| dc.description.abstract | Bremset, G., Jensås, J.G., Ulvan, E.M. & Holthe, E. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport fra undersøkelser i 2019. NINA Rapport 1770. Norsk institutt for naturforskning.
I 2019 ble det gjennomført ulike fiskebiologiske undersøkelser i Eira og Aura for å overvåke utviklingen hos bestandene av laks og sjøaure i Auravassdraget. Undersøkelsene var noe begrenset sammenlignet med tidligere år, ved at det ikke ble gjennomført noen former for smoltundersøkelser. Undersøkelsesprogrammet i 2019 inneholdt følgende hovedelementer: 1) Analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøaure fra elvefisket, 2) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, 3) Kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk i Eira og Aura, 4) Overvåking av skjulkapasitet og ung-fisktetthet i to tiltaksområder i Eira, 5) Genetiske analyser av laksunger fanget i tre områder med rognutlegging i Aura. I 2019 ble det ifølge offisiell fangstrapportering avlivet 513 lakser (2 123 kg) og 36 sjøaurer (80 kg) i Auravassdraget. I tillegg ble 151 lakser med en samlet vekt på 508 kg, og 38 sjøaurer med en samlet vekt på 72 kg, satt levende ut igjen. I perioden 2001-2019 har det vært betydelige årlige variasjoner i laksefangst, fra et bunnivå på 325 kg i 2002 til et toppnivå på 3 627 kg i 2008. Antall laks som er fanget i perioden 2001-2019 har variert fra 124 til 946 individer. En generell trend er at samlet fangst og relativt innslag av sjøaure har gått ned i elvefisket, mens laksefangstene har holdt seg på omtrent samme nivå siden årtusenskiftet. Laksene som ble fanget under elvefisket i Eira i 2019 fordelte seg i 338 smålakser (51 %), 215 mellomlakser (32 %) og 111 storlakser (17 %). Når oppdrettslaks og fisk med usikkert opphav holdes utenom tallgrunnlaget, var det 80 % utsatt laks og 20 % naturlig produsert laks i skjellprøvene fra fiskesesongen i 2019. Andelen av utsatt laks var det høyeste som er funnet i løpet av undersøkelsesperioden 1987-2019. Imidlertid har det fra og med 2016 vært påbud om utsetting av hunnlakser med intakte fettfinner. Følgelig er det grunn til å anta at denne formen for rettet fiske har gitt et skjevt utvalg i skjellprøvene, gjennom et uforholdsmessig høyt innslag av kultivert laks blant de avlivete fiskene i Eira. På slutten av 1980-tallet var andelen utsatt laks under 20 %. Siden har innslaget av utsatt fisk steget betraktelig, og har i de fleste årene etter årtusenskiftet vært høyere enn 40 %. Under gytefiskundersøkelsene i Eira i midten av november 2019, ble det registrert 940 gytelakser og 522 antall gytemodne sjøaurer. Antall registrerte gytelakser er det desidert høyeste som har vært registrert i løpet av perioden 2007-2019. Det ble observert fire gytelakser og 13 antatt gytemodne sjøaurer i utløpet av Eikesdalsvatnet, der det har blitt påvist årlig gyteaktivitet siden gytefiskundersøkelser startet i 2007. I den øverste halvdelen av Eira ble de høyeste tetthetene av laks og sjøaure registrert oppstrøms Øvre Slenes. Om lag 65 % av all laks og 46 % av all sjøaure ble funnet i de to sonene nedstrøms skolebrua. De aller største forekomstene ble i likhet med tidligere år registrert i området ved Kirkehølen og Leirhølen. I løpet av perioden 2007-2019 har gytebestandsmålet i Eira sannsynligvis blitt oppnådd i 2008, i 2012 og i perioden 2017-2019. Gytebestandsmålet ble muligens også oppnådd i 2011 og 2015. I øvrige år fra og med 2007 ble gytebestandsmålet etter all sannsynlighet ikke oppnådd. En hovedgrunn til manglende oppnåelse av gytebestandsmålet er uforholdsmessig høy elvebeskatning i de fleste år (50-70 %). Dersom elvebeskatningen hadde vært redusert til et mer bærekraftig nivå (30-50 %), ville gytebestandsmålet