Utprøving av metodikk for overvåking av effekter av atmosfærisk tilført nitrogen på fattig fjellvegetasjon.Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge

Abstract

Aarrestad, P.A., Bakkestuen, V. & Stabbetorp, O.E. 2011. Utprøving av metodikk for overvåking av effekter av atmosfærisk tilført nitrogen på fattig fjellvegetasjon. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. – NINA Rapport 741. 26 s Naturindeks for Norge skal bidra til å måle tilstand og utviklingstrender i norsk natur. Indeksen bygger på at tilstanden i arealer måles ved utvalgte indikatorer. Effektene av atmosfærisk N-avsetning på naturtyper er knyttet til eutrofiering og forsuring av habitater og er en viktig parameter i indeksen. Så langt benyttes overskridelser av empiriske N-tålegrenser for naturtyper i naturindeksen. Tålegrensene er imidlertid usikre for nordiske forhold og det er ofte en forsinkelse mellom N-påvirkning og synlige effekter på naturen. Det er således behov for reelle observasjoner av naturens tilstand. Naturforvaltningen ønsker enkle og kostnadseffektive indikatorer som kan benyttes til å kartlegge og overvåke N-påvirkningen av naturtyper med lav N-tålegrense. Formålet med dette pilotprosjektet er å teste ut en effektiv metodikk for overvåking av effekter av atmosfærisk N på fattig fjellvegetasjon ved hjelp av biologiske indikatorer i to fjellområder med ulik avsetning av N. En fremtidig overvåking må skje på lokaliteter som spenner over en gradient i N-avsetning. Lett tilgengelige Lucas-punkter ble benyttet som utgangspunkt for valg av testlokalitetene Urvasshei i Aust-Agder og Kalhovd i Telemark med henholdsvis total N-avsetning på 964 og 449 mg N/m2/år. Tålegrensen for fjellvegetasjon er 500 mg N/m2/år. Urvasshei ligger således i et område som har en betydelig overskridelse av tålegrensen. Nærmeste urørte rabbevegetasjon i lavalpin sone, innen en avstand fra Lucas-punktet på 4 km x 4 km, med et minimumsareal på 50 m2 velges som overvåkingsfelt. Lokalitetene i TOV (Terrestrisk naturovervåking) kan også benyttes som utgangspunkt for overvåkingslokaliteter. Det anbefales en registrering av % dekning av plantegruppene forvedede arter, graminider (gras og halvgras), moser og lav, samt prosent dekning av alle arter i fem mikroruter (analyse-ruter) à 1m x 1m tilfeldig lagt ut innen en makrorute (felt) på 5m x 10m (standard TOV-metodikk). Utlegging og analysering av ett felt tar en dag for to personer. Arbeidet må utføres av personell med kompetent artskunnskap. Bioindikatorer basert på data fra ruteanalysene be-regnes som gjennomsnittsverdier av de fem rutene. Bioindikatorene er prosent dekning av forvedede arter, graminider, moser, lav, total arts-indeks, Ellenbergs N-indekser og forholdet mel-lom dekning av graminider og forvedede planter. Ved å registrere bioindikatorer basert på total artsdiversitet over en gradient av atmosfærisk tilført N kan man benytte multivariate statistiske metoder for å klarlegge årsaks/virkningsforhold mellom ulike påvirkningsfaktorer og endringer i vegetasjon. De viktigste forskjellene i rabbevegetasjonen mellom de to områdene var høyest artsmangfold og dekning av forvedede arter på lokalitet Urvasshei og høyest lavdekke på Kal-hovd. Ellenbergs N-indekser var høyest på Urvasshei. Resultatet fra pilotprosjektet indikerer at rabbevegetasjonen på Urvasshei, med høyt N-nedfall, kan være mer påvirket av lufttranspor-tert N enn lokaliteten Kalhovd. Lokalitetene bør analyseres med fem års mellomrom for å vurdere endringer over tid. Et enklere og rimeligere alternativ til total artsdiversitetsregistrering er målinger av prosent dekning av de ulike plantegruppene med utregning av forholdet mellom dekning av forvedede planter og graminider. Utlegging og analysering av ett felt tar med denne metoden en halv dag for to personer. Arbeidet kan utføres av personell uten særlig artskunnskap. Imidlertid er vurde-ringen av prosent dekning en subjektiv metode og beregning av få bioindikatorer kan gi usikre resultater