Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWold, Line C.
dc.contributor.authorSkår, Margrete
dc.contributor.authorØian, Hogne
dc.date.accessioned2020-04-24T15:43:40Z
dc.date.available2020-04-24T15:43:40Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4558-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2652475
dc.description.abstractWold, L.C., Skår, M. og Øian, H. (2020). Barn og unges friluftsliv. NINA Rapport 1801. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten tar for seg ulike temaer knyttet til barn og unges deltakelse i friluftsliv i Norge. Den består av fire frittstående kapitler som kan leses uavhengig av hverandre. Sammen vil kapitlene gi et komplementerende bilde av ulike sider ved barn og unges friluftsliv. Kapittel 2 er en oppdatering av et kapittel om barn og unges friluftsliv fra en eksisterende rapport om friluftsliv i Norge skrevet i 2014. Kapittelet leses best i sammenheng med denne og oppsummerer kunnskapsstatus om barn og ungdoms friluftsliv anno 2019. Det peker også på korttids-trender for ungdomsgruppa. Et overordnet funn er at det mangler nasjonale kartleggingsundersøkelser om barns friluftsliv etter 2013. Når det gjelder ungdommen tyder tallene fra perioden 2011-2017 på at deltakelse i de tradisjonelle aktivitetene dels fortsatt er i tilbakegang, dels holder seg stabile. Unntaket er fotturer, hvor vi ser en økning for alle varianter (fjell, skog, kortere, lengre). Kapittel 3 viser hva eksisterende litteratur kan gi oss en pekepinn om, når det gjelder suksess i organiserte friluftslivsaktiviteter. Litteraturen legger vekt på betydningen av den direkte kontakten med natur som friluftsliv gir, og ikke minst barns frie lek i naturomgivelser. Det siste holdes for å være av stor betydning for barns utvikling i bred forstand; fysisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt. I dagens samfunn gis barn i mindre grad tid til denne form for direkte naturkontakt. Av de viktigste barrierene finner vi urbanisering som reduserer grøntarealer og tilgjengeligheten, og endrede fritidsmønstre som innebærer at barn tilbringer mer tid innendørs og at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter legger beslag på barnas fritid. Litteraturstudien viser at det viktig å gi barn anled-ning til å utforske naturen på egne premisser, uten for mye voksenorganisering. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at en del barn har en familiebakgrunn som gjør at de er ukjente med naturtyper som f.eks. skog, og at de ikke nødvendigvis besitter en sterk egenmotivasjon for deltakelse. Kapittel 4 omhandler deltakelse i organisert friluftsliv. Dette arbeidet har tatt utgangspunkt i eksisterende nasjonale datasett og det er kjørt frekvenser som viser barn og ungdoms deltakelse i organisert friluftsliv, også sammenlignet med annen organisert fritidsaktivitet. Det ble også innhentet medlemsstatistikk om barn og unge fra en rekke Norske friluftslivsorganisasjoner. Kapitlet viser hvem som deltar når det gjelder kjønn, alder og geografi, samt hva slags type aktivitet de deltar i. Til sammen engasjerer de ti foreningene vi har fått data fra over 171 100 barn og unge (0-25/26 år) i friluftslivsaktivitet. Det utgjør 10,6 % av barne- og ungdomspopulasjonen. Tallene antyder at deltakelse avtar med alder og er størst i aldersgruppa 6-12 år. Foreningene engasjerer noe flere gutter enn jenter og Oslo er det fylket der relativt sett flest er med i en slik organisasjon (nesten 15 %). Kapittel 5 tar ytterligere for seg organiserte friluftslivsaktiviteter for barn og unge og viser resultater fra et kvalitativt feltarbeid. Gjennom deltakende observasjon forsøker studien å gi svar på hvilke fak-torer som påvirker graden av suksess når det gjelder gjennomføring og innhold på organiserte fri-luftslivstilbud. Studien finner at forhold ved tilbudet som innhold og aktiviteter, veilederrollen, organi-sering og tidsbruk, samt hvordan eventuelle læringssituasjoner er lagt opp, er viktige faktorer som påvirker suksess. Disse forholdene påvirker hva deltakerne får oppleve, graden av naturkontakt, det sosiale samspillet mellom deltakerne og hvor mye frilek eller fritid de får – alle forhold som igjen påvirker hvorvidt de har det moro og lystbetont, opplever natur eller har mulighet til å tilegne seg praktisk friluftslivsferdigheter. Kapitlet trekker til slutt opp noen viktige momenter til den praktiske gjennomføringen som kan bidra til å øke graden av suksess.en_US
