Fjellrev i Norge 2019. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev

Abstract

Ulvund, K. Flagstad, Ø., Sandercock, B., Kleven, O., Landa, A. & Eide, N. E., 2019. Fjellrev i Norge 2019. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 1737. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten gir en statusbeskrivelse for fjellreven i Norge i 2019, med oversikt over pågående tiltak og bestandsutvikling for utvalgte delbestander de siste 14 årene. Fjellreven er oppført som kritisk truet på den norske rødlista (Henriksen & Hilmo 2015). Overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, da den første handlingsplanen kom, og er nå forankret i den nye handlingsplanen for fjellrev (2017-2021). Overvåkingen bygger på årlig kontroll av kjente fjellrevhi og kartlegging av antall individer gjennom DNA. Totalt ble det dokumentert 26 ynglinger av fjellrev i Norge i 2019. Av disse var 2 ynglinger i Sør-Norge (Finse 1 og Snøhetta 1), 19 i Midt-Norge, fra Trøndelag til Nordland, (Kjølifjellet/Sylane 3, Blåfjellet 3, Hestkjølen 2, Børgefjell 1, Junkeren 3, Saltfjellet 7), og 5 nord i Troms og Finnmark (Indre Troms 2 og Varangerhalvøya 3). Få ynglinger i Sør-Norge er som forventet da smågnagerbestandene er observert å være helt på bunnen her. Fordelingen av ynglinger i Norge ser ellers ut til å følge den observerte forekomstene av smågnagerne. Det ble i 2019 identifisert 212 individer av fjellrev fra innsamlet prøvemateriale. I noen av bestandene var andelen ukjente individer markert høyere enn i andre delbestander. Dette kan tyde på at man i noen områder ikke klarer å finne alle ynglingene, f. eks. på Hardangervidda, eller at det er en høy grad av innvandring fra omkringliggende bestander som er i vekst, slik vi ser i flere av grensebestandene i Midt-Norge. Den nye bestandsmodellen for fjellrev viser at vi i 2019 har anslagsvis 280 voksne fjellrever i den norske delen av fjellrevbestanden, som er en tredobling siden 2007. Modellen, som bygger på fangst-gjenfangst av unike individer er en metode som både gir et realistisk anslag for reell bestandsstørrelse, og et mål på usikkerheten (konfidensintervall som angir en ramme for hva det faktiske tallet kan være). Modellene dokumenterer at det har vært en jevn økning i bestandene i Sør- og Midt-Norge siden 2008, mens de nordligste bestandene har vært preget av stagnasjon og bestandsnedgang. Samlet sett ser det ut til at det som tidligere har vært isolerte delbestander, nå begynner å bli en funksjonell metapopulasjon, helt fra Snøhetta i sør til Saltfjellet i nord. Med reetablering i mellomliggende fjellområder kortes avstandene mellom delbestandene inn. Å reetablere funksjonelle metapopulasjoner ser ut til å ha stor effekt på delbestandenes levedyktighet gjennom blant annet økt inn- og utvandring. Tiltaket med utsettingen av fjellrev på Varangerhalvøya fortsetter. Totalt er det satt ut 67 valper her i perioden 2017-2019. Utsettingene har så langt trolig reddet denne delbestanden fra utdøing, da bare en av de gamle revene ble funnet igjen i årets prøvemateriale. De tre ynglingene på Varangerhalvøya hadde alle opphav i avlsprogrammet. Utsatte valper har også vandret videre og bidratt til andre delbestander både i Norge, Sverige og Finland. Flere av fóringsautomatene utplassert gjennom Interegprosjektet Felles Fjellrev Nord i Indre Troms og Reisa Nord er aktivt i bruk, og nye rever har kommet inn i begge fjellområdene. Selv om bestandene i Nord-Norge fremdeles er kritisk lave, er det allerede noen tegn på økt aktivitet og positiv effekt av tiltakene iverksatt siste tre år.

Ulvund, K., Flagstad, Ø., Sandercock, B., Kleven, O., Landa, A. & Eide, N. E. Arctic fox in Norway 2019. Results from the national monitoring programme for arctic fox. NINA Report 1737. Norwegian Institute for Nature Research. This report gives a description of the status for the arctic fox in Norway 2019, summarizing current management actions and population trends for a selected of sub-populations during the last 14 years. The arctic fox is listed as critically endangered in the Norwegian red list (Henriksen & Hilmo 2015). The national monitoring programme was established in 2003, as part of the first action plan for the arctic fox and is now rooted in the new action plan (2017-2021). The monitoring program is based on a yearly monitoring of known arctic fox dens and collection of DNA samples for individual identification. A total of 26 arctic fox litters was documented in Norway in 2019. Of these 2 were recorded in Southern-Norway (Finse 1 and Snøhetta 1), 19 in Mid-Norway, from Trøndelag to Nordland, (Kjølifjellet/Sylane 3, Blåfjellet 3, Hestkjølen 2, Børgefjell 1, Junkeren 3, Saltfjellet 7), og 5 in Northern areas in Troms og Finnmark (Indre Troms 2 og Varangerhalvøya 3). The low number of litters in southern Norway is as expected, as the populations of small rodents were observed to be at very low densities. In general, the distribution of arctic fox litters in Norway seems to follow the observed occurrences of small rodents. In 2019, 212 arctic fox individuals was identified from the sampled DNA material. In some of the sub-populations, the proportion of unknown individuals was high. This may indicate that we in some areas do not detect all litters, which seems to be a particular challenge in the Hardangervidda area. Many new individuals may also indicate a high degree of immigration from surrounding growing populations, as we see in several of the border sub-populations in central Norway. The new population model developed for the arctic fox monitoring program, estimated the Norwegian population to be 280 adult arctic foxes in 2019, and show that the population has tripled since 2007. The population model, which is based on mark-recapture of unique individuals, is a method that provides both a realistic estimate of the real population size as well as a measure of the uncertainty around it. The model documented that there has been a steady increase in the sub-populations in southern and central Norway since 2008, while the northernmost sub-population have been characterized by a stagnation or even a small decline. Overall, what appears to have been previously isolated sub-populations is now starting to become a functional metapopulation, ranging from Snøhetta in the south to Saltfjellet in the north. Re-establishing functional metapopulations appears to have a major impact on viability, likely through an increase in immigration and emigration rates, causing e.g. higher genetic variation. The release of arctic foxes from the captive breeding program at the Varanger Peninsula continues. A total of 67 pups have been released here during 2017-2019. The release of captive breed foxes may have saved this sub-population from extinction, as only one of the foxes originating from the former population occurred in this year's DNA-sample material. The three litters born on the Varanger Peninsula all originate from the captive breeding program. Some of the released foxes have migrated further and contributed to other sub-populations in Norway, Sweden and Finland. Many of the feeding stations applied through the Intereg project “Felles Fjellrev Nord” in Indre Troms and Reisa Nord are actively in use, and new foxes have entered both areas. Even though the populations size in Northern Norway is still critically low, there are already some signs of increased activity and positive development following actions implemented only last three years.