Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorSaksgård, Laila M.
dc.contributor.authorNæsje, Tor F.
dc.contributor.authorThorstad, Eva B.
dc.coverage.spatialAltaelva, Finnmarken_US
dc.date.accessioned2020-05-27T10:44:34Z
dc.date.available2020-05-27T10:44:34Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4591-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2655769
dc.description.abstractUgedal, O., Saksgård, L.M., Næsje, T.F. & Thorstad, E.B. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva i 2019. NINA Rapport 1832. Norsk institutt for naturforskning. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok å utbygge elva for kraftproduksjon i 1978, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført for å dokumentere endringer i laksebestanden, finne årsaker til endringene og foreslå kompensasjonstiltak. Undersøkelsene i 2019 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra tidligere, og bestod av: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster og skjellanalyser av voksen laks, 4) gytegroptelling, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt i Sautso om våren. Gjennomsnittlig tetthet av ungfisk eldre enn årsyngel ble beregnet til henholdsvis 81 og 34 laksunger per 100 m2 på stasjonene i Tørmenen og Svartfossen i Sautso, basert på elektrisk fiske i august og september 2019. Data ble korrigert for ulike vannføringsforhold under fisket. For stasjonen i Tørmenen var tettheten høyere i 2019 enn i 2018, mens den var lavere for stasjonen i Svartfossen. I de siste ti årene har tettheten vært like høy eller høyere enn før kraftutbyggingen på stasjonen i Tørmenen, mens tettheten i Svartfossen i de aller fleste av disse årene har vært lavere enn før utbyggingen. For de andre hovedstasjonene i elva, var tettheten i Gargia og Mikkeli lavere i 2019 enn i 2018, men høyere enn året før i Sorrisniva og Gabo. På disse fire stasjonene har tettheten av eldre laksunger i de aller fleste av de siste ti årene vært høyere enn før kraftutbyggingen. Det ble registrert svært få årsyngel av laks ved elfiske i Sautso i 2019. Dette tyder på at denne årsklassen i Sautso kan bli fåtallig. Det er usikkerheter knyttet til i hvor stor grad elfiske på få stasjoner i ei stor elv som Altaelva kan fange opp variasjoner i årsklassestyrke basert på fangst av yngel, slik at forekomst og tetthet av denne årsklassen som ett-åringer i 2020 vil gi sikrere svar på om dette er tilfelle. Vi kjenner ingen åpenbare årsaker til at rekrutteringen av laks skulle ha sviktet i Sautso dette året. Energiinnholdet til eldre laksunger (to- og tre-åringer) fra Tørmenen i Sautso i begynnelsen av april 2019 var lavere enn i 2018, og lavere enn i flere tidligere år. Resultatene tyder på at vinteren 2018/2019 var energimessig mindre gunstig enn mange andre vintre de siste årene. Presmolt er laksunger som sannsynligvis skal vandre ut i havet førstkommende vår (laks-unger ≥ 12 cm). I Tørmenen i Sautso ble tettheten av presmolt laks i begynnelsen av april 2019 beregnet til 7,9 individ per 100 m2. Dette var høyere enn i 2018. Det har tilsynelatende vært en negativ, men ikke signifikant, utvikling i tetthet av presmolt i Tørmenen i løpet av undersøkelsesperioden 2005-2019. Kraftreguleringen medførte en redusert tetthet av laksunger i Sautso, sannsynligvis av flere årsaker. En viktig årsak antas å være at reguleringen påvirker temperatur- og isforholdene. Et nytt tappemønster fra reguleringsmagasinet ble igangsatt fra 2002 og har medført økt islegging om vinteren nedstrøms kraftverksutløpet. Varigheten og omfanget av isdekket er fremdeles vesentlig mindre enn før regulering. Alderssammensetningen i ungfiskbestanden og tidligere merkeundersøkelser tyder på at det fortsatt er større dødelighet hos eldre laks-unger i Sautso enn i de midtre deler av elva. Smoltproduksjonen synes fortsatt redusert i Sautso, til tross for den økte isleggingen. I 2019 ble det i hele Altaelva rapportert fangst av 2041 laks med totalvekt 11 750 kg (inkludert laks som ble sluppet etter fangst). Av disse var 1107 smålaks (grilse, < 4 kg), 931 stor-laks (≥ 4 kg) og 3 laks uten opplysning om vekt ved fangst. Vurdert ut fra både antall og vekt var 2019 et godt under middels år med hensyn til fangst av både storlaks og smålaks sammenliknet med hele perioden 1974-2019. Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2019 ble 319 storlaks og 151 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 34 % av storlaksen og 14 % av smålaksen som ble fanget. Gjennomsnittsvekt for storlaks fanget i 2019 var 10,4 kg og for smålaks 1,9 kg. Gjennomsnittsvekta for både smålaks og storlaks var innenfor det som har vært vanlig de senere årene. I 2019 ble det fanget 11 laks som var 20 kg eller større. I 2019 ble det analysert skjellprøver fra 504 laks fanget i sportsfisket, og av disse kunne sjøalderen bestemmes for 488 villaks. Av disse var 98 % førstegangsgytende laks hvorav 44% var én-sjø-vinter laks, 7 % to-sjø-vinter laks, 45 % tre-sjø-vinter laks og 0,8 % fire-sjø-vinter laks. Åtte laks (1,6 %) hadde med stor sikkerhet gytt tidligere, mens for tre laks (0,6 %) var det vanskelig å avgjøre om fisken hadde gytt tidligere eller ikke. I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso ble redusert i perioden 1980-2019. I de andre sonene var det enten ingen endringer i fangsten av storlaks, eller en økning (Raipas). Når det gjelder smålaks, var det ingen endring i fangstene i Sautso i perioden 1980-2019. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en negativ utvikling også i smålaksfangstene i Sautso. Antall gytegroper registrert i 2019 var 2747. Dette var 177 flere gytegroper enn i 2018. Antall gytegroper avtok i Raipas og Jøra fra 2018 til 2019, mens antallet økte i de tre øverste sonene av elva. Økningen var størst i Sandia, der det ble registrert 264 flere gytegroper i 2019. I Sautso ble det registrert 253 gytegroper i 2019. Dette var 67 flere gytegroper enn i 2018. Antallet gytegroper i Sautso har økt vesentlig siden 1996-1997, med toppår i 2002 (434 gytegroper) og 2006 (397 gytegroper). Både utviklingen i andel gytegroper og fangster av laks i Sautso tyder på at laksebestanden i Sautso ikke har endret seg vesentlig (verken økning eller reduksjon) relativt til laksebestanden i resten av elva de siste 20 årene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1832
dc.subjectKraftreguleringen_US
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectLaksefangsteren_US
dc.subjectLivshistorieen_US
dc.subjectGytegroperen_US
dc.subjectUngfisktettheten_US
dc.subjectVinterdødeligheten_US
dc.subjectPresmolten_US
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Altaelva i 2019en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber50en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1739]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel