Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorFlorø-Larsen, Bjørn
dc.contributor.authorSollien, Vegard P.
dc.contributor.authorAndersskog, Ida Pernille Øystese
dc.contributor.authorBrandsegg, Hege
dc.contributor.authorEriksen, Line Birkeland
dc.contributor.authorSpets, Merethe Hagen
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2020-05-14T11:33:32Z
dc.date.available2020-05-14T11:33:32Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4596-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2654450
dc.description.abstractKarlsson, S., Florø-Larsen, B., Sollien, V.P., Andersskog, I. P. Ø, Brandsegg, H., Eriksen, L. B. & Spets, M. H. 2020. Stamlakskontroll 2019. NINA Rapport 1836. Norsk institutt for naturforskning. I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2019 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse. Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar. Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks. I alt ble skjell fra 2463 laks fra 56 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1985 klassifisert som villaks, 45 som rømt oppdrettslaks, 305 som utsatt laks og 128 som usikre. Skjellprøver fra 1860 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 279 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1776 identifisert som vill eller utsatt, og 267 av disse (15,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (10 bestander med fire til 52 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (fem av ti i Kinso og tre av seks i Granvinselva).nob
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1836
dc.subjectlaksen_US
dc.subjectSalmo salaren_US
dc.subjectstamfisken_US
dc.subjectkultiveringen_US
dc.subjectrømt oppdrettslaksen_US
dc.subjectskjellanalyseren_US
dc.subjectgenetiske analyseren_US
dc.subjectAtlantic salmonen_US
dc.subjectbroodstocken_US
dc.subjectstockingen_US
dc.subjectescaped farmed salmonen_US
dc.subjectscale analysisen_US
dc.subjectgenetic analysisen_US
dc.titleStamlakskontroll 2019en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber16en_US
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-1702|2020en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel