Turisme på Svalbard og i Arktis. Effekter på naturmiljø, kulturminner og samfunn med hovedvekt på cruiseturisme

Abstract

Øian, H.& Kaltenborn, B. 2020. Turisme på Svalbard og i Arktis. Effekter på naturmiljø, kulturminner og samfunn med hovedvekt på cruiseturisme. NINA Rapport 1745. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter eksisterende kunnskap om miljø- og samfunnseffekter av cruisetrafikk og annen turisme på Svalbard. Formålet er å identifisere sentrale kunnskapsbehov, samt å peke på forvaltningsmessige grep som bør vurderes i forhold til en bærekraftig utvikling av næringen på Svalbard. Miljøproblemer som økende cruisetrafikk ved Svalbard fører med seg strekker seg fra forsøpling, via vektorer for fremmede arter til luftforurensende nitrøse gasser (NOx) og utslipp av CO2. I tillegg representerer passasjerers ilandstigning utfordringer når det gjelder ivaretakelse av et svært sårbart arktisk naturmiljø. Ferdsel vil lett medføre forstyrrelse av dyr, nedtråkking av vegetasjon og slitasje på jordoverflate, samt belastning på mange kulturminner. Samtidig som økningen i ekspedisjonscruise har medført at antall lokaliteter som benyttes til ilandstigning har økt betydelig, har tungoljeforbudet som ble innført i 2015 dempet presset på en del områder av Svalbard. Temperaturøkning som følge av dramatiske klimaendringer i Arktis forårsaker smelting av havis i et omfang som fører til tap av habitat for mange arter. Klimaendringer fører også med seg ekstremvær som kan ha innvirkning på landskap, infrastruktur og bosetninger. I tillegg blir større deler av det arktiske farvannet farbart, også for mindre fartøy. Klimaendringer øker risikoen for spredning av fremmede arter, blant annet knyttet til cruiseturismen. En grunnleggende utfordring er at mange drivkrefter bak naturturisme i Arktis ligger utenfor lokalsamfunnenes kontroll. Samtidig som nye inntektsmuligheter skapes, kan turismen også overbelaste en fra før lite utbygd infrastruktur og bidra til å forstyrre den sosiale balansen blant innbyggerne. Cruisetrafikken medfører ofte investeringer som ikke står i forhold til størrelsen på den fastboende befolkningen. På Svalbard innebærer havneutbyggingen at det legges til rette for flere anløp av større skip, noe som vil øke antallet cruiseturister, med økt trengsel og overbelastning av infrastruktur som følger. Samtidig kan også cruisenæringen representere en betydelig økonomisk verdiskapning for lokalsamfunn når forholdene ligger til rette for å utnytte skipsanløp. Når turisme har blitt gjort til en av bærebjelkene for bosetningen på Svalbard, har utvikling i cruisetrafikk og annen turisme medført større mangfold av motiver og bakgrunn blant besøkende og flere ulike aktiviteter. Dagens politikk legger ikke direkte begrensinger på antall besøkende og gjør - med unntak av verneområder - i liten grad bruk av ferdselsreguleringer. Med tanke på hvordan ferdsel kan virke negativt inn på både naturmiljø og kulturminner, samt kompleksiteten i årsaksforhold som effekter av klimaendringer skaper, bør det tas opp til vurdering om dagens relativt lite dynamiske forvaltningsstrategi bør endres. Det vil i så fall kreve mer stedspesifikk kunnskap om sårbarhet og besøkendes atferd. I særlig grad angår dette muligheter for utvikling av stedsspesifikke reguleringer som er mer detaljert enn dagens inndeling i forvaltningssoner. I lys av det voksende markedet for turoperatører bør det samtidig vurderes innføring av en konsesjonsordning med avgifter, kvalifikasjonskrav og juridisk ansvar når det gjelder forsvarlig ferdsel. NINA har utviklet et system for sårbarhetsvurderinger av ilandstigningslokaliteter på Svalbard. Dette kan med fordel anvendes aktivt i videreutviklingen av bærekraftige reiselivstrategier for på Svalbard, samt i utviklingen av nye/reviderte forvaltningsplaner. Kunnskapsoppbyggingen om miljøeffekter på Svalbard er fortsatt forholdsvis fragmentert, men samtidig er den kommet langt sammenlignet med fastlands-Norge og en rekke andre arktiske områder. Samtidig er det utvilsomt behov for studier på økosystemnivå for å kunne si noe om den samlede belastningen turismen er en del av, men også for kunnskap om konsekvenser av klimaendringer. Kontekst–spesifikke studier (geografiske lokalitet) er viktig med tanke på implementering av konkrete forvaltningstiltak og for utformingen av bærekraftige strategier i turistnæringen.

