| dc.description.abstract | Moe, B. Hanssen, S.A., Bårdsen, B-J., Hanssen, F., Bourgeon, Pavlova, O., Nielsen, C.P.,
Gerland, S., & Gabrielsen, G.W. 2012. Effekter av predatorkontroll og klima på bestandsforhold
hos ærfugl på Svalbard. NINA Rapport 868, 30 s.
Ærfugl ble totalfredet på Svalbard i 1963, og 15 fuglereservater ble opprettet i 1973 med formål om å sikre viktige hekkeområder for fugl, særlig ærfugl og gjess. På bakgrunn av dette er det viktig å kartlegge hva som påvirker ærfuglens bestandsutvikling på Svalbard. I Kongsfjorden, som inkluderer Kongsfjorden og Blomstrandhamna fuglereservat, er ærfuglbestanden overvåket av Norsk Polarinstitutt siden 1981. På Eholmen har Louis Nielsen drevet dunvær siden 1987. Her har han utført predatorkontroll som har hatt til hensikt å redusere eggpredasjon fra isbjørn, fjellrev, polarmåke og tyvjo. Samtidig har han gjort årlige registreringer av antall ærfuglreir, og det har gitt en unik mulighet til å undersøke bestandsutviklingen i disse to områdene. Siden Eholmen har vært underlagt predatorkontroll, og Kongsfjorden ikke har vært det, har vi sammenlignet disse to populasjonene for å se på betydning av predatorkontroll på bestandsutviklingen hos ærfugl. Klimaet er i hurtig endring i Arktis, med økende temperaturer og minkende mengder havis. I dette studiet har vi også undersøkt hvordan klima påvirker bestandsutvikling i begge ærfugl populasjonene. Prosess-studier har gitt detaljerte data fra Kongsfjorden. Her har vi fokusert på tidspunkt for hekking og fordeling av ærfugl på ulike holmer, for å øke forståelsen av hvilke klimatiske mekanismer som har størst betydning for ærfugl. De viktigste resultatene Resultatene våre viser at ærfuglbestandene i Kongsfjorden og på Eholmen har hatt forskjellig bestandsutvikling og dynamikk. Bestanden på Eholmen har hatt en kraftig positiv utvikling, mens Kongsfjorden har vært stabil over studieperioden (1981-2011). Vi har også vist at isbjørn i økende grad har besøkt Eholmen over tid. En populasjonsdynamisk modell viste at predatorkontroll hadde en stor positiv effekt på områdets bærekapasitet. Den estimerte bærekapasiteten for Eholmen, der predasjonsratene ble redusert, var 3,4 ganger høyere enn for Kongsfjorden. Vi kan ikke fastslå de nøyaktige mekanismene bak dette, men en simuleringsmodell viste at en predatorkontroll som fører til 20-30 % reduksjon i eggpredasjon er tilstrekkelig for å gi en positiv bestandsutvikling lik den vi har observert for Eholmen. Dette scenarioet er konservativt i den forstand at det forutsetter ingen immigrasjon eller emigrasjon. Vi forventer at predatorkontrollen også har en positiv effekt på immigrasjonen, noe som betyr at en enda lavere predasjonsreduksjon er forventet å kunne gi samme positive bestandsutvikling. Klimaet har endret seg gjennom studieperioden, og det har inkludert høyere luft- og havtemperaturer, mindre havis og tidligere is- og snøsmelting på våren. Vi fant at hekkebestanden er større i år med lite havis. Ærfuglene går også tidligere til hekking i år med tidlig isgang og snøsmelting. Klimaendringene har så langt ikke ført til en større bestand i Kongsfjorden, men den romlige fordelingen av hekkende ærfugl har endret seg slik at holmer med relativt sen isgang har fått en økt andel av bestanden. | nb_NO |
