Bestandsovervåking av ulv vinteren 2019-2020

Abstract

Monitoring goals and methods: Wolves in Sweden and Norway are members of a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is being monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have been used since winter 2014-2015. Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups, scent-marking pairs and reproductions during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and DNA-analyses of scats, urine and hair. Information from GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences in Norway are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important. Number of family groups and scent-marking pairs: During winter 2019-2020, 45 family groups were documented in Scandinavia; 34 within Sweden, five across the Norwegian-Swedish border and six within Norway. 26 territorial pairs were confirmed; 17 within Sweden, four across the border and five within Norway. Population size: Using the same method as last winter and based on the number of reproductions (the number of reproductions is multiplied by 10), Scandinavian wolf numbers were estimated to 450 (95% CI = 356-585). The Swedish sub-population was estimated to 365 wolves (95% CI = 289-474), including half of the cross-boundry wolves. The calculation includes both alive and dead wolves during the monitoring period. In the smaller Norwegian sub-population, 80-81 wolves were counted directly in the field, including half of the 47-50 cross-boundary wolves and 56 wolves confirmed only in Norway. Genetics: One previously known Finnish-Russian female wolf was still resident within the populations breeding range (Örebro County), where she raised a F1-litter of pups born in 2019. Another previously known Finnish-Russian male was observed in northern Sweden, outside the breeding range. In addition, three new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in Scandinavia, all roaming males, but one was captured, collared and translocated to the south in Norway. He later settled as part of a territorial pair in Norway. In addition, 14 older F1 offspring from three known Finnish-Russian immigrants were confirmed in Scandinavia, including eight F1 as scent-marking adults in family groups or pairs. The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.24 (0.09 SD) this winter, a slight decrease compared to last years monitoring season (0.25 ± 0.09 SD).

Mål og metoder: Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer gjennomføres vinterstid i begge land. Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har felles skandinaviske retningslinjer for bestandsovervåking av ulv og disse retningslinjene er brukt fra og med vinteren 2014-2015. Bestandsstørrelse, utbredelse og bestandsutvikling for ulvestammen i Skandinavia dokumenteres hovedsakelig ved å kartlegge antall ulverevir med familiegrupper, revirmarkerende par og antall valpekull i registreringsperioden fra 1. oktober til 31. mars. Antall ulver i Skandinavia vinteren 2019-2020 ble beregnet på samme måte som foregående vinter med en omregningsfaktor fra antall registrerte valpekull til antall individer (antall ynglinger multipliseres med 10). Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra allmennheten. Antall familiegrupper og revirmarkerende par: I regisstreringsperioden 2019-2020 (1. oktober-31. mars) ble totalt 45 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 34 i Sverige, seks i Norge og fem med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt ble 26 revirmarkerende par påvist, hvorav 17 ble funnet i Sverige, fire på tvers av riksgrensen og fem i Norge. Etter fordeling av de totalt ni grenserevirene med halvparten til hvert land ble det påvist i alt 36,5 familiegrupper og 19 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge hadde totalt 8,5 familiegrupper og 7 revirmarkerende par av ulv. Antall ynglinger For 2019 ble det dokumentert 45 ynglinger av ulv i Skandinavia i registreringsperioden (1. oktober-31. mars), hvorav 34 valpekull i helsvenske revir, seks i helnorske revir og fem i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Bestandsstørrelse: Med samme metode som ble brukt i fjor (antall ynglinger multipliseres med 10) ble det for vinteren 2019-2020 beregnet en bestand på 450 (95% CI = 356-585) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 365 (95% CI = 289-474). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper vinterstid og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. For den mindre norske delbestanden, inklusivt ulver i grenserevir, er målsettingen fortsatt å registrere alle individer i felt. I norsk delbestand ble det påvist 80-81 ulver, hvorav 56 dyr med helnorsk tilhold og halvparten av 47-50 ulver som ble dokumentert med tilhold på begge sider av riksgrensen. Genetikk: En tidligere kjent finsk-russisk ulv med tilhold i Sverige fikk igjen valper våren 2019 (Örebro län). En annen kjent finsk-russisk ulv ble fortsatt påvist i Nord-Sverige. Dessuten ble tre nye finsk-russiske ulver dokumentert i Skandinavia, alle vandrende hanner. En av disse ble radiomerket i Norge og flyttet sørover. Han ble seinere etablert som et revirmarkerende par i Norge. I tillegg ble det påvist 14 eldre avkom (F1) fra ynglinger av tre tidligere kjente finsk-russiske ulver. Åtte av de eldre F1-avkomene var stasjonære, revirmarkerende dyr i familiegrupper eller revirmarkerende par. Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,24 (± 0,09 SD) for vinterens familiegrupper, en svak reduksjon i forhold til i fjor (0,25 ± 0,09 SD).