Øian, H. & Kaltenborn, B. 2020. Tourism in Svalbard and the Arctic. Effects on nature environ-ment, cultural heritage and society, with an emphasis on cruise tourism. NINA Report 1745. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes existing knowledge on the environmental and societal effects of cruise tourism and other kinds tourism in Svalbard. The purpose is to identify key knowledge needs, as well as to suggest management measures that should be considered for achieving a sustainable development of the tourism industry in this archipelago. Environmental problems caused by increasing cruise tourism range from pollution, via vectors for invasive species to air pollutant nitrous gases (NOx) and CO2 emissions. In the highly vulnerable Arctic environment, passengers' landings can have negative effects on fauna, vegetation and cultural heritage. While the growth of expedition cruises has resulted in a significant increase in the number of sites used for disembarkation, the heavy oil ban introduced in 2015 has reduced some of the pressure in several areas of Svalbard. The dramatic climatic changes in the Arctic are causing melting of sea ice to an extent that the habitats of many species are already severely reduced. It also results in more open, navigable waters, making larger areas of the Artic accessible. Climate change entails more extreme weather events, as well as increased risk of introduction of alien species. Many of the driving forces behind the Arctic tourism are beyond the control of local communities. Whereas tourism may provide new economic opportunities, in many communities of the Arctic it also result in overload on infrastructures and contribute to disrupting the social balance among the inhabitants. Cruise tourism do in many cases generate investments disproportionate to the size of the resident population. In Svalbard, the current development of port facilities means that more calls are made for larger ships, which will increase the number of cruise tourists and thus increase negative consequences, such as congestion and infrastructure overload. There are however, also examples of significant local revenue generation in areas where conditions are favourable for exploiting the economic potential of visitors. As tourism has been defined as one of the economic pillars of the settlement in Svalbard, the development of the industry has resulted in a greater diversity of motives and backgrounds among visitors and a wider range of activities offered. The current management policy does not restrict the number of visitors, and makes only to a very limited extent use of traffic regulations. Growing and more diverse tourism and the dramatic climate changes imply that the negative effects on fauna, vegetation and cultural heritage become more complex and difficult to foresee. In view of this, one should consider developing a more dynamic and adaptive management strategy. Increased site-specific knowledge on vulnerability and visitor behaviour is important for the development of site-specific regulations that are more detailed than the current, relatively coarse-grained division of Svalbard into management zones. In light of the growing market for tour operators, the introduction of concessions and licensing schemes with fees, qualification requirements and legal responsibility for proper handling of the tourism traffic should also be considered. NINA has developed a system for assessing the vulnerability of Svalbard’s numerous disembarkation sites, that can be more actively employed in the development of sustainable tourism strategies in Svalbard and revisions of management plans. At the same time, there is a need for more research-based knowledge on sustainable tourism development. The knowledge base on environmental impacts in Svalbard is somewhat fragmented, yet advanced compared to the situation in mainland Norway and many other Arctic regions. Still, there is undoubtedly a need for research on the levels of both ecosystems and geographical locations. The former is important for taking into consideration the cumulative human impacts on the environment and the consequences of climate change. The latter is important for the implementation of concrete management measures and the development of sustainable management strategies.