dc.description.abstract | Larsen, B.M., Dunca E., Karlsson, S. & Saksgård, R. 2011. Elvemusling i Steinkjervassdragene: Status etter 30 år med Gyrodactylus salaris og flere forsøk på å utrydde lakseparasitten i
Ogna og Figga. - NINA Rapport 730. 79 s.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har indirekte påvirket bestanden av elvemusling i store deler av Steinkjervassdragene. Siden parasitten ble innført til Figga i 1977 og senere spredte seg til Ogna, har bestanden av laks blitt kraftig redusert. Da larvene til elvemusling er avhengig av å parasittere laks, har mangel på fisk medført redusert rekruttering til bestanden av elvemusling. I tillegg har rotenonbehandling i seks av de siste 18 årene medført fiskedød som har forsterket mangelen på vertsfisk. Det er gjennomført en undersøkelse av elvemuslingbestanden i Ogna og Figga i 2009. Det er undersøkt utbredelse og tetthet av muslinger samt rekruttering og alderssammensetning (leng-defordeling) i ulike deler av vassdragene med referanse til undersøkelser gjennomført på slutten av 1990-tallet. Elvemusling ble holdt i bur for å se på effekten av rotenonbehandlingene i 2008 og 2009. Noen viktige resultater fra undersøkelsen er: - Elvemusling er påvist i nær 60 km elvestrekning i Steinkjervassdragene. - Laks er viktigste vertsart for elvemuslingens larver på lakseførende strekning både i Ogna og Figga. I øvre del av Ogna (Skillegrind) derimot er ørret antatt å være primær-vert for muslingene. - Det er genetiske forskjeller mellom populasjonen av elvemusling i øvre del av Ogna (Skillegrind) sammenlignet med delpopulasjonene i midtre og nedre del av vassdraget (Hyllbrua, Brandsegg og Hornemann). Det er ingen genetisk forskjell mellom delpopulasjoner av elvemusling i Figga, og disse er samtidig nært beslektet med muslingpopulasjonene i nedre del av Ogna. - Produksjonen av laksunger gikk kraftig ned fra tidlig på 1980-tallet i Ogna og Figga på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Utlegging av lakserogn og utsetting av laksyngel og ettårige laksunger ga imidlertid en betydelig økning i tetthet av laksunger i periodene 1994-1997 og 2003-2005. - I Ogna var det størst tetthet av elvemusling nedenfor Støafossen (nåværende lakseførende strekning), og tetthet og antall elvemusling økte fra 1999 til 2009 på grunn av høy nyrekruttering (flere sterke årsklasser). God rekruttering hos elvemusling sammenfalt med høy tetthet av laksunger. Dette medførte stor variasjon i årsklassestyrke hos elvemusling i Ogna nedenfor Støafossen. Til sammen 34 % av muslingene var 3-5 år gamle (årsklassene 2003-2005), og 21 % av muslingene var 11-13(-14) år gamle (årsklassene (1994)1995-1998). Om lag to tredeler av alle muslinger i Ogna nedenfor Støafossen var dermed yngre enn 30 år. I Ogna ovenfor Støafossen (Hyllbrua) ble det ikke på-vist rekruttering (eller rekrutteringen var vesentlig svakere enn forventet) i de siste 25-30 årene sannsynligvis på grunn av stengingen av lakseoppgang i Støafossen. - Det var størst tetthet av elvemusling i øvre del av Figga, og lavest nedenfor Lø (nåværende lakseførende strekning). Det var en sannsynlig nedgang i antall muslinger i Figga i løpet av perioden 1999-2009 på grunn av stengingen av lakseoppgang ved Lø. Det var varierende årsklassestyrke i Figga nedenfor fiskesperra ved Lø som i noen grad sammenfalt med høy tetthet av laksunger på grunn av utlegging av lakserogn eller ut-setting av laksyngel. Ovenfor fiskesperra i Figga derimot ble det ikke funnet muslinger mindre enn 50 mm. Dette indikerer en aldring av bestanden med liten eller ingen rekruttering. I Figga var 23-25 % av muslingene nedenfor fiskesperra yngre enn om lag 30 år. Ovenfor fiskesperra var tilsvarende andel bare 2-4 %. - Tilveksten til muslingene i lakseførende del av Ogna og Figga var høyere enn gjennom-snittet i de fleste muslingvassdrag. I Ogna var årlig tilvekst 6-8 mm i 5-10 års alder, mens den i Figga var 4-6 mm. Dette medfører at ti år gamle muslinger i Ogna og Figga var henholdsvis 51 og 42 mm lange. | nb_NO |