Overvåking av effekter av tiltak for truede arter og naturtyper

Abstract

Evju, M., Hegre, H., Lyngstad, A., Svalheim, E., Thorvaldsen, P., Tingstad, L., Velle, L.G., Øien, D.-I. & Framstad, E. 2020. Overvåking av effekter av tiltak for truede arter og naturtyper. NINA Rapport 1816. Norsk institutt for naturforskning. Tap av biologisk mangfold er en stor trussel mot menneskeheten, og endringer i arealbruk er den største trusselen mot terrestriske og limniske økosystemer både i Norge og globalt. Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold. Blant de nasjonale målene for naturmangfoldet er at ingen arter eller naturtyper skal utryddes, og utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Et av dagens virkemidler for å ivareta truet natur er tilskuddsordningen for truede arter og naturtyper, over statsbudsjettets kapittel 1420 post 82. Tilskuddsposten utgjør grunnlaget for en stor del av tiltakene som gjennomføres i regi av miljøforvaltningen for å ivareta truet natur i Norge. I 2019 ble det fordelt over 45 millioner kroner til tiltak for truede arter og naturtyper gjennom post 82. Skjøtsel, fjerning av fremmede arter og informasjonstiltak er de vanligste tiltakene som gjennomføres. Det gjennomføres i liten grad systematisk oppfølging av hvorvidt tiltakene har den tilsiktede effekten for truet natur. Miljødirektoratet har derfor bedt om forslag til metodikk for overvåking av effekter av tiltak på truet natur. Truet natur omfatter her arter og naturtyper tilknyttet terrestriske og limniske økosystemer i fastlands-Norge, og som enten er kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) i henhold til gjeldende rødlister for arter og naturtyper. Totalt gjelder dette 2403 arter og 60 naturtyper. I kap. 3 gis en oversikt over hvilke arter og naturtyper som er truet, hvilke påvirkningsfaktorer som er de viktigste, hvilke kriterier de er rødlistet etter, og hvilke tiltak som gjennomføres for å ivareta dem. I kap. 4 presenteres kunnskap om pågående overvåking av truet natur generelt og overvåking av effekter av tiltak spesielt. Eksisterende overvåking er variabel i omfang (tid og rom) og dekker et lite antall truede arter og naturtyper. Denne rapporten presenterer et metodisk rammeverk som grunnlag for å utvikle mer spesifikke overvåkingsopplegg når tiltak gjennomføres for truede arter og naturtyper. I forslaget til metodisk rammeverk har vi tatt utgangspunkt i eksisterende overvåking og internasjonal litteratur, men forankret rammeverket i et konsept for adaptiv overvåking. Dette innebærer at målsetninger og forventede effekter av tiltak må formuleres tydelig før tiltak gjennomføres. Videre må resultatene av overvåkingen legges til grunn ved forbedring av tiltakene, utføring av tiltak i andre lokaliteter og justering av overvåkingsopplegg. Det bør formuleres testbare hypoteser om hvilke endringer som forventes ved gjennomføring av tiltakene, og overvåkingen må utformes på en slik måte at en kan undersøke om hypotesene må forkastes eller ikke. Rammeverket for effektovervåking innebærer å 1) avgrense definisjonsområdet og overvåkingslokalitetene, 2) spesifisere hvordan overvåkingslokalitetene skal velges, 3) velge overvåkingsindikatorer for de effektene som forventes, 4) bestemme utvalg av lokaliteter etter valgt metodikk, inkludert tiltaks- og kontrollområder og 5) definere metodikk for datainnsamling, inkludert obser-vasjonsperiode, antall gjentak og metodikk for registrering av valgte indikatorer. Kap. 5 beskriver de ulike delene av rammeverket og gir veiledning om hvordan alternativer bør velges ut fra egenskapene til de aktuelle artene og naturtypene. I kap. 6 gis eksempler på hvordan effektovervåking kan gjennomføres for ulike arter og naturtyper. Å avgjøre hvilke tiltak som er aktuelle for å ta vare på truet natur, må gjøres gjennom arts- og naturtypespesifikke handlingsplaner og krever nokså detaljert kunnskap. Vi anbefaler at Miljødirektoratet utarbeider en helhetlig plan for forvaltning av truet natur, der effektovervåking av tiltak inngår (kap. 7). En slik plan bør også omfatte en samlet – og prioritert – plan for hvilke arter og naturtyper som bør prioriteres for tiltak, hvilke tiltak som bør gjennomføres og i hvilket omfang, og hvordan overvåking av effekter av tiltak skal gjennomføres.

