Faglig grunnlag for handlingsplan for rødknappsandbie Andrena hattorfiana og ildsandbie Andrena marginata
Research report
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2642859Utgivelsesdato
2011Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2356]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2411]
Sammendrag
Ødegaard, F. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for rødknappsandbie Andrena hattorfiana og
ildsandbie Andrena marginata. NINA Rapport 759. 59 s.
Rødknappsandbie Andrena hattorfiana og ildsandbie Andrena marginata tilhører villbiene. Begge artene var tidligere utbredt på kulturmark i lavlandet i hele Sør-Norge, men har gått sterkt tilbake både her og ellers i Europa som en følge av omleggingene i landbruket siden 1950-tallet. De eneste kjente populasjonene av rødknappsandbie i Norge finnes i dag ved Fredriksten festing i Halden, Østfold og ved Aurtjern i Ullensaker, Akershus, mens ildsandbie kun er kjent fra noen områder i Østfold og Telemark, samt en lokalitet i Akershus. I gjeldende Norsk Rødliste for arter er rødknappsandbie vurdert til kritisk truet (CR), mens ildsandbie er vurdert til sterkt truet (EN). Handlingsplanen for rødknappsandbie og ildsandbie har som målsetning å sikre langsiktig overlevelse av artene i Norge. Det er videre et mål å opprettholde alle delbestander av artene gjennom å øke delbestander med høy utdøelsesrisiko ved hjelp av tiltak. Rødknappsandbie er med sine 13-16 mm en av de største artene av villbier som finnes i Norge. Hunnen er lett å kjenne igjen på kroppsstørrelsen og på det røde båndet i fremre del av bakkroppen. Hannen er slank og mørk og gjenkjennes på det hvitfargete munnskjoldet. Ildsandbie er også en lett kjennelig gjennom den dominerende ildrøde fargen på bakkroppen. Den er middels stor (9-10 mm lang) til å være sandbie, og hannen har i likhet med rødknappsandbie hvitt munnskjold, men har i tillegg rød farge på deler av bakkroppen. Rødknappsandbie er helt avhengig av vertsplanten rødknapp som eneste pollenkilde. Ildsandbie kan også utnytte rødknapp, men de fleste bestander av ildsandbie samler pollen fra blåknapp. Rødknappsandbie lever i relativt åpne, sandholdige kulturmarker, tørrbakker, blomsterrike veikanter eller lignende naturtyper med riklig forekomst av vertsplanten. Ildsandbie forekommer i lignende naturtyper, men kan også finnes i lysninger i skog, beitemarker og våtmark der det finnes blåknapp i kombinasjon med egnede ynglesteder. Begge arter er avhengig av vegetasjonsfrie solvarme skråninger med sandholdig jord i nærheten av pollenkilden, der de kan anlegge reirplasser. Bestandsnedgangen hos rødknappsandbie og ildsandbie er kompleks og skyldes trolig en kombinasjon av mange forhold. Påvirkning fra utbygging, intensivering av landbruket, gjengroing, forurensning, klimaendringer og innsamling er beskrevet som de viktigste årsakene til tilbakegangen. Dette har trolig ført til at leveområdene har blitt for små og fragmentert til at artene har kunnet overleve i levedyktige bestander. Det legges opp til en handlingsplan med varighet på fem år; 2011-2015. Ansvaret for gjennomføringen av handlingsplanen er lagt til fylkesmannen i Østfold. Det foreslås at første fase av handlingsplanen inkluderer vurdering av skjøtselsbehov på kjente lokaliteter, informasjonsarbeid og kartlegging på kjente og usikre lokaliteter. Neste fase bør fokusere på videre kartlegging av mulige nye lokaliteter og gjennomføring av skjøtselstiltak, samt utføre bestandsestimater vha. merking-gjenfangstmetodikk. Siste fase (femte år) bør omfatte en evaluering av tiltakene og bestandssituasjonen, samt foreslå videre oppfølging. Det anbefales å innføre forbud mot innsamling av rødknappsandbie.