dc.description.abstract | Bremset, G., Holthe, E., Jensås, J.G., Ulvan, E.M. & Museth, J. 2020. Fiskebiologiske undersøkelser i Røssåga. Årsrapport for 2019. NINA Rapport 1769. Norsk institutt for naturforskning.
Et konsortium bestående av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Veterinærinstituttet (VI) har fått i oppdrag å gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser i Røssågavassdraget i perioden 2016-2020. Undersøkelsesprogrammet omfatter blant annet kartlegging av fysiske forhold i et område med gjennomførte habitattiltak, ungfiskundersøkelser, skjellanalyser av voksenfisk, evaluering av tilslag på utsettinger og beregninger av smoltproduksjon. I tillegg skal det om mulig gjennomføres årlige gytefiskregistreringer i regi av to konsulentfirma. Denne årsrapporten omfatter resultatene fra alle feltbaserte undersøkelser som er gjennomført i Røssåga og Leirelva i løpet av 2019.
I begynnelsen av august 2019 ble det gjennomført elektrisk båtfiske i Røssåga på 17 stasjoner mellom Sjøforsen og Røssåauren. I løpet av to og en halv times elektrisk båtfiske på en samlet elvestrekning på om lag 6 950 meter, ble det fanget 433 laksunger, 492 aureunger, tre umodne aurer, 74 skrubber og 11 trepiggete stingsild. Gjennomsnittlig fangst per innsatsenhet var om lag 2,1 laksunger og 2,4 aureunger per minutt, og om lag 4,7 laksunger og 5,4 aureunger per 100 meter elvestrekning. De største fangstene av ungfisk ble gjort i øvre deler av elva. Det ble fanget ungfisk av sjøvandrende laksefisk på alle stasjonene, og ungfisk av både laks og aure på 14 av de 17 stasjonene.
Under det elektriske båtfisket ble det i likhet med foregående år funnet en tallmessig overvekt av store individer av laks og aure. Hos ungfisk av laks var det et spesielt høyt innslag i størrelses-gruppen mellom ni og tolv centimeter, noe som tilsier at det er en god del presmolt i Røssåga som vil gå ut som smolt i løpet av 2020. Den samme lengdegruppen var mest tallrik i aurefangstene (33 %), tett fulgt av individer mellom tolv og femten centimeter (32 %). Lavt innslag av små individer kan trolig til en viss grad tilskrives metodiske forhold. Imidlertid er det grunn til å anta at en klumpvis fordeling av gytefisk og årsyngel i Leirelva og Røssåga vil ha betydning for relativ forekomst av ungfisk i vassdraget.
For å undersøke hvorvidt lysforhold og tid på døgnet påvirker forekomst og fangst av ungfisk, ble det gjennomført repetert elektrisk båtfiske på tre stasjoner i nedre deler av Røssåga. Det viste seg at det var store forskjeller i totalfangst og artssammensetning på ulike tider av døgnet, og på alle stasjonene ble det fanget flere individer av begge arter på nattestid enn på dagtid. Spesielt store forskjeller i fangst var det hos laksunger, der det ble fanget mer enn fire ganger så mange individer på nattestid enn på dagtid. For å undersøke om de registrerte forskjellene skyldes biologiske forhold som ulik habitatbruk gjennom døgnet, eller om forskjellene skyldes fysiske forhold som tidevann og vannstand, er det ønskelig å gjennomføre nye undersøkelser i samme tidevannsfase på dagtid og nattestid i løpet av 2020.
I ungfiskmaterialet fra Røssåga i 2019 ble det funnet fargemerking hos 24 av om lag 200 laksunger som ble sjekket for fargemerke i otolitt. Det ble funnet flest merkete årsyngel, og merke-andelen i denne aldersgruppen utgjorde omtrent 45 %. I 2018, ble det funnet ett fargemerket individ i et materiale på om lag 240 ungfisk av laks. I 2017 ble det ikke funnet otolittmerkete laksunger blant 200 analyserte otolitter, mens det i 2016 ble funnet merket fisk i fire aldersgrupper (årsyngel, ettåringer, toåringer og treåringer). Utsettingene av ufôret yngel har variert fra om lag 200 000 i 2017 til 340 000 i og om lag 230 000 i 2019. Ved utsetting av ufôret yngel er det et lite tidsvindu når vanntemperaturen overstiger ti grader. Det kan derfor se ut som om den ufôrete yngelen i 2019 ble satt ut på et mer gunstig tidspunkt med tanke på utvikling enn tidligere år, og at dette har ført til høyere overlevelse.
I Leirelva ble det i september 2019 gjennomført strandnært elektrisk fiske på 13 stasjoner. Gjennomsnittlige tettheter både for laks og aure har økt siden 2018. Årsyngel utgjorde den største andelen av laksunger i Leirelva, med en gjennomsnittlig tetthet på 68,2 individ per 100 m2. Det ble ikke satt ut årsyngel av laks i Leirelva i 2019. All årsyngel som ble funnet under det elektriske fisket var derfor naturlig produsert. Det ble analysert 188 otolitter fra ungfisk av laks i Leirelva. Innslaget av utsatt ungfisk var 6,4 %. Blant ettåringene ble det funnet en utsettingsandel på 27,5 % (11 av 40 fisk). Det kan se ut som at utsettingene har hatt bedre tilslag i Leirelva enn i Røssåga, og det anbefales derfor å benytte en større andel av det tilgjengelige utsettingsmaterialet her.
Av 89 skjell- og otolittprøver fra voksen laks som kunne analyseres med tilstrekkelig grad av sikkerhet, var det 66 naturlig produserte (76,4 %), 18 utsatte (20,2 %) og fem usikre utsatte eller ville individer (5,6 %). I tillegg ble to av fiskene karakterisert som rømt oppdrettsfisk (2,2 %). Tolv av fiskene manglet fettfinne, og var dermed utsatt som smolt eller parr. Seks av fiskene hadde merke i otolitt. Tre av disse ble karakterisert som utsatt smolt, mens to ble karakterisert som mulig utsatt smolt, og én ble karakterisert til å være utsatt som smolt eller parr. Andelen utsatt fisk hos voksenfisk har økt noe siden 2018, da 16,3 % av analysert voksenfisk ble karakterisert som utsatt. Innslaget av utsatt fisk i 2019 er det høyeste som er registrert siden 2016 (22,0 %), og er det nest høyeste som er registrert i løpet av perioden 2011-2019.
I forbindelse med strandnært elektrisk fiske i tiltaksområdet ble det avdekket at det har vært bedrevet omfattende snødeponering i elveleiet. Store mengder strøsand fra snødeponeringen er lagt opp langs det nyrestaurerte elveløpet. Det er ukjent i hvor stor grad snømassene fra industriområdet ved Sjøforsløpet er forurenset. Tilførsel av finmasser er i seg selv svært uheldig for de gjennomførte habitattiltakene, siden hulrom under og mellom steiner blir tettet og skjulplasser for laks og aureunger dermed går tapt. Deponering av sandholdige snømasser har etter vår vurdering langt på vei nullet ut de positive effektene av de gjennomførte habitattiltak i tiltaksområdet ved Sjøforsen. | en_US |