Hjortejegerne i Hordaland - En spørreundersøkelse om dagens jakttilbud, jegernes preferanser og ønsker om fremtidig tilrettelegging
Research report
View/ Open
Date
2012Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2375]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Andersen, O., Meisingset, E. L, Mysterud, A. & Aarhus, A. 2012. Hjortejegeren i Hordaland -
En spørreundersøkelse om dagens jakttilbud, jegernes preferanser og ønsker om fremtidig tilrettelegging. - NINA Rapport 905: 30 s.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjema. Målgruppen var aktive hjorteviltjegere med varierende erfaringsgrunnlag og geografisk tilhørighet. Totalt 967 utvalgte hjortejegere fra Hordaland ble trukket ut og vi fikk svar 577 svar (59,7 %). En ikke-respons sjekk viste at representativiteten til utvalget var meget god i forhold til de som hadde svart og de som ikke hadde svart. Generelt var kvinner som jaktet hjort yngre enn menn, med en gjennomsnittsalder på henholdsvis 39,7 år for kvinner og 47,5 år for menn. Bare 21 % hadde under 5 års erfaring med hjortejakt. Av de som jaktet hjort i 2010, var det hele 33 % som oppga å ha jaktet mer enn 21 dager, mens 11 % jakter inntil 5 dager. Jegerne i Hordaland jakter vanligvis sammen med venner (42 %) og familie (26 %). Gjennomsnittlig størrelse på jaktlaget var 6 personer, men vanligvis deltar mellom 4- 5 personer. Jegerne svarer at de ikke er overbeviste om at tilgangen og tilrettelegging for jakt er bedret, men de var mer enige om påstanden om at fokuset på å tjene penger på jaktsalg har økt. Det var mest vanlig å få tilgang til et jaktområde fordi man er grunneier selv (56 %), eller at man har fast tilgang til jaktområde (42 %). Om lag 1/3 av jegerne oppga å ha felt hjort. Vi fant et gjennomsnittsforbruk knyttet til hjortejakta i 2010 på henholdsvis 6195 NOK (± S.E. 804) for grunneiere og 8258 NOK (± S.E. 1157) for andre jegere. Gjennomsnittlig kostnad per felte hjort var 3367 NOK (± S.E. 271) alle typer dyr sett under ett. 62 % av jegerne svarte at de betalte for jakten, mens resten svarte at de ikke betalte noe for jakttilgangen. Den vanligste måten å betale for hjortejakta i Hordaland er stykkpris per løyve, uavhengig av type dyr. Om lag hver fjerde jeger betaler stykkpris som varierer ut i fra type dyr, eller betaler for jakta på andre måter. Vi fant at nesten halvparten av jegerne var villige til, eller ønsker, en variabel pris etter hvilken tid på jaktsesongen man er inne i. Omtrent hver femte jeger mener at intervallet mellom 21-40 kg er passe mengde kjøtt til egen bruk i husholdningen, mens litt over hver fjerde jeger mener at mer enn 50 kilo med hjortekjøtt er passe mengde kjøtt til eget bruk. Jegerne var mest enige i påstanden om at det er mye hjort i terrenget i deler av jaktsesongen, deretter skårer påstandene at «å reise bort sammen med familie/venner for å jakte hjort er en del av selve jaktopplevelsen». Samtidig får påstanden «Jeg jakter på egen eiendom og bor hjemme når jeg jakter hjort» en relativt høy skår. Det vil si, som allerede påvist, at mange av respondentene er grunneiere og jakter på egen eiendom. Jegerne er minst enige i påstandene om at de har problemer med å skaffe seg hjortejakt der de ønsker å jakte. De synes heller ikke at det er langt å reise til områder med god hjortejakt. NØKKELORD : hjortevilt, hjort (Cervus elaphus), spørreundersøkelse, jegere, jakt, large ungulates, red deer (Cervus elaphus), questionnaire, hunters, hunting