Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Dokumentasjon av overvåkingsområder, metoder og data

Abstract

Framstad, E., Bakkestuen, V., Halvorsen, R., Kålås, J.A., Myklebost, H., Nilsen, E., Olsen, S.L., Pedersen, B., Stokke, B. & Økland, T. 2020. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Dokumentasjon av overvåkingsområder, metoder og data. NINA Rapport 1827. Norsk institutt for naturforskning. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) ble etablert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 1990 og finansieres nå av Miljødirektoratet. TOV omfatter overvåking i 6 områder med bjørkeskog og 9 områder med barskog. Overvåkingsområdene ligger fra sør til nord og dekker variasjon i klima og tilført forurensing. I områdene med bjørkeskog og i Solhomfjell overvåkes markvegetasjon, epifytter på bjørkestammer, smågnagere og fugler, i fem av bjørkeskogsområdene også bjørkemålere. I de øvrige granskogsområdene overvåkes nå kun markvegetasjon. I tillegg gjennomføres landsomfattende undersøkelser av epifytter på bjørkestammer. Det er vedtatt at TOV skal konkurranseutsettes fra 2021. Formålet med denne rapporten er å dokumentere TOVs overvåkingsområder, plassering av prøveflater o.l., metoder og data. De enkelte områdene er kort beskrevet med tekst og kart. Koordinater for analysefelt, prøveflater, fangsttransekter, takseringspunkter og -linjer er levert til Miljødirektoratet som separat tabell og på standard GIS-format. Overvåking av markvegetasjonen i bjørkeskog og barskog foregår i all hovedsak etter identiske metoder. I hvert analyseomløp undersøkes vegetasjonen i hvert område i 50 faste ruter på 1 m2 (100 ruter i Solhomfjell), som dekker de viktigste lokale miljøgradientene. Forekomst og mengde av arter av karplanter, moser og lav registreres både som prosent dekning og frekvens i småruter (á 625 cm2). I tillegg registreres ulike variabler knyttet til klima, jord, tresjikt, skader på vegetasjonen og smågnageraktivitet. Epifytter undersøkes hvert 5. år på 40 bjørketrær i hvert av TOV-områdene i bjørkeskog og i Solhomfjell. På hvert tre registreres forekomst og mengde av ulike taksa langs 5 faste takseringslinjer i ulike høydenivåer. Det registreres også grad av skade på lav, forekomst av arter som ikke treffes av takseringslinjene, samt miljødata knyttet til klima, lystilgang, trehøyde og barkens pH. Metoder for landsomfattende registrering av epifytter i utvalgte prøveflater for Landsskogtakseringen er også beskrevet. Mengde og artssammensetning av bjørkemålere undersøkes årlig på 240‒300 bjørkegreiner i 5 områder med nordboreal bjørkeskog. I tillegg registreres skade på bjørkelauv og frøsetting på bjørk. Mengde og demografi hos smågnagere undersøkes hver høst i bjørkeskogsområdene og Solhomfjell ved klappfellefangst. Fangsten foregår over 3‒5 dager med en fangstinnsats på 400‒1500 felledøgn pr. område. Alle smågnagere artsbestemmes og ulike demografiske variabler registreres. I tillegg er habitatet på hver fangststasjon registrert (sist i 2004). Det er planlagt at metodene for smågnagerovervåking skal endres til kameraovervåking av hensyn til dyrevelferd. Bestanden av spurvefugler og andre fuglearter overvåkes hver hekkesesong i bjørkeskogsområdene og i Solhomfjell. Takseringene foregår på 200 faste tellepunkter pr. område, til fastsatte dager i sesongen og tidspunkt på morgenen. Observasjoner gjøres i nøyaktig 5 min. pr. tellepunkt. I tillegg undersøkes reproduksjonen hos svarthvit fluesnapper som hekker i fuglekasser i Lund, Solhomfjell, Gutulia og Åmotsdalen. Bestandsnivå og produksjon av liryper overvåkes i bjørkeskogsområdene i august hvert år ved taksering med hund langs faste linjer. Antall observerte voksne og ungfugl og deres avstand fra takseringslinja registreres. Reproduksjonssuksess hos kongeørn og jaktfalk undersøkes i hhv. 6 og 3 områder med bjørkeskog. Kjente hekkelokaliteter innen 50 km omkrets fra sentrum av overvåkingsområdet oppsøkes flere ganger i hekkesesongen for å dokumentere ungeproduksjon. Data innsamlet gjennom TOV er beskrevet ved type variabler, datastruktur og lagringsform. Dataene fra de ulike delprosjektene er lagret på forskjellig vis (i ulike databaser og regneark). De er foreløpig ikke lagt til rette for åpen tilgang. Ekstern bruk av dataene forutsetter kontakt med ansvarlig forsker for tilgang, tilrettelegging og ev. andre betingelser for videre bruk. Det pågår en utredning om hvordan TOV kan videreutvikles mer i retning av økosystembasert, integrert overvåking. Dette arbeidet kan ha betydning for hvor og hvordan TOV bør gjennomføres i årene framover. Beskrivelsen i denne rapporten tar utgangspunkt i hvordan TOV gjennomføres i dag.

