| dc.description.abstract | Randi Saksgård, Terje Bongard, Bård G. Stokke, Geir Langelo og Gunnar Kristiansen 2020. Biologisk mangfoldundersøkelse i Gråelvavassdraget i Skjelstadmark, Stjørdal kommune. NINA Rapport 1829. Norsk institutt for naturforskning.
Siden 1992 har det blitt gjennomført ulike sikringstiltak i og i tilknytning til Gråelvavassdraget for å forhindre leirras, og disse tiltakene pågår fortsatt i øvre del av Gråelva, og i Skjøla, ei sideelv til Gråelva. Denne rapporten gir en statusoppdatering for det biologiske mangfoldet i og langs Gråelva, Råelva, Bang-/Luddubekken, samt Lund-/ Hov-/Dalbekken øverst i Gråelva (Skjelstad-marka). Feltarbeidet ble utført i perioden mai 2019 til oktober 2019.
Bunndyrundersøkelsene i Skjelstadmarka og Gråelva er gjennomført for å vurdere tilstanden for denne delen av biomangfoldet i vassdraget. Til sammen 36 sparkeprøver er tatt på 19 stasjoner vår og høst 2019. Resultatene viser at antall organismer per prøve er som forventet, men artsmangfoldet er mye lavere enn et teoretisk anslag over forventningssamfunn skulle tilsi. Viktige arter og grupper som burde vært registrert var fåtallige eller fraværende. Rekruttering, rekolonisering og etablering av registrerbare bestander av manglende arter vil sannsynligvis ta flere år. Elvesystemet er preget av landbrukspåvirkning og nedslamming, men potensialet for et artsrikt biomangfold er til stede.
Ungfiskundersøkelsene i 2019 viser en klar dominans av laksunger i Gråelva, mens ørret domi-nerer i Råelva og de mindre bekkene i Skjelstadmarka. En sammenligning med tidligere ungfiskundersøkelser tyder også på en økning i tettheten av laksunger og spesielt årsyngel. Men siden dette er et enkelt år med data kan dette være noe tilfeldig. Habitatkartlegging og skjulmålinger kan tyde på mangel på skjul for eldre fiskeunger. Denne metoden fanger imidlertid ikke opp alle forhold angående skjul for fisk. Vannkvaliteten var med unntak av i de mindre sidebekkene god. Undersøkelsen tyder på at turbiditeten og innholdet av totalt fosfor har gått ned som følge av sikringstiltakene. Høyt innhold av totalt fosfor og nitrat ble registrert i de øvre områdene i Skjel-stadmarka og i Bang-Luddubekken. Forslag til oppfølging og tiltak for å øke fiskeproduksjonen er foreslått, slik som utlegging av gytehabitat (supplering av tiltak som er utført tidligere), utlegging av døde trær, etablering av kantskog der dette mangler, samt tiltak som kan begrense avrenning fra jordbruk og husholdning.
Resultatene fra de ornitologiske undersøkelsene i 2019, og en sammenligning med funn gjort i 1993 indikerer at sikringsarbeidet av Gråelva som ble utført på 1990-tallet ikke har hatt noen merkbare negative effekter på fuglelivet i området. Antall arter og artssammensetningen har tilsynelatende ikke endret seg vesentlig i de to undersøkte områdene. Det ble registrert signifikant flere territorier i området Luddubekken-Kvålsbekken i 2019 enn i 1993, mens det ikke var noen signifikant forskjell mellom tidsperiodene i området nord for Mørsetbekken. Mange arter oppviste flere antall territorier i 2019 enn i 1993, og spesielt gjelder dette delområdene nærmest elva. Mest markant var dette for gransanger, rødstrupe, rødvingetrost og bokfink. For én art, gråtrosten, var det imidlertid motsatt. De iverksatte tiltakene med hensyn til å reetablere vegetasjon under sikringsarbeidet ved Råelva, Lundbekken, Hovbekken og Dalbekken anses å være positive for fuglelivet i området i den forstand at artssammensetning og tetthet ikke ser ut til å endres nevneverdig før og etter inngrep. Dette har kommet fram gjennom komparative undersøkelser før og etter anleggsarbeid ved Gråelva og Hofstadelva.
Det er kartlagt vegetasjonsetablering, og naturtyper og rødlistearter er undersøkt langs Gråelva i Stjørdal etter sikringstiltak som er gjennomført siden 1990 tallet. Sikringsarbeidene har pågått frem til i dag. Det var etablert vegetasjon på ulike strekninger med ulik alder på sikringsanleggene. De eldste anleggene hadde vegetasjon nesten lik naturlig høgstaudeutforming, men med mindre variasjon og artsrikhet. De yngste anleggene hadde mindre dekning av vegetasjon, og avtagende dekning med yngre alder. Kulturmarks- og ugrasplanter forekom i stor grad på yngre anlegg spesielt der de lå tilgrensende landbruksarealer og ble intensivt beitet. Ugras- og kulturarter avtok med alderen på anleggene. Det ble avgrenset få verdifulle naturtyper slik som flomfastmark. Dette er trolig forårsaket av at sikringsanleggene er anlagt nært elva, og har bygget ned, låst og fjernet erosjonsprosesser som medvirker til dannelsen verdifulle naturtyper som rasskråninger, sump- og flomskogsmark. Ved å trekke tilbake anleggene i større avstand fra elva ville slike miljøer kunne blitt dannet i større grad. Rødlistearter og sjeldne arter (unntatt alm) ble ikke registrert, trolig fordi de er knyttet til livsmiljøer som er fjernet fra vassdraget på grunn av sikringstiltakene. Død ved har i svært liten grad, blitt dannet etter at anleggene ble bygget. Når det har gått lengre tid vil slike livsmiljøer kunne bli dannet.
Det anbefales at utviklingen følges opp med en ny undersøkelse om noen år. | en_US |
