Fisketurismen i Glomma ved Tolga: Utredning av konsekvenser ved utbygging av Tolga kraftverk
Research report
View/ Open
Date
2011Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2350]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Abstract
Dervo, B.K. 2011. Fisketurismen i Glomma ved Tolga: Utredning av konsekvenser ved utbygging av Tolga kraftverk – NINA Rapport 760. 38 s.
Bakgrunn: Tolgafallene, en av de siste strykstrekningene i Øvre Glomma som ikke er regulert til kraftproduksjon, er kjent for et godt fiske etter både harr og ørret. Det finnes også sik, stein-smett, ørekyt, lake, gjedde og abbor i denne delen av Glomma. Opplandskraft DA sendte i januar 2010 melding om Tolga kraftverk ut på høring (Opplandskraft 2010). Opplandskraft DA presenterte i meldingen 5 ulike utbyggingsalternativer av Tolga kraft-verk, hvor av 4 alternativ har vært gjenstand for konsekvensutredning. Alternative plasseringer av dam og inntak er Hummelvoll og Lensmannsfossen, og alternative kraftverksutløp er ved Kleven og Eidsfossen. Lengden på minstevannføringsstrekningene i de ulike alternativene varierer mellom 8 og 12 km. Foreslått minstevannføring sommer og vinter er henholdsvis 10-12 m3/s og 5 m3/s. Felles for alle de fire utbyggingsalternativene er etablering av dam med inntak til kraftverk, inn-taksmagasin som ikke skal reguleres, minstevannførings-strekning og driftsvannsutløp fra kraftverket (tunnelutløp). Etablering av et elvekraftverk i Tolgafallene berører derfor problems-tillinger knyttet til effekter på fiskeressursene, fiskeutøvelsen og fisketurismen. Det er tidligere gjennomført KU for friluftsliv og reiseliv (Melby 2010). Formålet med denne rapporten er å se nærmere på fisketurismen. Målsetting og metoder: Prosjektet har beregnet omsetning og forventet utvikling av reiselivet knyttet til fisketurisme i influensområdet til utbyggingen. Tre typer data er hentet inn; 1) Fiskekortstatistikk med omsetning og fordeling på kategorier av kortkjøpere, korttyper, soner og år, 2) Regnskapstall for reiselivsbedriftene i offentlige registre, 3) Informasjon om et utvalg av reiselivsbedrifter, deres omsetning, utvikling og planer for et utvalg av bedrifter. For å beregne total omsetning for fisketurisme er det tatt utgangspunkt i fiskekortsalg fordelt på brukergrupper (lokale, regionalt tilreisende, norske turister og utenlandske turister) og forbruk og forbruks-mønster som ble kartlagt av INNOFINN (se f. eks. Øian m. fl. 2010). Konsekvensvurderingene er gjort med standard KU-metodikk (Statens vegvesen 2006). Resultater: Samlet forbruk i 2011 knyttet til fiske i influensområdet (fiske i Glomma) er bereg-net til omkring 3,99 millioner kr med utgangspunkt i antall solgte fiskedøgn og 4,72 millioner kroner med utgangspunkt i tall for antall overnattinger. Gjennomgangen av salget av fiskekort og omsetning viser store variasjoner mellom de ulike kortområdene. Salget av fiske-kort/omsetning pr km elv er 3 til 5 ganger så høy i Eidsfossen og Fluefiskesona hvor det er strenge regler for redskapsbruk, uttak av fisk og fangstvindu (minstemål og maksmål), sammenlignet med sonene som har tradisjonelle fiskeregler (Os Erlia og Glomma-Tunna utenfor Fluefiskesona) med ingen fangstbegrensninger og kun minstemål. Oversikten over kort-salg/omsetning det siste 10-året viser at salget stagnerer og går litt ned i Os-Erlia og Glomma-Tunna utenfor Fluefiskesona, mens den har økt 2-300 prosent i samme periode i de områdene som har satset på tilrettelegging for fluefiske. Kartlegging av fiskeressursene viser at det er en vesentlig større andel med fisk over 30 cm i sonene med strenge fangstbegrensinger, sammenlignet med Os og Erlia og Glomma-Tunna utenfor Fluefiskesona. Omsetning for utvalget av bedrifter vi har studert i influensområdet viser samme tendens som fiskekortsalget. Overnat-tingsbedrifter som ligger i området med tradisjonell forvaltning har stagnasjon eller nedgang i omsetning, men bedriftene som satser på et moderne og tilrettelagt fiske har betydelig vekst. Økt fiskekortsalg skjer hovedsakelig til utenlandske turister. I Fluefiskesona er det en svak økning også for norske fiskere. I områdene med tradisjonell forvaltning er det en svak nedgang i kortsalget.