Framstad, E., Bakkestuen, V., Halvorsen, R., Kålås, J.A., Myklebost, H., Nilsen, E., Olsen, S.L., Pedersen, B., Stokke, S. & Økland, T. 2020. Program for Terrestrial Ecosystems Monitoring (TOV). Documentation of monitoring sites, methods and data. NINA Report 1827. Norwegian Institute for Nature Research. The Terrestrial Ecosystems Monitoring Program (TOV) was established by the Directorate for Nature Management (now the Environment Agency) in 1990 and is now funded by the Environment Agency. TOV comprises surveillance in 6 areas with birch forest and 9 areas with coniferous forest. The monitoring sites are distributed from south to north and cover variation in climate and pollution deposition. In the sites with birch forests and in Solhomfjell, ground vegetation, epiphytes on birch trunks, small rodents and birds are monitored, in five of the birch forest areas also defoliating moths. In other spruce forest areas, only ground vegetation is monitored. In addition, nationwide surveys of epiphytes on birch trunks are conducted. It has been decided that the contract for TOV will be open for competition from 2021. The purpose of this report is to document TOV's monitoring sites, location of sampling plots, methods, and data. The individual sites are briefly described with text and maps. Coordinates for sampling plots, census points and lines have been delivered to the Environment Agency as a separate table and in standard GIS format. Monitoring of the ground vegetation in birch and coniferous forests applies essentially the same methods. Vegetation in each site is examined in 50 fixed 1 m2 plots (100 plots in Solhomfjell), covering the main local environmental gradients. Occurrence and amount of species of vascular plants, bryophytes and lichens are recorded as percent coverage and frequency in small plots (of 625 cm2). In addition, various variables for climate, soil, tree layer, damage to vegetation and small rodent activity are recorded. Epiphytes are examined every 5 years on 40 birch trees in each of the TOV sites in birch forests and in Solhomfjell. On each tree, the occurrence and amount of different taxa are recorded along 5 fixed census lines at different height levels. Also recorded are damage to lichens, occurrence of species between census lines, and environmental data for climate, light availability, tree height and bark pH. Methods for nationwide monitoring of epiphytes in selected sites for the National Forest Inventory are also described. The abundance and species composition of birch defoliating moths are examined annually on 240‒300 birch branches in 5 sites with north boreal birch forest. In addition, damage to birch leaves and birch seed set are recorded. The abundance and demographics of small rodents are examined every fall in the birch forest sites and Solhomfjell by snap traps. Trapping occurs over 3‒5 days with a trapping effort of 400‒1500 trapnights per site. All trapped rodents are identified to species and various demographic variables are recorded. In addition, the habitat at each trap station is recorded (most recently in 2004). The methods for small rodent monitoring are planned to be changed to camera monitoring for animal welfare reasons. The abundance of passerine birds and other bird species is monitored every breeding season in the birch forest sites and in Solhomfjell. The census takes place at 200 fixed points per site, at set dates and time in the morning. Observations are made for exactly 5 min. per point. In addition, the reproduction of pied flycatchers is investigated in nest boxes in Lund, Solhomfjell, Gutulia and Åmotsdalen. Abundance and production of willow grouse are monitored in the birch forest sites in August each year along fixed census lines. The number of observed adults and juveniles and their distance from the census line is recorded. Reproductive success of golden eagles and gyrfalcons is investigated in, respectively, 6 and 3 sites with birch forest. Known breeding sites within 50 km radius from the centre of the monitoring site are surveyed several times during the breeding season in order to document juvenile production. Data collected through TOV are described by type of variables, data structure and storage form. The data from the different sub-projects are stored in different ways (various databases, Excel spreadsheets). They are not yet openly accessible. External use of the data requires contact with the responsible researcher for access, facilitation and any other conditions for further use. A study is underway on how TOV can be further developed as ecosystem-based, integrated monitoring. This work may have an impact on where and how TOV should be implemented in the years to come. The description in this report is based on TOV’s current implementation.