Tilførsel av næringsstoffer, partikler og tarmbakterier i Ereviksbekken. Tiltaksanalyse med henblikk på elvemusling.

Abstract

Magerøy, J.H. 2020. Tilførsel av næringsstoffer, partikler og tarmbakterier i Ereviksbekken. Tiltaksanalyse med henblikk på elvemusling. NINA Rapport 1724. Norsk institutt for naturforskning. Elvemuslingbestanden i Ereviksbekken i Forsand kommune (nå Strand kommune), Rogaland, har gått fra ca. 4100 individer og fortsatt noe rekruttering, i 2003, til ca. 800 individer uten rekruttering, i 2010. Den negative utviklingen ser også ut til å ha fortsatt etter dette, uten at det er gjort grundigere undersøkelser. Basert på utviklingen til elvemuslingbestanden i Ereviksbekken er det svært viktig å evaluere truslene mot muslingen og foreslå eventuelle tiltak som kan bedre forholdene i bekken. Dermed ble det i 2017 gjennomført en tiltaksanalyse i vassdraget. Tiltaksanalysen identifiserte lav vannføring og forhøyet næringstilførsel som de to største truslene mot muslingen. For å identifisere hvor næringsstoffer og partikler tilføres vassdraget og mulige kilder til denne tilførselen, ble det foreslått å gjennomføre et vannprøvetakingsopplegg i vassdraget. Prøvetakingsopplegget ble gjennomført i 2019 og viser at Ereviksbekken sliter med for høy tilførsel av næringsstoffer, partikler og tarmbakterier. Næringsstoffer tilføres først og fremst via Ereviksvatnet. I tillegg er hovedstrengen rett nedenfor vannet og sidebekken Nylandsbekken viktige tilførselsområder. Partikler tilføres også først og fremst via Ereviksvatnet, men Ny-landsbekken er også en viktig tilførselskilde. Tarmbakterier tilføres først og fremst nedenfor Ereviksvatnet, men også i Nylandsbekken. Hovedstrengen mellom Nordravatnet og Ereviksvatnet er det minst viktige tilførselsområdet i vassdraget. Tilførselen til Ereviksbekken varier gjennom året. Verdiene av næringsstoffene er høyest om sommeren, høsten og, til dels, vinteren, men dette kan representere en akkumulering av stoffene gjennom sommerhalvåret. Tilførselen av partikler er sannsynligvis størst i forbindelse med høy vannføring om høsten og vinteren. Tarmbakterier ser ut til å i hovedsak tilføres om sommeren. Hovedkilden til tilførselen av næringsstoffer, partikler og tarmbakterier til Ereviksbekken er sannsynligvis avrenning fra landbruksarealene rundt Ereviksvatnet og i synkende grad Nylandsbekken, hovedstrengen rett nedenfor Ereviksvatnet, og hovedstrengen mellom Nordra-vatnet og Ereviksvatnet. Nedenfor Ereviksvatnet er utslipp fra kloakksystem sannsynligvis den viktigste kilden til tilførselen av næringsstoffer og tarmbakterier. I tillegg kan kloakkutslipp også bidra til tilførselen av næringsstoffer til Ereviksvatnet. For å redusere avrenningen fra landbruksområdene til Ereviksbekken, burde man ideelt sett gjenopprette buffersoner med naturlig vegetasjon langs vannene og bekkestrengene. I beiteområder vil dette kreve gjerding av denne buffersonen, for å hindre at beitedyrene holder vegetasjonen nede. Et annet alternativ er å opprette en gjødselfri buffersone med dyrket mark, men dette vil ikke ha like store effekt på avrenningen som naturlige buffersoner. I tillegg er det viktig å opprettholde vegetasjonen som finnes langs vassdraget, for at avrenning fra de nærliggende områdene ikke skal bli et større problem. Det vil være nødvendig at disse tiltakene gjennomføres i samarbeid med grunneierne, og incentivordninger kan brukes for å få til et godt samarbeid. For å redusere utslipp fra kloakkanlegg, er det nødvendig å gjennomføre en kontroll av kloakksystemene i nedbørfeltet til Ereviksbekken og nødvendige utbedringer må pålegges. Tiltakene nedenfor Ereviksvatnet bør gis førsteprioritet i Ereviksbekken. Det er her elve-muslingen finnes, og tiltakene i denne delen av vassdraget vil kreve minst ressurser. Det betyr ikke at tiltakene i landbruksarealene lenger oppe i vassdraget ikke er viktige, men tiltakene vil dekke store arealer og krever mer ressurser.

