Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolem, Øyvind
dc.contributor.authorUlvan, Eva Marita
dc.contributor.authorKvingedal, Eli
dc.contributor.authorLamberg, Anders
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorBerg, Marius
dc.contributor.authorSkoglund, Sigrid
dc.contributor.authorForseth, Torbjørn
dc.contributor.authorSaksgård, Randi J.
dc.contributor.authorKrogdahl, Rune
dc.contributor.authorHolthe, Espen
dc.coverage.spatialOrkla, Trøndelagen_US
dc.date.accessioned2020-05-15T10:56:11Z
dc.date.available2020-05-15T10:56:11Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4543-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2654632
dc.description.abstractSolem, Ø., Ulvan, E.M., Kvingedal, E., Lamberg, A., Bremset, G., Berg. M., Skoglund, S., Forseth, T., Krogdahl, R. & Holthe, E. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Orklavassdraget. Årsrapport 2019. Revidert utgave. NINA Rapport 1786. Norsk institutt for naturforskning. Denne årsrapporten presenterer resultater fra pålagte fiskebiologiske undersøkelser og tiltak som er gjennomført i Orklavassdraget i 2019. Undersøkelsene omfatter videotelling av fisk ved Bjørsetdammen, drivtelling av gytefisk på høsten, rapportering av fangst med beregning av beskatningsrater, årlige analyser av vannføringsforhold i reguleringspåvirkete områder og habitat-kartlegging med plan for områdene oppstrøms Brattset kraftstasjon. I tillegg presenteres resultater fra ungfiskundersøkelser som ble gjennomført i vassdraget i 2019. Det har blitt gjennomført videoovervåking på Bjørsetdammen i Orkla fra 2013 til 2019. Det ble i 2019 registrert at 2197 oppvandrende laks og 744 sjøørret passerte dammen. Den registrerte oppvandringen av laks i 2019 er lavere enn gjennomsnittet de siste sju årene. Lave gytebestander i 2012 og 2013, og færre tilbakevandrende fisk fra disse årgangene, kan trolig forklare deler av nedgangen. En betydelig økning i gytebestanden ovenfor Bjørsetdammen i årene 2014 til 2018, vil kunne føre til at det igjen blir en økning i innsiget av laks i Orkla fra og med 2020. Forutsetningen for denne prognosen er at gytebestandsmålet ikke ble nådd i årene 2012 til 2017, noe som bestandsovervåkingen tyder på. Sjøørretbestanden har økt jevnt i overvåkingsperioden, og resultatene fra 2019 bekrefter denne trenden. Antall sjøørreter over 3 kg er den størrelsesgruppen som øker mest. Et unntak fra trenden er oppvandringen i 2014 da det vandret opp et avvikende (i forhold til hele overvåkingsperioden) høyt antall både sjøørret og smålaks i Orkla. Dette avviket kan skyldes at vannføringen i uregulerte små nabovassdrag var unormalt lav i oppvandringssesongen, og at fisk fra disse vassdragene har vandret opp i den nærmeste elva med tilstrekkelig vannføring. Nedstrøms Bjørsetdammen er det i årene 2013 til 2019 gjennomført drivtelling av gytefisk. Høsten 2019 gjennomførte NINA drivtellinger 14.oktober på strekningen fra 1,5 km nedstrøms Lo bru til Hestøya (9,6 km). Dette utgjør 26 % av totalstrekningen i vassdraget nedstrøms Bjørset-dammen. Drivtellingen vil sammen med videoovervåkingen på Bjørsetdammen og fangststatistikken gjøre det mulig å beregne et totalt innsig av laks til vassdraget. Arbeidet ble gjennomført i hovedperioden for laksegytingen, og laks ble derfor i all hovedsak observert i nærheten av gytefeltene samtidig som at den effektive sikten var tilfredsstillende (4-5 meter), som i sum ga en vellykket telling. Det ble registrert til sammen 404 villaks og 364 antatt kjønnsmodne ørreter. Det ble ikke observert oppdrettslaks på strekningen. Laksene fordelte seg i 33 % små (1-3 kg), 40 % mellomlaks (3-7 kg) og 27 % storlaks (> 7 kg). For ørret var den minste størrelsesgruppen (0,5-1 kg) overrepresentert med hele 66 % av registreringene etterfulgt av 26 % mellomstore (1-3 kg) og 8 % store individ (> 3 kg). Om man sammenligner resultatene fra tellingen i 2019 mot tidligere år det er gjennomført tellinger på samme strekning tyder disse på at gytebestanden målt i antall laks nedstrøms Bjørsetdammen var noe høyere enn i 2015. For ørret ble det observert mellom 55 % og 69 % mer gytefisk høsten 2019 enn hva som var tilfelle i 2016 og 2017. Det var den minste størrelsesgruppen (0,5-1 kg) av ørret som bidro til det høye antallet fisk. Den samlede fangsten av laks (8,1 tonn avlivet og 10,1 tonn gjenutsatt) var ca. 1 tonn lavere i 2019 enn i 2018. Andelen gjenutsatt laks ble redusert fra 64 % til 56 % (på vektbasis). Beskatningen økte noe fra 2018 til 2019 og mest sannsynlige verdier var 22 % for smålaks, 26 % for mellomlaks og 25 % for storlaks. Foreløpige vurderinger tyder på at gytebestandsmålet ikke ble nådd i 2019. Endelig vurdering kommer i rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i juni 2019. Basert på tidsseriene for driftsvannføring ved Brattset og Grana kraftverk finner vi at det har vært en økning i antall tilfeller med rask reduksjon i vannføring i perioden 1.1.2000-31.12.2019. Grana kraftverk er det som i størst grad driftes med døgnvariabel vannføring, hvor produksjonen i perioder veksler mellom ingen og maksimal produksjon. Driften av Svorkmo kraftverk reguleres i hovedsak ut fra vannstanden ved Bjørsetdammen, men det forekommer likevel episoder med relativt raske reduksjoner i vannføring også her. Det har vært en reduksjon i antall raske nedkjøringsepisoder ved Svorkmo kraftverk i perioden 1.1.2000-31.12.2019. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad disse episodenemedfører strandingsfare nedstrøms utløpet av Svorkmo kraftverk. Data fra vannstandsmålere lagt ut på ulike steder i elva og logget med høy frekvens, vil gi kunnskap om hvor raske vannstandsendringene blir i elva. Dette vil hjelpe oss til å vurdere om grenseverdiene som er satt for å definere nedkjøringsepisodene bør justeres og under hvilke vannføringsforhold i elveleiet de enkelte episoder gir strandingsfare. Utlegg av gytesubstrat for å styrke ungfiskbestanden på elvestrekningen i området rundt Brattset kraftverk, har vist seg å ikke gi den effekten som man ønsket å oppnå. Befaringer med overflatedriving på aktuelle gyteområder høsten 2019 viste at om lag halvparten av utlagte masser hadde blitt spylt ut i kulpområder nedstrøms i forbindelse med flomepisoder i hovedelva og sidevassdraget Stavåa. Av gjenliggende masser ble det kun registrert graveaktivitet med gytegroper på det minste feltet på innsiden av kraftverkskanalen til Brattset kraftverk. Her er vannhastigheten rask nok til at området er velegnet til gyting, og da spesielt for laks. Til tross for stor grad av utspyling forventes det at fisk vil ta i bruk området nedstrøms Nylenfossen til gyting, men dette forutsetter at utlagte masser blir liggende stabilt. Ungfiskundersøkelsene høsten 2018 ble videreført ved utvidede undersøkelser høsten 2019 som en del av bestandsovervåking av laksefisk i Orkla og for å ha et sammenligningsgrunnlag ved hendelser i vassdraget som kan påvirke ungfiskbestandene av laks og ørret. Stasjonsnettet ble utvidet til 30 stasjoner og fordelte seg fra Forve bru ved Fannrem til Skjerphaugsbrua i Rennebu. Generelt ble det registrert høye tettheter av både årsyngel og parr av laks, men med store variasjoner innad i vassdraget. Tettheten av ørretunger var gjennomgående lav i hele vassdraget, og kritisk lav for eldre ørretunger (≥ 1+). Sommeren 2019 ble det registrert raskt fall i vannføring nedstrøms kraftverkutløpet ved Svorkmo. I synergi med ungfiskundersøkelsen ble det fisket ekstra stasjoner nedstrøms Svorkmo for å undersøke mulig effekt av hendelsen. Undersøkelsen kunne ikke påvise noen større negativ effekt på ungfiskbestanden etter hendelsen. I oktober 2019 ble det gjennomført elektrisk båtfiske på to strekninger i øvre og midtre deler av Orkla. I løpet av to dagers fiske med en samlet innsats på 200 minutters effektiv fisketid, ble det fanget til sammen 627 laksunger, 115 ørretunger, 11 større ørreter, og én trepigget stingsild. Lengdespennet på laksungene var 34-180 millimeter, og lengdefordelingen viser tre topper, som tilsvarer henholdsvis årsyngel, ettåringer og eldre laksunger. Denne lengdefordelingen samsvarer godt med hva som skal forventes i et større laksevassdrag med god rekruttering, og ligner på lengdefordelingen i andre trønderske laksevassdrag som Namsen, Bjøra og Gaula.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1786
dc.subjectVassdragsreguleringen_US
dc.subjectLaksen_US
dc.subjectSjøørreten_US
dc.subjectUngfisken_US
dc.subjectVoksenfisken_US
dc.subjectOvervåkingen_US
dc.subjectGytesubstraten_US
dc.subjectVannføringsforholden_US
dc.subjectKraftverksdriften_US
dc.subjectElektrisk fiskeen_US
dc.subjectDrivtellingen_US
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser og tiltak i Orklavassdraget. Årsrapport 2019. Revidert utgave.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber69en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel