Show simple item record

dc.contributor.authorWold, Nina C.
dc.contributor.authorSelvaag, Sofie K.
dc.coverage.spatialKongevegen, Dovrefjell, King's Roadnb_NO
dc.date.accessioned2020-03-06T17:03:47Z
dc.date.available2020-03-06T17:03:47Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4529-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2645883
dc.description.abstractWold, L.C. & Selvaag, S.K. 2020. Kongevegen over Dovrefjell. Bruksstatus 2019. NINA Rapport 1772. Norsk institutt for naturforskning. Sommeren 2019 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i tre utvalgte fokusområder langs Kongevegen over Dovrefjell. Fokusområdene er valgt ut fordi de utgjør de potensielt viktigste om-rådene med tanke på villrein og fordi de er spesielt relevante i forhold til restaurering av Konge-veien. De tre fokusområdene var Hardbakken, Hjerkinnhø og Vårstigen. Til sammen seks selvregistreringskasser og syv automatiske ferdselstellere ble benyttet, i tillegg trekker vi inn GPS-data fra villreinstammene i rapporteringen. Det ble samlet inn svar fra 1092 brukere av Kongevegen. Nasjonalitetsfordelingen blant brukerne var relativt jevn, med en liten overvekt av utlendinger (53,6 %). Litt over halvparten var på dagstur da de gikk langs Kongevegen, men likevel skulle så mange som 80 % av respondentene overnatte i området. Overnatting på gjestegård/fjellstue var mest vanlig, men relativt mange skulle også overnatte på campingplass og i telt/under åpen himmel. Naturopplevelse og det å oppleve fjellområdet på Dovrefjell var de viktigste motivene for å gå langs Kongevegen, etter fulgt av fred og ro, og å bruke kroppen. Brukerne var overveiende positive til tilretteleggingstiltak som merking av sti, informasjon om området, overnattingsmuligheter og rest-aurering av vegen. Ved alle fokusområdene var brukerne også fornøyd med tilretteleggingen slik den er i dag. Samtidig synes mange det var positivt å kunne gå milevis uten å møte andre mennesker og å dele veien med flere ulike brukergrupper oppleves noe mindre positivt, spesielt ved Hardbakken og Vårstigen. Per i dag bruker majoriteten (85 %) for det meste merkede/tydelige veier og stier, og få av brukerne langs Kongevegen går i terrenget utenfor sti. Data fra ferdselstellerne viser at fokusområde 2 Hjerkinnhø har mest bruk. For alle fokusområdene er bruken størst i fellesferien og avtagende utover i skuldersesongen og mot høsten. Ferdselen langs Kongevegen er i så måte forutsigbar og genere-rer begrenset trafikk utenom selve vegen. Men det er noen stier som benyttes som kan være spesielt problematiske for villreinen i området. Vår undersøkelse har kartlagt ferdselen i de tre fokusområdene og dette drøftes kort i forhold til mulige effekter på villreinens arealbruk og trekk. I fokusområde Hardbakken avskjærer Kongevegen et begrenset villreinareal der GPS posisjonene viser en arealunnvikelse, men ferdselen fra Dombås er stor i dette området uavhengig av hva som skjer med ferdsel på Kongevegen. Når det gjelder fokusområde Hjerkinnhø er ferdselen her stor og sprer seg også ut på andre stier og tråkk. Hjerkinnhø var et viktig utvekslingsområde for villrein mellom Snøhetta og Knutshø som i dag har opphørt på grunn av kompleks ferdsel (E6, jernbane etc.), og tilrettelegging av Kongevegen og økt ferdsel vil gjøre det vanskeligere i fremtiden å restaurere dette villreintrekket. For fokusområde Vårstigen berører Kongevegen villreinområde Knutshø i svært begrenset grad, men man bør hindre at det utvikler seg økt ferdsel langs Pilegrimsvegen videre opp mot Vårstigsetra/Vinstradalen og som avskjærer den viktige trekkpassasjen ut på tangen der. En samlokaliseringa av Kongevegen og Pilegrimsvegen ned Drivdalen vil løse mange av utfordringene mot villrein i dette fokusområde.nb_NO
dc.description.abstractWold, L.C. & Selvaag, S.K. 2020. Kings’ Road Dovrefjell. Visitation and use 2019. NINA Report 1772. Norwegian Institute for Nature research. In summer 2019 a visitor survey was conducted along the old King’s road – Kongevegen – at Dovrefjell. The study focused on three different areas along the road, these thee representing both important habitats for wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus), and at the same time being the most attractive areas for historic site restoration and facilitation for future visits. The focus areas were Hardbakken, Hjerkinnhø and Vårstigen. All together six self-registration boxes with question-naires and seven automatic people counters were used. In addition we also include existing GPS-data from wild reindeer when representing the results. The distribution between Norwegian and foreign visitors were quite even, with a slightly higher proportion of foreigners. X % of the visitors were on a one-day trip along Kongevegen. Even so, as many as 80 % had or planned to stay overnight in the Dovrefjell-area. Accommodation in mountain lodges were most common, but quite many also stayed overnight at camping grounds or outdoors in a tent. Nature experience in general and experiencing the Dovrefjell mountain area were the most common motives, followed by “peace and quiet” and exercise. In general, visitors are in favor of facilitation measures such as marked trails, information signs, accommodation possibilities and historic site restoration measures along the road. In all three focus areas, visitors are in general satisfied with the current facilitation along the road. At the same time many consider solitude as positive, to be able to walk for hours without meeting anyone else, and are somewhat negative towards sharing the path with other activities / user groups, especially at the Hardbakken and Vårstigen focus areas. The majority of the visitors mostly walk along marked paths, and only a few use the terrain off marked trails. Automatic counter data shows that of all three focus areas, Hjerkinnhø has the highest use intensity. In all three areas visitor intensity is highest in mid-July through primo august, and is decreasing from mid-august and forth on. As such, use along Kongevegen is highly predictable and this is favorable for coping with possible impact on the wild reindeer’s herds in the areas. This survey has mapped the current human use of the three focus areas and in this report we discuss briefly possible effects of this on the area use and migration of wild reindeer herds. In the focus area Hardbakken, the King’s road cut off an limited area of the reindeer home range and GPS-data from on reindeer use showed an area avoidance. However, human use in the Dombås area is highly independent of use on the King’s road. When it comes to Hjerkinnhø, this is an important migration corridor between Snøhetta and Knutshø that today has ceased because of complex human disturbance in the area (E6, railway etc.), and restoration of the King’s road and increased human use of the area will make it even more difficult to restore the historical migration corridor for reindeer. When regarding the Vårstigen focus area the King’s road has very little directly impact on the wild reindeer home range, but it is still important to avoid increased human use of the Pilgrim route towards Vårstigsetra/Vinstradalen as this trails cross over a narrow and very important migration corridor for the reindeer. A solution to co-locate the King’s road and the Pilgrim route down the valley of Drivdalen will solve many of the challenges to protect the important migra-tion corridor for reindeer in this area.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1772
dc.subjectBrukerundersøkelsenb_NO
dc.subjectFerdselnb_NO
dc.subjectVillrein (Rangifer tarandus tarandus)nb_NO
dc.subjectVisitor Surveynb_NO
dc.subjectOutdoor recreationnb_NO
dc.subjectWild reindeernb_NO
dc.titleKongevegen over Doverfjell. Bruksstatus 2019nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber34nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2059]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record