Magerøy, J.H. 2020. Input of nutrients, particles and intestinal bacteria to the Ereviksbekken Stream. Conservation measures to improve conditions for the freshwater pearl mussel. NINA Report 1724. Norwegian Institute for Nature Research. The freshwater pearl mussel in the Ereviksbekken Stream has declined from ca. 4100 mus-sels with some recruitment, in 2003, to ca. 800 mussels without recruitment, in 2010. The negative trend seems to have continued since 2010, although no thorough study has been undertaken. Based on the decline of the freshwater pearl mussel population in Ereviksbekken, it is very important to evaluate the threats against the mussel and suggest potential measures to improve the conditions in the stream. Thus, an evaluation of habitat improvement measures was undertaken in the watershed in 2017. The evaluation identified low waterflow and increased nutrient input as the two greatest threats to the mussel in the stream. To identify where nutrients and particles are supplied to the stream and possible sources of this supply, a water sampling program was proposed for the watercourse. The program was completed in 2019 and shows that Ereviksbekken has too high an input of nutrients, particles and intestinal bacteria. Nutrients are mostly supplied to the watercourse through Ereviksvatnet Lake. In addition, the mainstem right below the lake and the Nylandsbekken Tributary are important areas of supply. Particles are mostly supplied through the lake, but also through Nylandsbekken. Intestinal bacteria are mostly supplied to the main-stem below the lake, but also through Nylandsbekken. The mainstem of Ereviksbekken between Nordravatnet and Ereviksvatnet Lakes is the least important area of supply to the watercourse. The supply to Ereviksbekken varies throughout the year. The nutrient concentrations were highest during summer, fall and, to some extent, winter, but this could be due to an accumulation of nutrients through the warmer months. The particle supply is likely greatest during high waterflows in fall and winter. Intestinal bacteria seem mostly to be supplied to the stream during summer. The main source of the supply of nutrients, particles and intestinal bacteria to Ereviksbekken is likely runoff from the farmland around Ereviksvatnet and to a declining degree Nylandsbekken, the mainstem right below the lake, and the mainstem between Nordravatnet and Ereviksvatnet. Below Ereviksvatnet, leakage from sewage systems is likely the most important source of nutrients and intestinal bacteria. In addition, sewage leaks may also supply nutrients to the lake. To reduce the runoff from the farmland to Ereviksbekken, one should ideally reestablish buffer zones with natural vegetation along the lakes and streams in the watershed. In pastures, this will require fencing off the zone, to prevent the livestock from grazing the vegetation. An alternative is to make a buffer zone of fertilizer free farmland, but this will not reduce the run-off as much as a natural vegetation zone. In addition, it is important to maintain the vegetation that already is present along the watercourse, to prevent runoff from the farmland from increasing. It will be necessary to undertake these measures in collaboration with local farmers and financial incentives can be used to encourage this collaboration. To reduce leakage from sewage systems, it is necessary to inspect the sewage systems in the Ereviksbekken Watershed and inadequate systems must be modified to prevent further leaks. The habitat improvement measures below Ereviksvatnet should be given the highest priority in Ereviksbekken. It is in this area that the freshwater pearl mussel is found and the measures in this part of the watershed require the least resources. This does not mean that the measures on the farmland further up the watershed are not important, but they will cover large areas and require more resources.