Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOlstad, Kjetil
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorLo, Håvard
dc.contributor.authorPalm, Stefan
dc.coverage.spatialKlarälven, Trysilelva, Femundvassdragetnb_NO
dc.date.accessioned2020-02-24T13:19:29Z
dc.date.available2020-02-24T13:19:29Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-426-4546-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2643469
dc.description.abstractOlstad, K., Karlsson, S., Lo, H. & Palm, S. 2020. Bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks i Trysil- / Femundvassdraget. NINA Rapport 1789. Norsk institutt for naturforskning. Klarälvslaks er en av få gjenværende ferskvannsstasjonære og storvokste laksestammer i Europa og det er derfor knyttet stor bevaringsverdi til denne laksestammen. Vannkraftutbygging de siste 100 år har fragmentert Klarälv- / Trysil- / Femundvassdraget og isolert Klarälvslaksens gyteområder i elvesystemet fra oppvekstområdene i Vänern (Sverige). På bakgrunn av dette ble prosjektet ”Vänerlaxens fria gång” initiert av svenske og norske miljøvernmyndigheter i 2011 og det oppfølgende prosjektet «Två länder – én elv» ble startet i 2017. Dette prosjektet bygger direkte på det grunnarbeidet som ble gjort i ”Vänerlaxens fria gång” og kultiverings- og reetableringsplanen som presenteres i denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra prosjektet «Två länder – én elv». I denne rapporten presenteres et forslag til bevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks på norsk side i vassdraget, altså Femund-/Trysilvassdraget, med fokus på å i størst mulig grad ivareta Klarälvslaksens genetiske variasjon og integritet samtidig som aktiviteten er fullt ut fiskehelsemessig forsvarlig. Rapporten inneholder en gjennomgang av historiske aspekter i tillegg til en beskrivelse av dagens situasjon for Klarälvslaksen, som grunnlag for arbeidet. Videre er det utarbeidet en plan for reetablering og bevaring på norsk side etter prinsippet om genbankbasert kultivering. Planen er punktvis kronologisk presentert i to faser. I Fase 1 legges det opp til å etablere grunnlag for opphavsfisk og å etablere genbankstamme for fisken som senere skal brukes i reetablering og kultivering. Fase 2 omfatter selve kultiverings- og reetableringsarbeidet i Trysilelva, inkludert overvåking og evaluering av effekter. Gjennomføring av planen slik den er presentert i denne rapporten forutsetter avklaring av lovmessige forhold mot både svenske og norske forvaltningsmyndigheter. Disse punktene er nærmere spesifisert. Videre er effekten av tiltakene i mange tilfeller avhengig av utbedring av foreliggende problemer knyttet til opp- og nedvandringsmuligheter for laksen i vassdragets fulle lengde. Også slike aspekter er påpekt der det er relevant.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1789
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectSalmo salarnb_NO
dc.subjectgenbanknb_NO
dc.subjectkultiveringnb_NO
dc.subjectreetableringnb_NO
dc.titleBevarings- og reetableringsplan for Klarälvslaks i Trysil- / Femundvassdragetnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber36nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [2048]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel