Utviklingen i krepsdyrsamfunnet og abborbestanden i Brønntjern, Enningdalsvassdraget, etter avsluttet kalking
Research report
View/ Open
Date
2014Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2374]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Hesthagen, T., Walseng, B. & Karlsen, L.R. 2014. Utviklingen i krepsdyrsamfunnet og abborbestanden i Brønntjern, Enningdalsvassdraget, etter avsluttet kalking. NINA Rapport 858. 39 s.
Denne rapporten omhandler vannkvalitet, krepsdyr og fisk i Brønntjern, Enningdalsvassdraget, før og etter avsluttet kalking. Innsamlingen av krepsdyr ble foretatt med håvtrekk i 2004 og 2011-2014, både i litoralsonen og i de frie vannmassene. Prøvefiske ble gjennomført med bunngarn av typen Nordisk oversiktsgarn i 2004, 2007 og 2009-2012. Det ble fisket på 0-3 og 3-6 m dyp på to stasjoner. I Enningdalsvassdraget har mange av innsjøene vært sterkt forsuret gjennom lenger tid, spesielt de som er lokalisert over marin grense i nordlige deler av vassdraget. Det gjaldt også Brønntjern som ligger 20 m under marin grense (174 m o.h.). Den første vannkjemiske målingen fra Brønntjern er fra 1950, og viste pH 6,2. I løpet av de neste tiårene skjedde det en klar forsuring, med pH 5,4 i 1986 og 4,7 i 1990. Alkalitetsnivået i de to årene var lavt, med 1-4 μekv/L. Innholdet av kalsium var i 1990 på 1,67 mg/L. Kalkingen av Brønntjern ble satt i gang høsten 1990, med rekalking i 1993,1997 og hvert år i perioden 1999-2005. Det ble fra og med 1997 benyttet 1,5-1,6 tonn fint kalksteinsmel ved hver dosering. Brønntjern har bestander av abbor, gjedde og ål. Før kalking ble det registrert en bestandsreduksjon hos gjedde, men ikke hos abbor. Mulige endringer i status hos ål før kalkstart er ikke kjent. Kalkingen av Brønntjern resulterte i hovedsak i en god vannkvalitet, med pH rundt 6,0-6,5. Det ble imidlertid registrert noen episoder med reforsuring, som 1992 og 1999 med pH 5,4-5,5. Etter kalkslutt var det også en episode med pH-fall, til 5,29 sommeren 2007. Etter 2009 har imidlertid pH holdt seg relativt stabil, med verdier på 5,72-5,98. Reduksjonen i sulfat i nedbøren har følgelig gradvis gitt Brønntjern en bedre vannkvalitet. I årene 2004-2012 ble det foretatt mer omfattende kjemiske analyser, inkludert giftig labilt aluminium (Ali) og syrenøytraliserende kapasitet (ANCoaa). Ali ble ikke påvist i Brønntjern i de to siste årene den ble kalket. ANCoaa var også høy med 83-86 μekv/L. Men etter kalkslutt har noe aluminium løst seg ut. Under reforsuringsepisoden våren 2007 ble det målt 46 μg/L labilt Al, mens andre målinger i seinere år viste 8-17 μg/L. Alkalitetsnivået har holdt seg relativt stabilt og høyt etter kalkslutt, med 34-56 μekv/L. Det samme gjaldt ANCoaa med 28-42 μekv/L, bortsett fra 11 μekv/L under reforsuringsepisoden våren 2007. Det ble i perioden 2004-2014 registrert til sammen 43 arter krepsdyr; 32 vannlopper og 11 hoppekreps. Til sammenligning er det funnet 82 arter i totalt 78 undersøkte innsjøer i Enningdalsvassdraget. Brønntjern vurderes til å være representativ for et ukalket vann under marin grense med hensyn til diversitet av krepsdyr. Fra de tre årene som Brønntjern ble prøvetatt etter samme design med to besøk i året, ble det funnet respektive 31 arter (2004), 32 arter (2011) og 37 arter (2014). Til tross for at vannkvaliteten etter kalking skulle tilsi at flere forsuringsfølsomme arter kunne ha etablert seg, har dette ikke skjedd. Dette settes i sammenheng med et sterkt predasjonstrykk fra svevemygg og abbor. At Bosmina longispina er erstattet av den mindre slektningen B. longirostris, bekrefter dette. Både forsuringstolerante og forsurings-følsomme arter ble funnet i Brønntjern, og gjenspeiles ved at vannet plasserer seg i sentrum av et DCA-plott der alle vannene i Enningdalsvassdraget er med. DCA-plottet indikerer en svak reforsuring etter kalkslutt. Informasjon om krepsdyrsamfunnet fra før kalking mangler, men det er grunn til å tro at forekomst av arter som Pseudochydorus globosus og Pleuroxus laevis er et resultat av kalking. Vannloppen Ceriodaphnia quadrangula var dominerende ved alle besøk mens calanoiden Eudiaptomus gracilis og cyclopoiden Thermocyclops oithonoides var dominerende hoppekrepsarter. Enningdalsvassdraget - forsuring - vannkvalitet, avsluttet kalking, fisk (abbor), krepsdyr, Enningdal watershed - acidification