dc.description.abstractWold, L.C., Skår, M. and Øian, H. 2020. Children, adolescents and outdoor recreation. NINA Report 1801. Norwegian Institute for Nature Research. This report is about children, adolescents and outdoor recreation – “friluftsliv” – in Norway. The report contains four independent chapters, each focusing on different aspects of the topic. The chapters can be read separately. However, together they will offer a more comprehensive and full picture concerning both organized and unorganized outdoor recreation among children and adolescents. Chapter 2 is an update on issues described in a NINA-report from 2014, on outdoor recreation in the Norwegian population. This chapter updates the current status on what was summarized on children and adolescents’ participation in outdoor recreation until 2014. A main finding is that there is a lack of national surveys mapping children’s outdoor recreation after 2014. Concerning the adolescents, data from 2011-2017 implies that trends described prior to 2014 is still valid. Some “traditional” activities are still declining, while others remain stable. The only exception is hiking, which is increasing in all forms (irrespective of type of nature location and length). Chapter 3 presents results from a literature study on success factors - related to organized outdoor recreation activities. The examined literature emphasize the importance of the type of close nature contact provided through outdoor recreation, and the benefits gained through children’s free play in nature. The latter is especially valued, because of its perceived contribution to both emotional, physical, cognitive and social development in children. Today’s society gives limited time to such forms of direct nature contact. One of the most important barrier is urbanization, which mainly includes both reduction of green spaces and reduction of availability to such areas. Another barrier is changes in leisure time: today many children spend more time indoors and in organized activities. This review suggest that it is important to let children explore nature on their own terms, without too much adult interreference. However, family background seems to be an issue needing more attention, as many are not familiar with, or even possess an interest to participate in outdoor recreation. Chapter 4 focus on organized outdoor recreation activities. Participation in outdoor recreation activities in among children and adolescents is shown, and compared to participation in other forms of organized activities. Member statistic from many of the Norwegian outdoor recreation organizations is shown, and also types of activities, gender, age and geographical distributions. All together 171 100 children and adolescents aged 0-25/26 are members in one of the ten examined organizations. This amounts to 10,6% of the children/adolescent population. Data shows that participation declines with age, and that somewhat more boys than girls participate. Geographically, Oslo county engaged the highest proportion with nearly 15 %. Chapter 5 focus even more in-depth on organized outdoor recreation activities, and shows results from a qualitative fieldwork. Through participation in a selection of outdoor recreation offers, the study aimed to identify which factors contribute to success when it comes to organizing such offers. Findings indicate that factors concerning the offer itself, such as the activities, how they are organized and how time is being spent, how supervisors interpret their role and how learning situations are designed, are of importance. These factors determined what the participants will experience, how much nature contact they will have, the social interplay between them and how much free time and free play they are given. These factors will then influence how much fun participants have – which is the main goal – and in addition how much nature contact they will experience and whether they have the possibility to learn outdoor recreational skills. The chapter is summed up with some practical tips on how to organize outdoor recreational activities.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk Institutt for Naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1801
dc.subjectFriluftsliven_US
dc.subjectOrganisert friluftsliven_US
dc.subjectNaturen_US
dc.subjectDeltakelseen_US
dc.subjectBarnen_US
dc.subjectUngdomen_US
dc.subjectUngeen_US
dc.subjectOutdoor recreationen_US
dc.subjectOrganized activitiesen_US
dc.subjectNatureen_US
dc.subjectParticipationen_US
dc.subjectChildrenen_US
dc.subjectAdolescentsen_US
dc.titleBarn og unges friluftsliven_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber95en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2291]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel