Show simple item record

dc.contributor.authorStokke, Sigbjørn
dc.coverage.spatialNorge, Aukra, Nyhamnaen_US
dc.date.accessioned2020-04-01T12:03:10Z
dc.date.available2020-04-01T12:03:10Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4536-4
dc.identifier.isbn1504-3312
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2649885
dc.description.abstractStokke, S. 2020. Hjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden i november 2019 og mulige bestandsregulerende tiltak. NINA Rapport 1779. Norsk institutt for naturforskning. A/S Norske Shell sitt landanlegg på Nyhamna ble i 2012 permanent innegjerdet. Innenfor gjerdet er det et totalt friareal (se forklaring i 1 innledning) på ca. 1 km2 hvor en del rådyr og hjort ble innesperret når gjerdet var ferdigstilt. Etter innesperringen økte hjorteviltbestandene faretruende fort og det ble åpenbart at noe måtte gjøres for å unngå avmagring og sultedød på grunn av ressursmangel. Det ble derfor i løpet av årene 2014 og 2015 gjennomført uttak av hjortevilt i den hensikt å desimere bestandene av rådyr og hjort. Det ble tatt ut 35 rådyr og 2 hjorter. Imidlertid ble uttaksprosessen stoppet før alle dyra var tatt ut. Basert på observasjoner gjort under uttaket ble det antatt at det kunne være rundt 20 rådyr og 1 hjortehind innenfor gjerdet etter kalving i 2016. Etter inventeringen våren 2017 viste det seg noe overraskende at antall rådyr var redusert. En sannsynlig årsak til dette var at gjerdet i løpet av 2015 – 2016 var blitt lagt ned på 3 plasser samt at rådyra hadde lært seg å krype gjennom bommene. Det ble antatt at det etter kalving i 2017 kunne være omtrent 20 rådyr og en hjortehind innenfor gjerdet. Etter som bommene deretter ble modifisert slik at rådyr ikke kunne passere ble NINA forespurt om å foreta en ny hjortevilttelling i 2019. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 4. til og med 8. november 2019. For å vurdere bestands-størrelsene i 2019 ble 2 ulike tilnærminger anvendt, direkte observasjon som primærmetodikk og forsøksmessig Distance metoden. Det ble ikke observert hjort eller sett spor som kunne bekrefte tilstedeværelse av arten. Imidlertid kan ikke dette utelukkes da det i 2017 helt sikkert var 1 hjort på området. Det største antallet rådyr som ble observert på en transektkjøring var 28 dyr. Kjønnsraten var 0,8 bukker per geit og kalveraten var 1,8 kalver per geit. Kjønnsraten er noe jevnere enn i populasjoner som høstes, mens kalveraten er mer typisk for en populasjon som er næringsbegrenset. Telleresultatet er rimeligvis et underestimat ettersom sannsynligheten for å observere alle dyra i et område er minimal når kun en andel av området gjennomgås. Distance-tilnærmingen foreslår flere dyr, men estimatet er for usikkert til at det kan vektlegges. Med basis i de direkte observasjonene er det ikke urimelig å anta at det kan være mellom 30 og 40 rådyr innenfor gjerdet på Nyhamna. Estimatet synes heller ikke urimelig ettersom bestanden var omtrent 20 dyr før reproduksjon våren 2018 og at man iberegner at tetthetsavhengige faktorer deretter kan ha medført økt kalvedødelighet og utsatt førstegangs reproduksjon for unge rågeiter. Erfaringene fra uttaket i 2014 – 2015 viser dessuten at en rådyrbestand på over 40 dyr fører til signifikant avmagring av dyra. I og med den pågående fjerningen av skog og buskvegetasjon forverres situasjonen for hjorteviltet ytterligere fordi områdets kvalitet som hjortevilthabitat reduseres. Resultatet tilsier at man i prinsippet har to muligheter for videre forvaltning av hjorteviltet innenfor gjerdet. Enten fjernes alle dyra eller så holdes stammen på et bærekraftig nivå over tid. Fjerning av dyr gjøres med fellinger basert på erfaringene fra de siste uttakene. For å holde populasjonen på et bærekraftig nivå kan man forsøke en eller to ulike tilnærminger. Den ene tillater at dyr kan gå ut og inn fra området mens den andre kun slipper dyr ut. Eventuelt kan disse metodene kombineres med fellinger ettersom man ikke vet hvor effektive disse tiltakene kan bli. Å slippe rådyr ut og inn kan enkelt gjøres ved å lage spalter i gjerdet med størrelse tilsvarende spilebredden i de gamle bommene som rådyra gikk ut og inn igjennom. Ved å bygge en plattform («jum-pout») fra bakkenivå opp til toppen av gjerdet kan man få rådyr til å bestige plattformen for så å hoppe ned til utsiden, men de vil ikke kunne hoppe tilbake. Ved hjelp av disse innretningene kan man oppnå en selvregulerende effekt som minker behovet for å ta ut dyr ved fellinger. Begge de foreslåtte tiltakene kan med fordel plasseres nær hovedporten hvor man har god oversikt og kontinuerlig oppsyn over installasjonene.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)en_US
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1779
dc.subjectovervåkingsrapporten_US
dc.subjectrådyren_US
dc.subjectbestanden_US
dc.subjectfellingen_US
dc.subjectShellen_US
dc.subjectmonitoring cervidsen_US
dc.subjectroe deeren_US
dc.subjectpopulation sizeen_US
dc.subjectcullingen_US
dc.titleHjortevilt på Nyhamna. Estimering av bestanden i november 2019 og mulige bestandsregulerende tiltak.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelseen_US
dc.source.pagenumber22en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2326]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record