferdselstiltakene som er gjort på Svalbard, inkludert effekten av styrt og guidet ferdsel for å evaluere om tiltakene har virket etter hensikten, og d) kartlegge forekomster av sjeldne arter og vegetasjonstyper på Svalbard, med prioritering av jevnlig brukte ilandstigningslokaliteter.en_US
dc.description.abstractHagen, D., Vistad, O.I. & Eide, N.E. 2020. Regulation of human traffic at Svalbard. Expert evaluation of vegetation vulnerability. NINA Report 1838. Norwegian Institute for Nature Research. Norwegian Environment Agency will evaluate the need for changes in the environmental regulation of visitors to Svalbard due to the increased number of visitors during the last years. As part of the evaluation the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) has made an expert assessment of vulnerability of vegetation on Svalbard, based on existing knowledge. This report covers a general assessment of vegetation and the effects and consequences from increased number of visitors and landing sites. The report is based on the outcome from a number of projects from NINA during the last 10 years, covering topics such as human use, effects from visitors and vulnerability assessment of landing sites. The sensitivity of vegetation can be characterized by tolerance to trampling and ability to recover (resilience). The most crucial environmental factors for sensitivity are humidity, the amount of fine-grained soil, and slope. When sensitive vegetation is disturbed, this can cause erosion and further disturbance over time, even if the use stops. The effects from human trampling can be measured in different ways on single species, vegetation types, terrain, and landscape, but in general it is challenging to monitor changes in tearing of vegetation. At present there is no running monitoring program on tearing of vegetation at Svalbard. The relationship between number of visitors and effects on vegetation varies along environmental gradients. In general, increased number of visitors will cause more tearing of vegetation, in particular in sensitive areas, but there is a lack of data on the direct link between use and effect. Channelling along trails will limit the tearing to the trail itself, and reduce the tearing in other parts of the site. In sites will low number of visitors and robust vegetation the impact from trampling is smaller when the use is dispersed over a larger area. At Svalbard most visitors go in organized and guided groups, which makes channelling or other types of on-site-regulation feasible, compared to for example Norwegian mainland areas where most visitors travel individually. Summer travelling at Svalbard mainly involve landing sites along the coastline around the entire archipelago, and these sites represent the relevant scale for vulnerability assessment. A model for vulnerability assessment of landing sites is developed for vegetation, animal life and cultural remnants. So far 50-60 landing sites have been assessed. Based on this dataset the sites can be classified as robust, medium sensitive, and sensitive, and this knowledge can be the baseline for prioritizing the need for management action. This report also shows how mitigation measures can reduce the vulnerability on landing sites. Among the large number of possible management measures, regulations and closure are the most severe. The effect of regulation or any other type of measures should be possible to measure and should be considered as relevant and legitimate to visitors and the tourist industry, to reduce conflicts. Some suggested contributions to knowledge based future management of vegetation at Svalbard are: a) produce vulnerability assessments in all frequently used landing sites and classify them as robust, medium sensitive, and sensitive, b) evaluate the impact from site-specific guidelines after these now have been used for 10 years, c) evaluate the effect of the (few) implemented management measures at Svalbard, including the effect from highly organized and guided tourism, and d) map the distribution of rare plant species and vegetation types in frequently used visitor sites.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1838
dc.subjectferdselen_US
dc.subjectforvaltningen_US
dc.subjectregelverken_US
dc.subjectsårbarheten_US
dc.subjectvegetasjonen_US
dc.subjectmanagementen_US
dc.subjectrecreationen_US
dc.subjectregulationsen_US
dc.subjectvegetationen_US
dc.subjectvulnerabilityen_US
dc.titleRegelverksendringer for ferdsel på Svalbard. Faglig vurdering av sårbarhet for vegetasjonen_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber48en_US
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1717|2020en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1908]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record