Evju, M., Hegre, H., Lyngstad, A., Svalheim, E., Thorvaldsen, P., Tingstad, L., Velle, L.G., Øien, D.-I. & Framstad, E. 2020. Monitoring of effects of management actions for threatened species and nature types. NINA Report 1816. Norwegian Institute for Nature Research. Loss of biodiversity is a great threat to humanity. Land use change is the greatest threat to terrestrial and freshwater ecosystems both in Norway and globally. Norway has committed to halting the loss of biodiversity. A national biodiversity target is that no species or nature types should go extinct, and trends for threatened and near threatened species and nature types should improve. Among the measures to conserve threatened nature is the scheme for grants for threatened species and nature types (the national budget, chapter 1420 post 82). These grants constitute the basis for a large part of the management actions carried out by the environmental authorities to conserve threatened nature in Norway. In 2019, 45 mill. NOK were distributed over post 82 to management actions. Management such as grazing, mowing or burning, removal of invasive alien species, and information are the most common actions carried out. There is no, or only limited, systematic evaluation of whether the actions have the intended effect for threatened nature. The Norwegian Environment Agency has therefore requested a proposal for a methodology to monitor effects of management actions on threatened nature. Threatened nature includes here species and nature types in terrestrial and freshwater ecosystems in mainland Norway, that are either critically endangered (CR), endangered (EN) or vulnerable (VU), according to current national red lists for species and nature types. This includes 2403 species and 60 nature types. In chapter 3 we present an overview of these species and nature types, with their most dominant threats, red list criteria used, and management actions carried out to conserve them. In chapter 4 we present current knowledge of ongoing monitoring of threatened nature. Existing monitoring is variable in scope (spatial, temporal) and covers a small number of threatened species and nature types. Here we propose a methodological framework as a basis for development of specific monitoring programs when management actions are implemented for threatened species and nature types. This proposal is based on existing monitoring and international scientific literature, and is anchored in the concept of adaptive monitoring. Hence, objectives and predicted effects of management actions must be clearly formulated before actions are implemented. Results from the monitoring should form the basis for improvement of actions, implementation of actions in other localities, and adjustment of the monitoring program. Testable hypotheses should be formulated about predicted changes following the actions, and the monitoring should be designed to be able to reject or support the hypotheses. The framework for effect monitoring include 1) delimitation of the definition area and the monitoring sites, 2) specification of methods for selecting monitoring sites, 3) choosing indicators for monitoring of predicted effects, 4) deciding on sampling of monitoring sites based on the method chosen, and define sites for control and actions, 5) defining a method for collection of data, including observation period, number of replicates, and method for collecting data on the indicators. Chapter 5 describes the different parts of the framework and presents guidelines for deciding between alternative approaches based on the characteristics of the given species and nature types. In chapter 6 we give examples of how monitoring of effects can be carried out for some species and nature types. Management actions to conserve threatened nature must be based on specific action plans for species and nature type and requires detailed ecological knowledge. We recommend that the Environment Agency develops an integrated plan for management of threatened nature, including monitoring of effects of management actions (chapt. 7). Such a plan should encompass a consolidated plan for species and nature types to be prioritized for management actions, which actions should be implemented, and how monitoring of effects of actions should be carried out.