| dc.description.abstract | Kraabøl, M., Johnsen, S.I. & Dokk, J.G. 2011. Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Tokkeåi og
Bandakdeltaet – Resultater fra undersøkelsene i 2010 og videre fremdrift - NINA Rapport 721, 25 s.
Bakgrunn: Tillatelse til regulering av Tokke-Vinjevassdraget ble gitt i 1957 og utbyggingen skjedde trinnvis utover 1960-tallet. Vassdraget kan i sin helhet karakteriseres som komplekst og gjennomregulert til kraftproduksjon. I utgangspunktet var konsesjonene tidsbegrenset frem til 2017, men Olje- og Energidepartementet (OED) omgjorde konsesjonene til tidsubegrenset i 2002 med mulighet for revisjon av vilkår etter 50 år. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) åpnet Tokke-Vinjevassdraget for revisjon av konsesjonsvilkårene i 2007 etter krav fra Tokke og Vinje kommuner. Revisjonsprosessen skal gi mulighet til å revurdere miljømessige forhold knyttet til reguleringsinngrepene, og innføre nye vilkår for utbedring av miljøskader.” De fleste storørretvassdrag i Norge er regulert til kraftformål, og denne typen inngrep er regnet som den mest alvorlige trusselen for storørret i Norge. Bevaring av storørretstammen er forventet å få høy prioritering i vilkårsrevisjonen. Prosjektet ”Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet” tar sikte på å kartlegge forholdene for storørret i Tokkeåi og elvedeltaet i Bandak, samt vurdere mulige tiltak som grunnlag for nye konsesjonsvilkår for Lio kraftverk og tilhørende magasiner. Dette inkluderer å vurdere minstevannføring og avbøtende tiltak i Tokkeåi for å bidra til en levedyktig bestand av storørret. I tillegg er det naturlig å inkludere manøvreringen av Bandak i vurderingene. Resultater: Undersøkelsene i 2010 bestod av 1) Innsamling av ørret til ulike prøvetakinger, 2) Analyser av vekst og tilvekst hos utvalgte ørreter, 3) Analyser av diettvalg hos ørret og 4) Telling av gytegroper i Tokkeåi. Totalt ble det samlet inn 239 ørreter fra deltaområdet og Bandak. Størrelsesfordelingen hos ørret fanget i deltaområdet viste meget lav forekomst av individer over 35 cm. Ørretens vekst karakteriseres som dårlig, og den oppnår en lengde på ca. 30 cm etter 9 år i deltaområdet. For denne gruppen varierte gjennomsnittlig årlig tilvekst mellom 40-48 mm de fire første årene for så å avta ned mot ca 30 mm (og lavere) de neste fem årene. Vekstmønsteret til fire storørreter med kroppslengder fra 63-70 cm fanget i 2010 viste at kroppsstørrelsen hos voksen storørret i Bandak i stor grad er en funksjon av oppnådd alder. De viste i liten grad tegn til vekstomslag som følge av et nisjeskift fra næringssøk i deltaområde/strandnære områder til et mer pelagisk næringssøk etter fiskearter i Bandak. Dette indikerer en gradvis overgang fra invertebrater til fisk i dietten i løpet av livsløpet. Av de 123 undersøkte magene fra ørret fanget i deltaområdet og i nordre del av Bandak ble det funnet innhold i 19 (15,4 %) av magesekkene. Ørret med mageinnhold ble fanget i august (13 stk) og i oktober (6 stk). I august utgjorde stingsild den viktigste byttedyrarten (38,1 % av konsumert volum), mens invertebrater til sammen utgjorde de resterende 69,1 % av konsumert volum. Invertebratene fordelte seg på 30,8 % overflateinsekter, 22,3 % voksne vannkalver, 7,7 % fjærmygglarver, 0,8 % steinfluelarver og 0,4 % zooplankton. I oktober var innslaget av fisk i dietten vesentlig høye-re, og utgjorde 58,4 % av konsumert volum. Artsfordelingen for byttefiskene viste dominans av niøye (25,0 %), mens stingsild og ørret utgjorde en lik andel på 16,7 % for hver av artene. In-vertebrater utgjorde en noe mindre andel med 20,8 % husbyggende vårfluelarver, 16,7 % over-flateinsekter og 4,2 % småmuslinger. Den store høstflommen i Tokkeåi i perioden 6.-16. oktober medførte store vanskeligheter med å kvantifisere antall gytegroper. Til sammen ble det funnet spor av 31 gytegroper fordelt på 7 gytegroper av storørret og minst 24 gytegroper fra småvokst ørret. ørret, storørret, niøye, stingsild, vilkårsrevisjon, økosystem, Bandak, Tokkeåi, Tokke-Vinjevassdraget, Dalen i Telemark | nb_NO |
