dc.description.abstract | Svenning, M.A, Wennevik, V., Vähä, J-P., Prusov, S. & Niemelä, E. 2012. Høst- og vinterlaksen
i Finnmark; hvor kommer den fra? - NINA Rapport 789. 24 s.
Under laksefisket i Varangerfjorden på senhøsten i 2007 og 2009, samt på vinteren i 2008, ble det fanget 87 laksefisk, derav 71 villaks, 10 oppdrettslaks, 3 regnbueørret og 3 hybrider mellom laks og ørret. Det ble rapportert funn av voksne lus på halvparten av villaksene, mens det i gjennomsnitt ble funnet 3.8 lus på hver fisk. Totalt 70 villakser kunne aldersbestemmes og de fleste (70 %) var énsjøvinter (1SW) gjellfisker. Av de relativt få tosjøvinterlaksene (2SW) som ble fanget (14 %), var det fem gytefisk. Det ble også fanget laks som etter å ha gytt som 1SW høsten før, vandret ut i havet som vinterstøinger neste vår/forsommer før de ble fanget senere på høsten, samt laks som etter å ha gytt året før, hadde vandret ut i havet like etter gyting. I tillegg ble det fanget fisk som etter å ha gytt som 1SW laks, hadde oppholdt seg to hele kalenderår i havet før de ble fanget. Resultatene tyder på at individer av laks fra alle disse gruppene beiter i de indre fjordsystemene under store deler av havperioden. Det ble ikke fanget laks eldre enn to sjøvintre (2SW). Mer enn 70 % av de undersøkte magene fra villaks fanget i Varangerfjorden inneholdt betydelige mengder med byttedyr, noe som indikerer at laks som oppholder seg i disse fjordsystemene beiter relativt aktivt. Vi fant heller ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike aldersgruppene, dvs. mellom fisk som nylig hadde vandret ut i havet etter gyting, fisk som skulle gyte inneværende høst og fisk som hadde vært ett eller to år i havet før de ble fanget. Sild var hyppigst forekommende i magene, og deretter hyse. Videre ble også sil, lodde og krill funnet i relativt mange av magene. I vekt dominerte sild og hyse, og utgjorde til sammen mer enn 90 % av byttedyrene. De genetiske analysene indikerer at 1SW-laksene i stor grad hadde sin opprinnelse både fra elver i Vest- (13 %) og Øst-Finnmark (25 %), samt fra elver på nordsiden av Kola (22 %) og fra elver i Kvitsjøen (31 %). Bare et par av laksene så ut til å komme fra elver i Nordland og/eller Troms. Det så ut til at 2SW-laksene kun stammet fra elver i Finnmark og på Kola, dvs. ingen av disse laksene ble antatt å ha sitt opphav fra elver i Kvitsjøen. Selv om vi i denne undersøkelsen har vært bedre i stand til å finne hjemelvene til laksene, sammenlignet med undersøkelsen i 2008 (Svenning m.fl. 2011), tyder tolkingene fra denne undersøkelsen likevel på at vi fortsatt "mister" svært mange elver når presisjonsnivået økes. Likevel virker det overveiende sannsynlig at laks som beiter i Varangerfjorden på senhøsten (september-oktober) domineres av umoden énsjøvinter laks, og representerer en blanding av fisk med opphav både fra elver i Finnmark, Kolahalvøya og Kvitsjøen. I videre undersøkelser bør imidlertid både antall genetiske markører (mikrosatellitter) og antall elver med kjent genetisk bakgrunn økes, noe som vil øke sannsynligheten betraktelig for å tilordne hver enkelt laks til sin hjemelv. Av potensielle hjemelver i Finnmark, synes flest laks å stamme fra Storelva i Laksfjord, Komagelva og Vestre Jakobselv. På russisk side skilte to elver seg ut i Kvitsjøområdet, nemlig Ponoi og Umba, mens av elvene på nordsiden av Kolahalvøya, indikerte de genetiske resultatene at flest laks kom fra Zolotaya og Kolaelva. Finnmark, Atlantisk laks, vandringsmønster, høst- og vinterlaks, genetisk opphav, Finnmark, Atlantic salmon, migration pattern, autumn- and winter salmon, genetic origin | nb_NO |