i Eira trolig vært oppnådd i alle år fra og med 2007. Denne vurderingen er basert på at det årlige innsiget av laks synes å være stort nok for å sikre tilstrekkelig stor gyteaktivitet i de nedre delene av Auravassdraget. Ungfiskundersøkelsene i Eira har vist store variasjoner i ungfisktetthet. Fra perioden 1988-1993 til perioden 2001-2006 var det en betydelig nedgang i tettheten av eldre ungfisk. Etter at stasjonsnettet ble utvidet i 2007, ble det registrert en viss økning i tetthet av eldre laksunger, mens tettheten av eldre aureunger fortsatt var på samme nivå som i perioden 2001-2006. I perioden 2007-2019 har det vært registrert midlere tettheter på 15-39 eldre laksunger per 100 m2, mens midlere tettheter av eldre aureunger har variert fra to til åtte individer per 100 m2. I Aura har det helt siden 2006 vært lave tettheter av eldre aureunger (10-30 individer per 100 m2), og svært lave tettheter av eldre laksunger (5-20 individer per 100 m2). Det synes som om det har vært en større nedgang i tettheten av aureunger enn laksunger de siste tjue årene. Genetiske analyser av 92 laksunger som ble fanget i nedre deler av Aura, viser at det var 22 individer som har opphav fra stamfisk i Eresfjordanlegget. Av disse laksungene var det to indivi-der som stammet fra rognutlegging i 2017, tre individer fra rognutlegging i 2018, og 17 individer fra rognutlegging i 2019. Det var forholdsvis store forskjeller i andel utsatt fisk i ulike utleggings-områder, med betydelig høyere innslag av utsatt fisk i de to øverste utleggingsområdene (27-29 %) enn i det nederste utleggingsområdet (10 %). De utsatte laksungene tilhører til sammen ti familiegrupper, hvorav halvparten av familiegruppene var representert med bare ett individ i fangstene. Tre av familiegruppene ble funnet i mer enn ett utsettingsområde, hvorav den ene familiegruppen var representert med ett individ i alle de tre utsettingsområdene. Elektrisk fiske i perioden 2013-2019 har vist en nedadgående trend i tetthet av ungfisk i to om-råder der det er gjennomført fysiske habitattiltak. I et tiltaksområde nedstrøms Kirkehølen var tettheten av laksunger eldre enn årsyngel over 180 individer per 100 m2 i 2013, for deretter å ha blitt gradvis redusert til mindre enn 50 individer per 100 m2 i 2016, før nivået igjen er hevet til om lag 100 individer per 100 m2 i 2019. I et tiltaksområde ved Maltsteinen var tettheten av laksunger eldre enn årsyngel om lag 80 individer per 100 m2 i 2013-2014, før en reduksjon ned mot 10-20 individer per 100 m2 i perioden 2016-2018, før tettheten igjen økte til om lag 60 individer per 100 m2 i 2019. Tetthetene av eldre aureunger har vært stabilt lave i hele undersøkelsesperioden, og har ikke på noe tidspunkt vært høyere enn tre-fire individer per 100 m2 i de to tiltaksområdene. Det er flere grunner til at habitattiltak bør gjennomføres i langt større skala enn i de to begrensete tiltaksområdene ved Maltsteinen og Kirkehølen. For det første tilsier faglige tilrådinger og gjeldende retningslinjer hos miljømyndighetene, at det i størst mulig grad skal legges til rette for naturlig lakseproduksjon istedenfor settefiskproduksjon. For det andre er det et betydelig potensial for habitattiltak i Eira, som kan øke naturlig smoltproduksjon i vesentlig grad. For det tredje viser resultater fra habitattiltakene ved Maltsteinen og Kirkehølen, samt resultatene fra rognutlegging i Aura, at det finnes alternative fiskeforsterkningstiltak til smoltutsettinger i Auravassdraget. Ut fra en samlet vurdering vil derfor NINA anbefale at det så snart som mulig planlegges og iverksettes tiltak, for å restaurere naturlig lakseproduksjon i deler av Auravassdraget som i dagens situasjon har unaturlig lav produksjonsevne | en_US |
