Biologisk overvåking av Gaula og Enganbekken ved Støren i forbindelse med utslippskonsesjon for Norsk Kylling AS. Årsrapport for 2019.
Research report
View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
Abstract
Bergan, M.A. 2020. Biologisk overvåking av Gaula og Enganbekken ved Støren i forbindelse med utslippskonsesjon for Norsk Kylling AS. Årsrapport for 2019. NINA Rapport 1732. Norsk institutt for naturforskning.
Høsten 2019 ble det foretatt undersøkelser av ungfisk av laks, ørret og bunndyrsamfunn i Gaula i forbindelse med årlig overvåking av et punktutslipp fra Norsk Kylling AS til vassdraget. Det undersøkte elveavsnittet i Gaula mottar og akkumulerer den samlede belastningen fra henholdsvis Norsk Kylling AS Moøya Renseanlegg, ulike diffuse kloakk-kilder og tilførsel av forurensning via flere tilsigsbekker og rør. Bunndyrundersøkelsene avdekket ingen større negative vannøkologiske problemer knyttet til nedslamming, eutrofiering eller organisk belastning nedstrøms utslippspunktet i 2019. Økologisk tilstand klassifiseres som «Svært god» eller «God» ved alle undersøkte stasjoner, både oppstrøms og nedstrøms utslippet til Norsk Kylling AS. Dette betyr at man er innenfor miljømål fastsatt av vannforskriften på dette vassdragsavsnittet av Gaula ved Støren. Ungfiskundersøkelsene i 2019 viser høy tetthet av alle forventede årsklasser av laks, og gir ingen indikasjoner på at utslippspunktet påvirker bestandene av laks negativt. Gaula ved Støren har tetthetsnivåer i øvre sjikt sammenlignet med ungfiskdata innhentet fra andre elvepartier av Gaula i 2019. Ungfisktettheten av (sjø-)ørret er som alle tidligere undersøkelsesår svært lav i Gaula ved Støren. Årsaken har sammensatte forklaringer, der ingen av dem kan knyttes til utslippsproblematikk i vassdraget for Gaula.
Enganbekken, en sjøørretførende bekk som drenerer forbi Norsk Kylling AS og industriområde, ble også undersøkt i 2019. Det ble gjennomført bunndyrundersøkelser vår og høst i Enganbek-ken, mens ungfisktellinger og gytegropregistreringer ble gjennomført kun høst.
Bunndyrundersøkelsene nedstrøms Norsk Kylling AS og industriområdet avdekker belastning på vannmiljøet, men bedring sammenlignet med året før. Økologisk tilstand klassifiseres til «Moderat» ved begge undersøkelsesperioder, og er noe redusert sammenlignet med referansema-terialet ovenfor industriområdet. Avstanden opp til ønsket miljømål er likevel ikke stor i 2019. En referansestasjon ovenfor industriområdet viser et lite påvirket bunndyrsamfunn og «God» økologisk tilstand både vår og høst, noe som indikerer sikker helårsavrenning, og et stabilt og godt vannmiljø i bekken ovenfor industriområdet. Enganbekken har generelt sett lav ungfisktetthet i forhold til forventede tettheter i tilløpsbekker til Gaula. Høyest ungfisktetthet av ørret er i nedre del, der det også er innslag av laksunger. Tettheten avtar imidlertid raskt oppover bekken, tross egnede gyte-/oppvekstmuligheter i bekken. Strekninger opp mot industriområdet og Norsk Kyl-ling AS er fisketomme. Ovenfor industriområdet registreres ørretunger med lav tetthet opp til en murt betongkant like ovenfor industriområdet. Bekkestrekninger ovenfor denne menneskeskapte vandringsbarrieren er fisketomme. Ved gytegroptaksering i oktober 2019 registreres det ikke gytefisk, gytegroper eller andre tegn til gyting i midtre og øvre del av Enganbekken opp mot industriområdet, til tross for egnede gyteområder for sjøørret. De nedre 50-60 meter av Engan-bekken, i et eget løp paralellt med Gaula, påvises imidlertid flere gytefelt og gytegroper fra sjø-ørret. Resultatet viser at sjøørreten unngår å gå opp i selve bekken for å gyte, men holder seg til nedre del, som ved flom og høy vannføring er en del av hovedløpet Gaula. Årsaken til redusert økologisk tilstand, lav ungfisktetthet og mangel på gyting i Enganbekken kan være knyttet til perioder av året med ugunstige pulser av høy vanntemperatur. Enganbekkens periodevise for-høyde vanntemperatur, men samtidig godt næringstilbud av bunndyr, virker tiltrekkende på ungfisk i Gaula, som aktivt svømmer opp i bekken i gunstige perioder gjennom året. Samtidig utgjør vanntemperaturen en risiko for økt dødelighet, dersom bekkens vanntemperatur passerer kritiske nivåer for ungfisk og rogn. Den faglige anbefalingen er fortsatt stort fokus på å løse temperatur- og utslippsproblematikken i Enganbekken i tiden fremover.