Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011

Abstract

Odden, J., Mattisson, J., Linnell, J.D.C., Mysterud, A.,Melis, C., Nilsen, E.B., Samelius, G., McNutt, H.L., Andrén, H., Brøseth, H., Teurlings, I., Persson, J., Arnemo, J.M., Sjulstad, K., Ulvund, K.R., Loe, L.E., Segerström, P., Turtumøygard, T., Strømseth, T.H., Gervasi, V., Bouyer, Y. & Flagstad, Ø. 2012. Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2011. – NINA Rapport 842. 84 s. Rapporten oppsummerer aktiviteten til det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe (Scandlynx) i Norge det siste året. Rapporten er i hovedsak ment som en kort oversikt over gjennomførte aktiviteter til oppdragsgivere på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Scandlynx gjennomføres på norsk side i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), men samarbeider med en rekke andre forskningsinstitusjoner. Det siste året har Scandlynx drevet forskning i 4 områder, (1) Troms og Finnmark, (2) Buskerud, Telemark, Oppland og Vestfold fylker, (3) Oslo, Akershus og Østfold fylker og (4) Nord- Trøndelag. I Troms og Finnmark har hovedfokus vært på å studere gaupas og jervens predasjon på tamrein og sau, og studere gaupenes interaksjoner med jerv. Totalt har vi fulgt 13 gauper og 11 jerver med GPS-sendere innenfor to separate studieområder i 2011. Vi gjennomførte byttedyrregistrering i en lang intensivperiode på sommeren, og i løpet av 408 “gaupedøgn” ble det funnet 108 tamrein, 7 sau og 25 småvilt drept av gaupe. Tilsvarende, i løpet av 240 “jervedøgn” ble det funnet 22 reinkalver, 2 lam og 1 hare som vi antar er drept av jerv, i tillegg til 9 kadaver (ikke drept av jerv) og 62 matgjømmer. Av 68 gaupedrepte rein som var tilgjengelig for en eller flere av de merkede jervene ble 14 rein (21%) besøkt av en GPS-merket jerv. Gauper og jerver i Finnmark benytter enorme leveområder, men variasjonen er svært stor mellom individer. Voksne hunngauper (n =15) har så langt benyttet seg av leveområder på mellom 255 og 3468 km2 beregnet med konkave polygoner. Voksne hanngauper (n = 6) har grovt sett benyttet dobbelt så store leveområde, fra 919 til 4941 km2. Jervetispene (n =3) har så langt benyttet seg av leveområder fra 217 og 1679 km2 og hannjervene (n = 6) har brukt leveområder fra 554 til 1996 km2. De enorme leveområdene til gaupene viser at dagens forvaltningssoner i regionen er for små til å kunne romme helårsområdene til det pålagte antall gaupeynglinger. Scandlynx-prosjektet har i en årrekke studert variasjonen i reproduksjon hos gaupe i Skandinavia. Generelt ser vi at andelen gauper som føder unger kan variere mye mellom og mellom områder. Vi finner den laveste andelen i de nordlige områdene, Sarek og Troms og Finnmark. Det er særlig andelen to år gamle gauper som får fram unger som varierer. Jervebestanden i Norge blir overvåket blant annet ved at det hvert år gjøres en beregning av antall jerveindivider baserte på DNA-analyser av innsamlede jervekskrementer. Vinteren 2009/10 fulgte vi 9 jerver med fungerende GPS-sender i Finnmark, og 8 av disse ble fanget opp under den årlige ekskrementinnsamlingen. Tilsvarende ble i 2011 10 av 14 merkede jerver fanget opp ved hjelp av DNA.