Opplevelsesverdier i skog – effekter av økologisk og økonomisk informasjon
Research report
Published version
View/ Open
Date
2011Metadata
Show full item recordCollections
- NINA Rapport/NINA Report [2346]
- Publikasjoner fra CRIStin - NINA [2397]
Abstract
Gundersen, V., Stange, E., Björck, M., Elsrud, O. E. & L. H. Frivold. 2011. Opplevelsesverdier i
skog – effekter av økologisk og økonomisk informasjon – NINA Rapport 739. 52 s.
Hensikt: Elementer som død ved, trær i sluttfasen av livet og suksesjon etter skogbrann er
viktige for biologisk mangfold i skogen, og de er godt synlige for turgåere. Vi ønsket å teste i
hvilken grad publikum liker bilder av skoger med slike påfallende elementer, og teste om
økologisk og / eller økonomisk informasjon i form av relevante billedtekster kan ha noen effekt
på vurderingene.
Metode: Vi gjennomførte en internettbasert spørreundersøkelse. Målpopulasjonen var Norges
voksne befolking bosatt i de barskogdominerte fylkene i landet. Datainnsamlingen ble gjort i
mars 2011. Respondentene koblet seg inn på et spørreskjema hvor de fikk se i alt 24
fargefotografier som var tatt i skog. De ble bedt om å angi hvor godt de likte skogen på hvert
bilde langs en skala fra 1 til 7, der 1 betød ”liker ikke i det hele tatt” og 7 betød ”liker svært
godt”. Respondentene ble delt i 9 utvalg à ca. 300 personer. Det var ingen forskjell mellom
utvalgene med hensyn på bakgrunnsvariable og deres vurdering av 8 testbilder med ulike
barskogmotiver. De neste 8 fotografiene viste motiver fra barskog i noen typer biologisk viktige
områder. Ett av utvalgene fikk se fotografiene uten billedtekst, to fikk se dem med billedtekst i
relasjon til økologi, to fikk se dem med tekst i relasjon til skogeiers privatøkonomi, to fikk se
dem med begge disse to tekstene, og to av utvalgene fikk se dem med billedtekst i relasjon til
samfunnsøkonomi. De siste 8 fotografiene viste motiver fra barskoger med betydelige innslag
av naturlig død ved i flere nedbrytningsfaser, uten billedtekst. Her fikk fire av utvalgene
versjoner der den døde veden var retusjert bort, mens fem av utvalgene fikk se originalbildene.
Ett av disse fem utvalgene hadde kun fått se bilder uten billedtekst i hele undersøkelsen. Alle
de åtte øvrige utvalgene hadde sett bilder med en av de fire kategoriene billedtekst tidligere i
spørreskjemaet.
Resultater: Fargefotos av barskog i biologisk viktige områder ble bedre likt når de var forsynt
med tekster relatert til økologi enn når de ikke var forsynt med tekst. Det samme gjaldt bilder
forsynt med tekst relatert til skogeiers økonomi i tillegg til den økologiske teksten. Våre tekster
relatert til skogeiers økonomi alene og til samfunnsøkonomi alene hadde alt i alt ingen
påviselig effekt. Utekstede fargefotos av gammel barskog med påfallende innslag av naturlig
død ved ble dårligere likt enn de samme, utekstede bildene der død ved var retusjert bort. For
noen av disse bildene var forskjellen mellom originale og retusjerte versjoner mindre når
respondentene hadde sett bilder med økologisk tekst tidligere i spørreskjemaet.
Respondentene var stort sett representative for målgruppen, men tenåringer var
underrepresentert og personer med høy utdanning og/eller som brukte skog mye i fritiden var
overrepresentert i samtlige utvalg. Standard feilmargin i de statistiske analysene var 5 %.
Konklusjon: Skogbilder med betydelige innslag av naturlig død ved er generelt dårlig likt av
befolkningen, men en kortfattet beskrivelse av den biologiske betydningen av slike elementer
er nok til at slike bilder blir bedre likt. Slik er det også med bilder av brannsuksesjoner med
furu. På den annen side er en kortfattet tekst ikke nok til at informasjon om skogeiers
privatøkonomi skal gjøre noe utslag på hvor godt folk liker skog i biologisk viktige områder. Det
samme gjelder informasjon om råstoffbehovet til treforbrukende bedrifter. Publikum synes å
være mer mottakelige for økologisk enn for økonomisk informasjon når de skal vurdere bilder
av skog tatt i biologisk viktige barskogområder. For å realisere de økonomiske verdiene må
skogen som vises på bildene endres og det ønsker folk ikke at skal skje.